Helse Midt-Norge vil

Regional utviklingsplan for spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge
De årlige undersøkelsene fra Folkehelseinstituttet viser at helseforetakene i Midt-Norge har noen av de mest fornøyde pasientene i landet, men at det likevel er rom for forbedring.
 
Helse Midt-Norge kan ikke løse framtidens behov med å jobbe på samme måte som vi gjør i dag. Store endringer vil være nødvendig.

Regional utviklingsplan bygger på strategi 2030. Den viser retningen spesialisthelsetjenesten i MidtNorge må ta for å møte samfunnets samlede behov for helsetjenester. Sammen med kommunene skal vi gjennom digitalisering og standardisering jobbe smartere og mer effektivt, og skape et likeverdig helsetilbud i regionen.

De siste årene har det vært en økning i bruken av spesialisthelsetjenester. Størst økning er det i dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner.

Pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten blir i dag prioritert i henhold til fagspesifikke prioriteringsveiledere utgitt av Helsedirektoratet. I Helse Midt-Norge blir omtrent alle vurdert innen fristen på ca. 10 virkedager.

Helsetjenesten står ovenfor betydelige utfordringer de kommende årene. Alt fra en aldrende befolkning som endrer sykdomsbildet og som øker behovene for helsetjenester, til nye behandlingsmuligheter og teknologiske fremskritt som øker forventninger til nye tilbud. I tillegg tilsier det økonomiske bildet for samfunnet som helhet at helsetjenesten ikke kan regne med at bevilgningene skal øke i samme takt som behovet. Rekruttering er allerede en utfordring, og tilgang på ny arbeidskraft vil være begrenset.

Her kan du lese regional utviklingsplan i sin helhet

Her kan du lese og laste ned en kortversjon av planen

Her kan du lese mer om våre utviklingsplaner

En populasjonsbasert tilnærming

Befolkningens behov er styrende for hvordan vi utvikler oss. Pasienter og pårørende deltar aktivt i beslutninger om egen behandling og utvikling av helsetjenesten.


Helsetjenesten i Midt-Norge må evne å tilby riktig helsehjelp til alle uavhengig av behov. Å ha en populasjonsbasert tilnærming betyr at vi må ha ulik strategisk tilnærming til grupper i befolkningen som har store forskjeller i behov.

For å gjennomføre en populasjonsbasert tilnærming må vi skaffe oss bedre kunnskap om pasientgruppene og deres behov. Digitalisering av helsetjenesten kan gi oss større og bedre tilgang til data om pasienter og behandling. Vi må utvikle modeller for å analysere informasjonen som grunnlag for å utvikle differensierte tilbud, prosesser og forløp.

Helse Midt-Norge vil:

  • Skape pasientenes helsetjeneste gjennom å utvikle et differensiert helsetjenestetilbud for akutte og kroniske tilstander.
  • Fremme samarbeid mellom helseforetak, kommuner og andre relevante partnere gjennom videreutvikling av regionale og lokale arenaer for samhandling.
  • Utvikle målrettede strategier for å håndtere pasienter med fare for forverring av sin sykdom.
  • Bidra til utvikling av effektive tiltak for å forebygge utvikling av sykdom og for å fremme god helse.Etablere tettere samarbeid omkring enkeltpasienter og grupper gjennom arbeid med helhetlige pasientforløp

Helhetlige pasientforløp

Fremragende helsetjenester får vi først om vi evner å planlegge godt, definere hva som er riktig praksis og ta de ansattes behov med i planleggingen. Pasientene forventer at de møter en helhetlig helsetjeneste som kjenner til hva som er gjennomført av behandling tidligere og hva som har vært gitt og samlet inn av informasjon før.

Helse Midt-Norge vil:

  • Styrke kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og sette pasienten i sentrum gjennom å orientere organisasjonen mot helhetlige forløp understøttet av digitalisering.
  • Etablere regionale arenaer for faglig konsensus omkring helhetlige pasientforløp.
  • Skape, utvikle og engasjere oss i arenaer for å utvikle helhetlige pasientforløp sammen med kommunene.
  • Sikre at hele helsetjenesten i regionen tar Helseplattformen i bruk.
  • Skape helhet i helsetjenesten på tvers av geografi, profesjoner og forvaltningsnivå gjennom å utnytte Helseplattformen og øvrig digitalisering som verktøy samt sikre helhet i teknologivalg og informasjon gjennom standardisering.

Pasient- og pårørendeopplæring

Opplæring av pasienter og pårørende er et område i utvikling både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. For å nå målet om pasientens helsetjeneste er det nødvendig at helsepersonell har kompetanse i helsepedagogikk. Dette krever en satsing på videre- og etterutdanning.

Helse Midt-Norge vil:

  • Sørge for at pasient- og pårørendeopplæring er en del av alle pasientforløp.
  • Bidra til å styrke den helsepedagogiske kompetansen blant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og kommunene.
  • Samarbeide med utdanningssektoren om å styrke helsepedagogikk i utdanning av fremtidens helsepersonell og bidra til at pasienter og brukere involveres i utvikling av utdanningene.
  • Styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene, frivillige, kommunene og andre relevante aktører om opplæringstilbud for pasienter og pårørende.
  • Bruke teknologi og data aktivt til å understøtte pasient- og pårørendeopplæring, og utvikle nye metoder for dette.

Pasientmedvirkning og valgfrihet

Pasientenes helsetjeneste medfører at pasientene skal få sterkere innflytelse. I Nasjonal helse- og sykehusplan understrekes det tydelig at pasientenes stemme skal veie tydeligere i fremtidens helsetjeneste.

Helse Midt-Norge vil:

  • Påse at det er god og reell brukermedvirkning på alle nivå i foretaksgruppen.
  • Styrke rollen til brukerutvalgene og sørge for at de involveres som utviklingspartnere på tidlig stadium i prosesser.
  • Legge til rette for samvalg, tydeliggjøre dette i standardiserte pasientforløp og ta i bruk nye muligheter i Helseplattformen.
  • Legge til rette for fritt behandlingsvalg og sørge for å integrere private aktører i pasientforløpene.

Redusere uønsket variasjon

Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse.


Ansatte og organisasjon utvikler og tar i bruk ny kunnskap og teknologi. Kort vei fra kunnskap til forbedret praksis.

Å redusere uønsket variasjon i helsetjenesten er et effektivt virkemiddel som oppfyller flere hensikter: Sikre likeverdige og likt tilgjengelige helsetjenester, kvalitetsforbedring og god ressursutnyttelse. Uønsket variasjon kan være uttrykk for underbehandling, overbehandling eller feilbehandling.

Helse Midt-Norge vil

  • Bidra med faktagrunnlag til fagmiljø og nettverk som grunnlag for endring av praksis.
  • Utvikle fagledernettverkene til å understøtte arbeidet med å redusere uønsket variasjon, standardisering og helhetlige pasientforløp.
  • Benytte medisinske kvalitetsregistre til å følge opp om reduksjon av variasjon har ønsket effekt på kvalitet og pasientsikkerhet.

Forskning

Helse Midt-Norges strategiske mål for forskning er at økt forskningsaktivitet skal forbedre klinisk praksis, og den regionale forskningsstrategien utgjør grunnlaget for hvordan det skal gjennomføres. I tillegg må både nasjonale behov og strategier samt lokale og regionale forutsetninger legges til grunn for arbeidet.

Helse Midt-Norge vil:

  • Videreføre økning i den regionale forskningsinnsatsen i tråd med vedtatt forskningsstrategi.
  • Styrke regionalt og nasjonalt samarbeid både med helseforetak, universiteter, primærhelsetjenesten og andre aktører, og delta i internasjonalt forskningssamarbeid på utvalgte områder.
  • Arbeide for at ny kunnskap raskt vurderes og eventuelt tas i bruk.
  • Styrke eksisterende forskningsinfrastruktur og bidra til videreutvikling, bedre organisering og bedre utnyttelse av infrastruktur.

Innovasjon

Helse Midt-Norge er godt posisjonert for å kunne lykkes med å bruke innovasjon for å skape en fremragende helsetjeneste for framtida.

Helse Midt-Norge vil:

  • Arbeide videre med å styrke innovasjonskulturen i hele foretaksgruppen, med innovasjon som en integrert del av hverdagen.
  • Videreføre opptrapping av innovasjon i tråd med vedtatt strategi.
  • Utnytte innovasjonspotensialet i Helseplattformen og andre eksisterende og nye teknologier.
  • Videreføre og utvikle samarbeid med NTNU, Sintef, andre forskningsmiljøer og næringslivet.
  • Arbeide for mer ekstern finansiering av innovasjonsprosjekter gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og EU.

Digitalisering og ny teknologi

Helse Midt-Norge vil være i front med å ta i bruk ny teknologi for bedre helse. Å utnytte mulighetene i ny teknologi og digitalisering av virksomheten er blant de viktigste virkemidlene for å kunne gjennomføre mer behandling med bedre kvalitet, i en fremtid med større knapphet i personell og ressurser.


Helse Midt-Norge vil:

  • Satse på teknologi og digitalisering for å styrke kvalitet, effektivitet og et likeverdig tilbud i hele regionen.
  • Styrke arbeidet med teknologi og digitalisering gjennom en egen strategi.
  • Utvikle ledernes kunnskap og forståelse av teknologi og evne til å lede i kontinuerlig endring.
  • Arbeide med standardisering av arbeidsprosesser og pasientforløp tilpasset digitale løsninger.
  • Legge til rette for standardisering og optimalisering av medisinsk-teknisk utstyr.
  • Legge til rette for bruk av data til styring, kvalitetsforbedring, beslutningsstøtte og avansert logistikk.
  • Ta i bruk teknologi for bedre pasientmedvirkning og bruke pasientens egne ressurser.
  • Videreutvikle styringssystemer for informasjonssikkerhet, styrke det regionale samarbeidet.

Helseplattformen

Helseplattformen er regionens største satsing på digitalisering, og et felles prosjekt for helsetjenesten i Midt-Norge. Den vil gi helt nye muligheter for å sette pasienten i sentrum og skape effektiv samhandling mellom alle aktørene i helsetjenesten. 

Helse Midt-Norge vil:

  • Prioritere arbeidet med standardisering som er nødvendig for Helseplattformen, og få på plass en organisering som gjør det mulig å fatte tilstrekkelig raske beslutninger for konfigurering av plattformen.
  • Støtte opp under ansatte og ledelse på en slik måte at alle har kompetanse til å ta plattformen i bruk og ser mulighetene til forbedring i egen hverdag.
  • Sikre god samhandling med kommunene og gjøre Helseplattformen til et så godt verktøy at kommuner og fastleger velger å ta den i bruk.
  • Ta i bruk de mulighetene for større involvering fra pasientene som utløses av Helseplattformen.
  • Arbeide målrettet med realisering av gevinster gjennom hele prosessen.

Bemanning og kompetanse

Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell

Ansattes kompetanse er pasientenes trygghet for god kvalitet. Rett kompetanse møter pasientene i hele forløpet. Vi tar vår del av ansvaret for utdanning.

Helse Midt-Norge står foran en betydelig aktivitetsøkning og økning i kompleksitet, derav endret bemanningsbehov i årene fremover. Det samme gjør primærhelsetjenesten som rekrutterer fra samme befolkningsgrunnlag som spesialisthelsetjenesten.

Helse Midt-Norge vil:

  • At ledelse som fag må styrkes og kompetansekrav struktureres, formaliseres og brukes til å øke lederes og ledergruppers kompetanse.
  • Ha fokus på evnen til å lede og motivere medarbeidere i endring.
  • Styrke prosessene for rekruttering, utvikling, utdanning og støtte av ledere.
  • Styrke kompetanseutvikling for ledere på de områdene organisasjonen har behov for.
  • Sørge for effektive administrative støttesystemer og god stabsstøtte som forenkler lederes hverdag og frigjør tid til personalledelse.
  • Ta mer hensyn til et hensiktsmessig kontrollspenn for ledere ved organisering av virksomheten.
  • Sørge for effektive ledergrupper som evner å skape merverdi for organisasjonen, enheten og den enkelte.

Utdanning

Helse Midt-Norge vil:

  • Ta strategisk og operativt ansvar for etter- og videreutdanning.
  • Styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjonene og kommunene for å få innhold og kapasitet i helse- og sosialfaglige utdanninger i tråd med hele helsetjenestens behov.
  • Arbeide for styrking av teknologi og helsepedagogikk i helseutdanningene.
  • Legge til rette for livslang læring og videreutdanning for helsepersonell
  • Utnytte potensialet i alle yrkesgrupper, inkludert lærlinger og fagutdannet personell fra videregående skole og fagskole.
  • Sikre at utdanningen av nye LIS-leger skjer i tråd med pasientenes og tjenestens behov.

Virksomhetsutvikling og oppgavefordeling

Vi er gode lagspillere.


Vi tenker helhet og samhandling. Laget består av alle aktører som bidrar i helsetjenesten. Vi spiller hverandre gode og utnytter hverandres fortrinn.

Helse Midt-Norge vil:

  • Bidra til oppgavefordeling innad i helseforetakene som sikrer at hvert foretak fremstår som én samlet enhet organisert i forpliktende faglige nettverk. Dublering av funksjoner i hvert helseforetak bør i størst mulig grad unngås.
  • Styrke oppgavefordeling mellom helseforetakene, blant annet gjennom regionale pasientforløp og sterke fagledernettverk. Kapasitet ved de største sykehusene må frigjøres gjennom overføring av oppgaver til de mindre.
  • Avklare hensiktsmessig organisering av funksjoner på tvers av helseforetakene. I den første fireårsperioden skal bildediagnostikk, laboratoriemedisin og patologi vurderes.
  • Sikre kvalitet og hente gevinster i logistikk- og innkjøpsfunksjonene gjennom standardisering av innkjøp og ny forsyningsstruktur.

Vurdere hensiktsmessig organisering av administrative støttefunksjoner i foretaksgruppen.

Utviklingsplaner

Samarbeid om folkehelse, forebygging og rehabilitering

Å forebygge sykdom fremmer livskvalitet for befolkningen. Utfordringene helsetjenesten står overfor krever også at vi demper veksten i behov for helsetjenester.

Helse Midt-Norge vil:

  • Bidra til at folkehelseperspektivet og forebyggende tiltak får større plass i helsetjenesten og dermed bidra til å dempe veksten i behov.

Private aktører i spesialisthelsetjenesten

Helse Midt-Norge vil:

  • Utnytte kapasiteten hos private tilbydere for å minimere ventetider.
  • Sørge for at private leverandører inngår i et helhetlig tilbud til pasientene gjennom å:
  • Styrke inkluderingen av helseforetak, fagmiljø og kommuner i prosesser rundt nye avtaler.
  • Kontraktfeste forpliktelse til helhetlige og standardiserte pasientforløp.
  • Vurdere å samle henvisningsvurdering.
  • Vurdere hvorvidt kontrakter med private sykehus bør innrettes på en annen måte.
  • Sørge for at det inngås gode samarbeidsavtaler og sikre bedre kontrakts- og avtaleoppfølging.
  • Styrke samhandling og avklare fremtidig kommunalt ansvar for tjenester innen rehabilitering, rus og psykisk helsevern.

Prioriteringer innenfor utvalgte fagområder

Psykiatri og rusbehandling

Psykisk helsevern og Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB) er prioriterte områder for Helse Midt-Norge. Det er et viktig nasjonalt mål at vi skal ha høyere vekst på disse fagområdene enn i somatikken. Det har vært utfordrende å øke aktiviteten tilstrekkelig mye, og det regionale helseforetaket vil bidra til sterkere regionalt samarbeid for å styrke området.

Helse Midt-Norge vil:

  • Prioritere Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
  • Styrke det regionale samarbeidet for å øke aktiviteten i tråd med nasjonale mål.
  • Implementere nasjonale pakkeforløp og utvikle standardiserte pasientforløp.
  • Stimulere til forskning, innovasjon og fagutvikling, med særlig vekt på forskning innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
  • Bidra til mer utprøving av e-helseløsninger.
  • Legge til rette for bedret samhandling med kommunene.

Prehospitale tjenester 

Helse Midt-Norge vil:

  • Sikre tilstrekkelig kompetanse i hele ambulansetjenesten.
  • Arbeide videre med utprøving av alternative transportløsninger.
  • Styrke samhandlingen med kommunene om kapasitet og samarbeidsformer i de prehospitale tjenestene.
  • Vurdere inndelingen av AMK-områdene ved behov.

Kirurgisk akuttberedskap

Helse Midt-Norge vil:

  • Bygge på konklusjonene som ligger i helseforetakenes planer

Legemidler

Helse Midt Norge vil:

  • Utarbeide en strategi for riktig og kostnadseffektiv legemiddelbruk, inklusive bruk av farmasøytisk kompetanse i pasientforløpene.

  • Legge til rette for automatisering og digitalisering av tjenester som omfatter legemidler.

  • Legge til rette for produksjon, distribusjon og riktig bruk av persontilpasset medisin.

  • Styrke samhandling med kommunene for å sikre riktig legemiddelbruk.

  • Legemidler

Økonomisk bærekraft

Helse Midt-Norge vil:

  • Følge opp at foretakene tidlig i perioden etablerer nødvendig økonomisk handlingsrom gjennom styrking av resultat og egen finansieringsevne.

  • Følge opp at helseforetakene styrer og prioritere investeringene innenfor tilgjengelig likviditet i langtidsbudsjettet. Dersom resultatet endrer seg negativt må det gjøres nødvendige tilpasninger i drift eller investeringsplanen.

  • Følge opp at helseforetakenes aktivitetsbudsjetter for 2019 og senere år skal oppfylle kravet om høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn innen somatikk.

Utvikling av bygningsmassen i Helse Midt-Norge

Helse Midt-Norge vil:

  • Sørge for at bygningsmassen blir godt tilpasset helsetjenestens behov, og slik at lite hensiktsmessig bygningsmasse enten oppgraderes eller avhendes.

  • Redusere bygningsmassen ned mot 650 000 kvm på lengre sikt.

  • Styrke vedlikeholdet til et nivå hvor vektet teknisk tilstandsgrad opprettholdes, og på lang sikt bedres.

  • Påse at alle byggeprosjekt gjennomføres innenfor en bærekraftig investeringsramme i langtidsbudsjettene til det enkelte helseforetak.

Finansiering av spesialisthelsetjeneste

Spesialisthelsetjenesten er i dag finansiert gjennom en kombinasjon av basisbevilgning, aktivitetsbasert og kvalitetsbasert finansiering. Dette skal bidra til likeverdige helsetjenester, stimulere til kostnadseffektivitet og til økt kvalitet.

Helse Midt-Norge vil:

  • At forløpsorientering i den aktivitetsbaserte finansieringen styrkes.
  • At aktiviteter i det prehospitale leddet som erstatter sykehustjenester blir en del av den aktivitetsbaserte finansieringen.

At det tilrettelegges for nasjonale piloter med utprøving av finansiering av helsetjenester på tvers av forvaltningsnivåene.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.