Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Regional utviklingsplan
Regional utviklingsplan er Helse Midt-Norges overordnede strategi. Den setter retningen for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i vår region og peker på ønsket utvikling på kort og lang sikt.
Arbeidet med å revidere Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge 2040 er i gang.
Utfordringsbildet og mål i dagens plan gir fortsatt et godt utgangspunkt. Flere av de trender og drivere som er omtalt i dagens utviklingsplaner er fremdeles viktige, men andre forhold har endret seg.
En mer ustabil sikkerhetspolitisk situasjon, utvikling i det digitale trusselbildet og økonomisk ustabilitet kan nevnes som eksempler. Økt digitalisering med en rask fremvekst av KI og et uttrykt behov for større samhandling må også vektlegges ved revidering av planene.
Skape likeverdige, tilgjengelige og sammenhengende helsetjenester med høy kvalitet
Utdanne, rekruttere, utvikle og beholde personell med riktig kompetanse
Legge til rette for pasient- og brukerinvolvering i tjenestene
Utvikle kunnskap for bedre helsetjeneste og god pasientbehandling
Styrke beredskap og evnen til å håndtere kriser
Bruke de samlede ressursene på en effektiv og bærekraftig måte
Øverste strategiske dokument
Regional utviklingsplan er foretaksgruppens øverste strategiske dokument, og skal understøttes av et mer detaljert planverk på ulike fagområder. Helseforetakenes utviklingsplaner må ses som del av de regionale helseforetakenes samlede planansvar. Som regionens øverste strategiske dokument må regional utviklingsplan i større grad dekke overordnede strategiske og langsiktige mål og føringer.
I arbeidet med utviklingsplanen valgte Helse Midt-Norge ut fem hovedsatsinger. Les mer om disse nedenfor.
Digitalisering er et virkemiddel som er en vesentlig forutsetning for mange av de andre satsingene i den regionale utviklingsplanen. Helse Midt-Norge har etter hvert gjennomført en rekke store IKT-investeringer, og vil i den kommende perioden måtte jobbe aktivt med å utnytte potensialet som ligger i disse til å endre måten vi jobber på
slik at vi kan styrke kvalitet og pasientsikkerhet, utføre oppgaver mer effektivt og skape bedre helhet og sammenheng.
En styrking av regionens omstillingsevne er avgjørende for å lykkes med dette, noe som blant annet innebærer satsing på kompetanse, styring og ledelse, data og analyse, automatisering og gevinstrealisering.
Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
Ta i bruk og videreutvikle Helseplattformen for å oppnå vedtatte gevinstmål
Utvikle og tilby flere digitale helsetjenester som legger til rette for mer utadrette virksomhet og aktiv pasientmedvirkning
Utvikle nye tjenestemodeller og behandlingsmåter for å tilby helsetjeneste i eller nær hjemmet i samarbeid med kommunehelsetjenesten
Styrke satsingen på kunstig intelligens, maskinlæring og robotisering
Satse på utvikling av lederes evne til å lede endringsprosesser og utnytte digitale muligheter
Å skape en fremragende helsetjeneste innebærer at vi må jobbe for at all vår virksomhet skal bygge på beste kunnskapsbaserte praksis. Dette krever satsing på oppdatert kunnskap gjennom forskning og virksomhetsdata, og aktiv bruk av kunnskap og data i styring og forbedringsarbeid. Vi vil satse på å bygge opp, understøtte, lede og aktivt utnytte strukturer for regionalt samarbeid på området.
Digitalisering legger til rette for at virksomheten i hele foretaksgruppen tilpasses beste praksis, men forutsetter at vi i større grad standardiserer utstyr og måten å jobbe på. Styrking av regionale fagledernettverk er et viktig grep for å bedre samhandlingen mellom helseforetakene og bidra til at fagmiljøene i regionen samler seg om beste kunnskapsbaserte praksis, for eksempel i form av felles prosedyrer eller regionale forløp.
Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
Styrke fagledernettverkene som en viktig arena for fagutvikling, standardisering og samling om beste praksis
Etablere standardiserte og helhetlige pasientforløp på flere områder, og bruke Helseplattformen til å implementere disse
Øke graden av standardisering i anskaffelser og bruk av IKT-løsninger, medisinsk-teknisk utstyr og forbruksmateriell
Utfordringsbildet tilsier at vi må se etter alle muligheter til å kunne forbedre tilbudet uten økt ressursinnsats, og frigjøre ressurser til å understøtte pasientbehandlingen. Vi har gjort store investeringer i IKT-løsninger i regionen som gjør oss i stand til å samarbeide mye tettere, enten ved å utføre tjenester fra et annet sted i regionen, eller jobbe sammen i virtuelle nettverk. Vi tror det er betydelig potensial i å hente gevinster fra disse mulighetene.
Etablering av et felles logistikksenter og beredskapslager for Helse Midt-Norge er besluttet, og vil tas i bruk i 2022. Vi er i gang med å vurdere hvordan vi kan skape sømløse administrative funksjoner innen lønn og regnskap. Vi bør videre vurdere om det også er andre administrative områder som er aktuelle. Innenfor kliniske støttetjenester har vi satt i gang med å evaluere felles klinikk for bildediagnostikk i Trøndelag. I forlengelsen av dette bør vi vurdere om det er et potensial for gevinster i effektivitet eller bedre kvalitet ved å tilpasse organiseringen også i andre
medisinske støttetjenester. Laboratorievirksomheten, AMK-sentralene og behandlingshjelpemidler kan være aktuelle områder å vurdere.
Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
Etablere sømløse administrative fellestjenester i regionen som gir bedre og mer fremtidsrettede tjenester og bedre effektivitet
Understøtte etablering av kliniske støttetjenester på tvers av foretakene
Hente gevinster av felles logistikksenter
Tilgang på kompetent helsepersonell vil sannsynligvis være den aller største utfordringen regionen står overfor i arbeidet med å levere fremragende helsetjenester. Vi må sørge for at det utdannes nok helsepersonell til å dekke behovene, og sørge for at sammensetningen av personell er hensiktsmessig. De ansatte vi har må også oppleve
at arbeidsplassen er hensiktsmessig organisert slik at de får benyttet sin kompetanse, har mulighetene til å utvikle denne videre gjennom livet, og trives på jobb.
Vi må bli bedre til å utnytte den kompetansen vi har fullt ut gjennom å styrke en kultur der ansatte har heltidsstillinger, og utnytte sammenhengene mellom å være en god utdanningsinstitusjon, en attraktiv arbeidsplass og å rekruttere godt. En mer strategisk og planmessig tilnærming til hva vi trenger av kompetanse og hvordan vi utvikler eller skaffer den er nødvendig for å realisere dette.
Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
Styrke arbeidet med strategisk kompetanseplanlegging
Satse mer på tilrettelegging for bruk av kompetanse, ved styrking av heltidskultur
og bedre oppgavedeling
Følge opp utvikling og implementering av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene (Rethos) i samarbeid med utdanningsinstitusjonene i regionen
Utvikle samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, spesialisthelsetjenesten og kommunene om kompetansebehov, utdanningskapasitet og tilgang på praksisplasser
Alle pasienter og pårørende skal oppleve en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet uansett hvor de bor. Dette innebærer at vi må videreutvikle og styrke samarbeidet med alle parter som bidrar til disse tjenestene. I helsefellesskapene skal samarbeidet videreutvikles til at sykehus og kommuner blir partnere som sammen gir et helhetlig tilbud til befolkningen. Det regionale helseforetaket skal bidra til gode rammebetingelser,sørge for oppfølging av nasjonale målsetninger og bidra til å redusere uønsket variasjon gjennom god koordinering.
Vi skal også se på hvordan vi fordeler oppgaver innad i regionen, og bidra til å overføre oppgaver fra større til mindre sykehus, slik at vi kan sikre et likeverdig helsetilbud i hele regionen.
Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
Videreutvikle tilbudet til prioriterte pasientgrupper gjennom helsefellesskapene, blant annet ved å utnytte muligheten i Helseplattformen til å skape mer helhetlige og koordinerte tilbud
Følge opp og legge til rette for gjennomføring av handlingsplanene i helsefellesskapene i regionen
Bidra til oppgavefordeling mellom helseforetakene ved hjelp av sterke fagledernettverk og regionale pasientforløp, med fokus på å overføre oppgaver fra større til mindre sykehus.
