Utviklingsplan

Vi planlegger framtida nå


En utviklingsplan skal peke på ønsket utviklingsretning for sykehusene, etter nasjonale og regionale føringer. Hvilken retning må vi ta for å møte samfunnets samlede behov for helsetjenester i framtida? Hvordan skaper vi pasientens helsetjeneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer, riktige bygg og utstyr?


Regional utviklingsplan 2023-2026

Regional utviklingsplan 2023-2026.pdf​

Fem hovedhovedsatsinger​

​Helse Midt-Norge har valgt ut fem hovedsatsinger i den kommende fireårsperioden.

Disse fem hovedsatsingene vil bli fulgt opp med tydelige mål, og fremdriften vil bli jevnlig rapportert til styret. Her kan du lese om de fem hovedsatsningene.


Filmer om Regional utviklingsplan

Leder i Regionalt Brukerutvalg, Snorre Ness, og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Stig A. Slørdahl møttes før jul for å diskutere de fem hovedsatsinger og hvilken betydningen det vil ha for pasienten. Her er fem filmer, en film for hvert av de fem temaene.​​

​Introduksjon

​Hvilken retning må vi ta for å møte samfunnets samlede behov for helsetjenester i framtida?
 

Digitalisering for bedre tjenester og pasientmedvirkning

Hvordan skal digitalisering gi bedre helsetjenester og sikre mer pasientmedvirkning?
 

Digitalisering for bedre tjenester og pasientmedvirkning

Digitalisering er et virkemiddel som er en vesentlig forutsetning for mange av de andre satsingene i den regionale utviklingsplanen. Helse Midt-Norge har etter hvert gjennomført en rekke store IKT-investeringer, og vil i den kommende perioden måtte jobbe aktivt med å utnytte potensialet som ligger i disse til å endre måten vi jobber på
slik at vi kan styrke kvalitet og pasientsikkerhet, utføre oppgaver mer effektivt og skape bedre helhet og sammenheng.
En styrking av regionens omstillingsevne er avgjørende for å lykkes med dette, noe som blant annet innebærer satsing på kompetanse, styring og ledelse, data og analyse, automatisering og gevinstrealisering.​

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
  • Ta i bruk og videreutvikle Helseplattformen for å oppnå vedtatte gevinstmål​
  • Utvikle og tilby flere digitale helsetjenester som legger til rette for mer utadrette virksomhet og aktiv pasientmedvirkning 
  • Utvikle nye tjenestemodeller og behandlingsmåter for å tilby helsetjeneste i eller nær hjemmet i samarbeid med kommunehelsetjenesten 
  • Styrke satsingen på kunstig intelligens, maskinlæring og robotisering 
  • Satse på utvikling av lederes evne til å lede endringsprosesser og utnytte digitale muligheter 

Samling om beste praksis

Hvordan skal regionale fellesløsninger gi bedre helsetjenester for pasientene i Midt-Norge?
 

Samling om beste praksis

Å skape en fremragende helsetjeneste innebærer at vi må jobbe for at all vår virksomhet skal bygge på beste kunnskapsbaserte
praksis. Dette krever satsing på oppdatert kunnskap gjennom forskning og virksomhetsdata, og aktiv bruk av kunnskap og data i styring og forbedringsarbeid. Vi vil satse på å bygge opp, understøtte, lede og aktivt utnytte strukturer for regionalt samarbeid på området.

Digitalisering legger til rette for at virksomheten i hele foretaksgruppen tilpasses beste praksis, men forutsetter at vi i større grad standardiserer utstyr og måten å jobbe på. Styrking av regionale fagledernettverk er et viktig grep for å bedre samhandlingen mellom helseforetakene og bidra til at fagmiljøene i regionen samler seg om beste kunnskapsbaserte praksis, for eksempel i form av felles prosedyrer eller regionale forløp.

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
  • Styrke fagledernettverkene som en viktig arena for fagutvikling, standardisering og samling om beste praksis 
  • Etablere standardiserte og helhetlige pasientforløp på flere områder, og bruke Helseplattformen til å implementere disse 
  • Øke graden av standardisering i anskaffelser og bruk av IKT-løsninger, medisinsk-teknisk utstyr og forbruksmateriell


Regionale fellesløsninger

Hvordan skal regionale fellesløsninger gi bedre helsetjenester for pasientene i Midt-Norge?
 

Regionale fellesløsninger

Utfordringsbildet tilsier at vi må se etter alle muligheter til å kunne forbedre tilbudet uten økt ressursinnsats, og frigjøre ressurser til å understøtte pasientbehandlingen. Vi har gjort store investeringer i IKT-løsninger i regionen som gjør oss i stand til å samarbeide mye tettere, enten ved å utføre tjenester fra et annet sted i regionen, eller jobbe sammen i virtuelle nettverk. Vi tror det er betydelig potensial i å hente gevinster fra disse mulighetene.

Etablering av et felles logistikksenter og beredskapslager for Helse Midt-Norge er besluttet, og vil tas i bruk i 2022. Vi er i gang med å vurdere hvordan vi kan skape sømløse administrative funksjoner innen lønn og regnskap. Vi bør videre vurdere om det også er andre administrative områder som er aktuelle. Innenfor kliniske støttetjenester har vi satt i gang med å evaluere felles klinikk for bildediagnostikk i Trøndelag. I forlengelsen av dette bør vi vurdere om det er et potensial for gevinster i effektivitet eller bedre kvalitet ved å tilpasse organiseringen også i andre
medisinske støttetjenester. Laboratorievirksomheten, AMK-sentralene og behandlingshjelpemidler kan være aktuelle områder å vurdere.​

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
  • Etablere sømløse administrative fellestjenester i regionen som gir bedre og mer fremtidsrettede tjenester og bedre effektivitet
  • Understøtte etablering av kliniske støttetjenester på tvers av foretakene
  • Hente gevinster av felles logistikksenter​

Bærekraft i personell og kompetanse

Hvordan skal vi sikre tilstrekkelig med personell og kompetanse i helsetjenesten framover? 
 

Bærekraft i personell og kompetanse

Tilgang på kompetent helsepersonell vil sannsynligvis være den aller største utfordringen regionen står overfor i arbeidet med å levere fremragende helsetjenester. Vi må sørge for at det utdannes nok helsepersonell til å dekke  behovene, og sørge for at sammensetningen av personell er hensiktsmessig. De ansatte vi har må også oppleve
at arbeidsplassen er hensiktsmessig organisert slik at de får benyttet sin kompetanse, har mulighetene til å utvikle denne videre gjennom livet, og trives på jobb.
Vi må bli bedre til å utnytte den kompetansen vi har fullt ut gjennom å styrke en kultur der ansatte har heltidsstillinger, og utnytte sammenhengene mellom å være en god utdanningsinstitusjon, en attraktiv arbeidsplass og å rekruttere godt. En mer strategisk og planmessig tilnærming til hva vi trenger av kompetanse og hvordan vi utvikler eller skaffer den er nødvendig for å realisere dette.​

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
  • Styrke arbeidet med strategisk kompetanseplanlegging
  • Satse mer på tilrettelegging for bruk av kompetanse, ved styrking av heltidskultur
  • og bedre oppgavedeling
  • Følge opp utvikling og implementering av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene (Rethos) i samarbeid med utdanningsinstitusjonene i regionen
  • Utvikle samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, spesialisthelsetjenesten og kommunene om kompetansebehov, utdanningskapasitet og tilgang på praksisplasser

Sterkere samhandling

Hvordan skal sterkere samhandling gi bedre helsetjenester til pasientene i Midt-Norge?

Alle pasienter og pårørende skal oppleve en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet uansett hvor de bor. Dette innebærer at vi må videreutvikle og styrke samarbeidet med alle parter som bidrar til disse tjenestene. I helsefellesskapene skal samarbeidet videreutvikles til at sykehus og kommuner blir partnere som sammen gir et helhetlig tilbud til befolkningen. Det regionale helseforetaket skal bidra til gode rammebetingelser,sørge for oppfølging av nasjonale målsetninger og bidra til å redusere uønsket variasjon gjennom god koordinering.
Vi skal også se på hvordan vi fordeler oppgaver innad i regionen, og bidra til å overføre oppgaver fra større til mindre sykehus, slik at vi kan sikre et likeverdig helsetilbud i hele regionen.
Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:
  • Videreutvikle tilbudet til prioriterte pasientgrupper gjennom helsefellesskapene, blant annet ved å utnytte muligheten i Helseplattformen til å skape mer helhetlige og koordinerte tilbud
  • Følge opp og legge til rette for gjennomføring av handlingsplanene i helsefellesskapene i regionen
  • Bidra til oppgavefordeling mellom helseforetakene ved hjelp av sterke fagledernettverk og regionale pasientforløp, med fokus på å overføre oppgaver fra større til mindre sykehus.

 

Styrebehandling og vedtak

Regional utviklingsplan ble vedtatt av styret i Helse Midt Norge RHF 15.desember 2022.

Her finner du vedtaket​

Regional utviklingsplan 2023-2026.pdf

Les også Regional utviklingsplan vedtatt

​Høring​

​​Utkastet til regional utviklingsplan for Helse Midt Norge RHF har vært ute på høring. Høringsrunden er ​avsluttet 1.november.


pdf
HEMN_utviklingsplan_Regional_22_9SEPT.pdf
Framskriving



​Hvordan jobber vi med utviklingsplan?

Alle regionale helseforetak og helseforetak som driver med pasientbehandling skal ha utviklingsplaner. Det er etablert en regional prosjektorganisasjon for samordning av planarbeidet, med administrerende direktørsom prosjekteier. Selve utarbeidelsen av utviklingsplanene er en del av de regionale helseforetakenes samlede planansvar.

De regionale helseforetakene skal i henhold til spesialisthelsetjenestelovens § 2-1a sørge for at personer med bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Ansvaret innebærer bl.a. en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.

Utviklingsplanene i helseforetakene skal avspeile de regionale helseforetakenes samlede ansvar for spesialisthelsetjenester i regionen, inkludert private helsetjenesteleverandører og forholdet til primærhelsetjenesten, og understøtte «sørge for»-ansvaret. Arbeidet med utviklingsplanene i helseforetakene må ta utgangspunkt i de regionale helseforetakenes lovpålagte ansvar, nasjonale og regionale føringer og understøtte en tjenesteutvikling i regionene i tråd med framtidig behov for helsetjenester, god kvalitet og effektiv utnyttelse av samlede ressurser.

Arbeidet med utviklingsplaner skal bygge på målbilder med basis i Nasjonal helse og sykehusplan, strategi 2030 og regjeringens perspektivmelding. Framskrivinger skal bygge på nasjonal modell, og brukes som grunnlag for diskusjon om veivalg innenfor bærekraftige rammer.

Helseforetakene skal legge frem utviklingsplaner for 2023-2026 for foretaksmøte innen utgangen av februar 2022.

Prosjektplan

I prosjektplanen er det beskrevet målene og rammene for regional koordinering av arbeidet med utviklingsplaner 2023-2026.

Prosjektplan Utviklingsplaner 2023-2026.docx

Målgruppen for dokumentet er prosjektleder, prosjekteier, styringsgruppe, deltakere i prosjektet og andre som er berørt av prosjektet. Dokumentet kan anses som arbeidskontrakten mellom prosjektleder og prosjekteier/styringsgruppe.

Føringer for arbeidet med ny utviklingsplan

Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023

Nasjonal helse- og sykehusplan og oppdragsdokument/foretaksmøteprotokoller gir føringer for arbeidet med utviklingsplanen.

Områder som særskilt må vurderes i utviklingsplanene:

  • Prioritere utvikling av tjenester til pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette arbeidet skal være basert på felles planlegging og utvikling i helsefellesskapene. Barn og unge, voksne med alvorlige psykiske lidelser og rusproblem, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser skal prioriteres i dette arbeidet (se også nedenfor under helsefellesskap og utviklingsplaner)
  • Avklare kapasitetsbehov og organisering av psykiske helsevern
  • Gjennomgå akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus sammen med kommunene
  • Gjennomgå organisering, ledelse og kompetanse i akuttmottakene
  • Sette egne mål i utviklingsplanene for å flytte spesialisthelsetjenester hjem til pasientene ved hjelp av teknologi
  • Lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Det skal legges til rette for livslang læring og en heltidskultur. Sykepleiere og helsefagarbeidere skal ha prioritet i dette planarbeidet

Tiltak for få mer helse ut av ressursene:

  • Være i tråd med overordnede prioriteringer
  • Redusere uønsket variasjon
  • Yte tjenester mer effektivt
  • Redusere pasientskader

Involvering

Helsefellesskapene og utviklingsplaner

Helsefellesskapene skal bidra til at helseforetak og kommuner sammen planlegger og utvikler mer sammenhengende, helhetlige og bærekraftig helse- og omsorgstjenester for pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Både utviklingsplanene og den kommunale planleggingen må avspeile forventninger til gjensidig, felles planlegging innen aktuelle områder. Det gjelder særlig utvikling av helhetlige, koordinerte tjenester til:

  • Barn og unge
  • Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer
  • Skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser

Helseforetakene og kommunene har også felles ansvar for forebygging, og utviklingsplanen bør omtale helseforetakenes bidrag til det felles ansvaret for å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade. Dette ansvaret bør gjenspeiles i de kommunale planene, for å sikre at helheten ivaretas i tråd med nasjonale føringer.

Dialog og rammer for planarbeidet

Arbeidet med utviklingsplan starter med en forberedende fase der man har en formalisert avklaring med det regionale helseforetaket knyttet til premisser og føringer for utviklingsplanen. Videre skal det være dialog med det regionale helseforetaket underveis i prosessen. Styret i det regionale helseforetaket kan legge overordnede føringer for utviklingsplanene.

Helseforetakene og kommunene skal samarbeide i helsefellesskapene om en felles strategi for helsetjenesten, som skal munne ut i en utviklingsplan for helseforetakene og føringer for aktuelle kommunedelplaner. Risiko- og mulighetsanalyse gjøres sammen med dem som endringene involverer og analysen skal dekke både foretakets og kommunenes perspektiv. Det skal videre være en høringsprosess før endelig behandling i helseforetaket. Utviklingsplanen vedtas av helseforetakets styre og legges frem for det regionale helseforetaket

Veileder

I januar 2016 ga helse- og omsorgsdepartementet i oppdrag til de fire regionale helseforetakene, å utarbeide en veileder for arbeidet med utviklingsplaner. På bakgrunn av dette har styret i Helse Midt-Norge RHF vedtatt en veileder som benyttes i arbeidet med utviklingsplaner.

Veileder for utviklingsplaner

Regional samordning og organisering

Organisering av arbeidet

Det er etableret delprosjekter for hvert av temaområdene. Hvert delprosjekt vil bestå av en regional prosjektleder fra HMN RHF og prosjektdeltakere fra hvert HF. Det er også etablerten arbeidsgruppe for kommunikasjon.Som det fremgår av figuren nedenfor er arbeidet med utviklingsplaner tredelt, Utviklingsplan HF, Regional utviklingsplan og et regionalt koordineringsprosjekt. Arbeidet med Utviklingsplan HF og Regional utviklingsplan skjer i linjeorganisasjonene og de rapporter til sin AD og sitt styre. Koordineringsprosjekt rapporter til styringsgruppen og utøver koordineringen i prosjektgruppen hvor desom leder arbeider med utviklingsplanene er representert.

Organisering av arbeidet

Organisering av arbeidet

Prosjektgruppe:

Prosjektgruppenhar det operative ansvaret for å sikre samordning av utviklingsplanarbeidet i regionen, sikre en koordinert fremdrift og følge opp arbeidet innenfor temaområdene. Prosjektgruppen legger prosjektets leveranser frem til styringsgruppen for godkjenning.

  • Sverre B. Midthjell, Helse Midt-Norge RHF
  • Olav Bremnes, Helse Nord-Trøndelag HF
  • Tom Christian Martinsen, St. Olavs hospital HF
  • Hege Hegle, Helse Møre og Romsdal HF
  • Lars Henrik Hegrenæs, Helse Midt-Norge RHF


Styringsgruppe:

Styringsgruppa har det overordene ansvaret for arbeidet med utviklingsplaner og er satt sammen av administrerende direktører i helseforetakene i tillegg til representanter fra konserntillitsvalgte, konsernverneombud og regionaltbrukerutvalg.

  • Stig A. Slørdahl, adm. direktør Helse Midt-Norge RHF – leder
  • Tor Åm, adm. direktør Helse Nord-Trøndelag HF
  • Grethe Aasved, adm. direktør St. Olavs hospital HF
  • Øyvind Bakke, adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF
  • Nils Kvernmo, eierdirektør Helse Midt-Norge RHF
  • Lindy Jarosch-Von Schweder, konserntillitsvalgt
  • Bjarte Jensen, konsernverneombud
  • Snorre Ness, representant Regionalt brukerutvalg
  • Bjørnar Lien, representant Regionalt brukerutvalg

Tema for regional samordning

Utviklingsplanen skal beskrive dagens situasjon, utfordringer og muligheter som virksomheten står overfor. Basert på analyse og vurdering av utfordringer og muligheter velges utviklingsretning for virksomheten, sentrale strategiske valg og prioriterte tiltak. Planene skal bygge på og ta utgangspunkt i felles metodikk for framskrivning, med nødvendig tilpasning til lokale forhold.

​Fremtidsnotater temaområder


Delprosjektgrupper:
​​Tema
​HMN
​HNT
​STO
​HMR
​Framskrivninger
​Linda Midttun
Rolf Tørring
​Hilde Aareskjold
​Trine Sperre
​Kvalitet og pasientsikkerhet
​Ragnhild Johansen
​Hilde Fossland
​Helge Hårstad
​Vidar Haagerup
​Samhandling og helsefellsskap
​Daniel Haga
Olav Bremnes​​Hans Olav Siljehaug
​Lena Waage
​Utdanning og kompetanse
​Ruben Angell
​Kari Hynne Skjærpe
​Guro Karlsholm
​Guro Berge
​Teknologi og digitalisering
​Per Olav Skjesol
​Erik Jørgensson
​Knut Jørgen Rotabakk
​Odd Arne Maridal
​Forskning og innovasjon
​Siv Mørkved
​Hege Selnes Haugdahl/Åsmund Bang
​Johan Skomsvoll
​Dag Arne Hoff/
Christer Jensen
​Beredskap
​Ole Magnus Nyheim
​Per Martin Øfsti
​Erlend Vanvik
​Hans Olav Ose
​Kommunikasjon
​Mari Kleppan
​Berig Indgul
​Marit Kvikne
​Hege Hegle

Hvordan kan jeg gi innspill? 

Send en mail til postmottaket for innspill. Merk innspillet med utviklingsplan.

Helse Møre og Romsdal HF: Postmottak_MR@helse-mr.no

St. Olavs hospital HF: utviklingsplan@stolav.no.

Helse Nord-Trøndelag HF: postmottak@hnt.no

Helse Midt-Norge RHF: postmottak@helse-midt.no


Offentlig høring

Utkastet til regional utviklingsplan for Helse Midt Norge RHF er nå ute på høring frem til 1.november 2022

pdf
Høringsutkast.pdf

pdf
Høringsbrev.pdf

pdf
Høringsinstanser.pdf


St. Olavs hospital HF

Utviklingsplanen har vært på flere høringsrunder og ble vedtatt i styremøtet 16. juni 2022. Last ned PDF:

PDF
Utviklingsplan 2023-2026, St. Olavs hospital HF.pdf

Se utkast, høringsinstanser og høringsbrev her:

Helse Nord-Trøndelag HF

Helse Møre og Romsdal HF

Regional utviklingsplan 2019-2022

Utviklingsplanen rulleres hvert 4. år og her finner du utviklingsplanen som gjelder frem til 01.01.2022

Regional utviklingsplan 2019-2022

For å møte framtidas utfordringer skal alle helseforetak ha utviklingsplaner. Planene peker på ønsket utviklingsretning for sykehusene, etter nasjonale og regionale føringer. Vi iHelse Midt-Norge RHF har utarbeidet en samlet plan for vår region.

Vår regionale utviklingsplan viser retningen spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge må ta for å møte samfunnets samlede behov for helsetjenester. Sammen med kommunene skal vi gjennom digitalisering og standardisering jobbe smartere og mer effektivt, og skape et likeverdig helsetilbud i regionen.

Formålet er å skape pasientens helsetjeneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktige bygg og utstyr.

Les regional utviklingsplan i sin helhet

Les eller last ned en kortversjon av planen

Eller les en punktvis oppsummering av regional utviklingsplan

De viktigste virkemidlene i regional utviklingsplan

Digitalisering

Gir nye muligheter til å løse store oppgaver på en effektiv måte, for å kunne hente gevinster i form av kvalitet og effektivitet. Helseplattformen er hovedsatsingen.

Standardisering:

Vi standardiserer for å styrke kvaliteten, redusere uønsket variasjon, skape et likeverdig helsetilbud, sikre effektiv ressursbruk – og for å lykkes med digitaliseringen.

Virksomhetsutvikling:

Utvikling av virksomheten skal sørge for at hvert enkelt helseforetak fremstår som en samlet enhet på tvers av geografi.

Samarbeid og fellesløsninger

Vi skal utnytte muligheter til å skape regionale fellesløsninger der dette kan styrke kvalitet og effektivitet, blant annet innen bildediagnostikk, laboratorievirksomhet og patologi.

Strategi 2030

Regional utviklingsplan bygger på Strategi 2030. Strategien gir føringer for utvikling og prioriteringer i Helse Midt-Norge og skal konkretiseres gjennom arbeid med utviklingsplaner og andre fagplaner. Arbeidet skal preges av åpenhet og involvering.

Med Strategi 2030 som grunnpilar skal vi skape en fremragende helsetjeneste. Denne ambisjonen innebærer at tjenestene våre er:

  • Likeverdige
  • Helhetlige
  • Ansvarlige

Lokale utviklingsplaner

Alle helseforetak i Helse Midt-Norge har lagt ut sine utviklingsplaner på sine egne nettsider:

Helse Møre og Romsdal HF

St. Olavs hospital HF

Helse Nord-Trøndelag HF

Styrebehandling og vedtak

Styret for Helse Midt-Norge RHF behandlet og vedtok regional utviklingsplan i sitt møte 19. desember 2018.
Her finner du nyhetssak med lenke til saksframlegg og vedtak.

Nyheter regional utviklingsplan

Høringsutkast regional utviklingsplan vedtatt

Framtidas ledelse, bemanning og kompetanse

Alle styrene drøftet framtida

Teknologi gir mange muligheter

Temadiskusjon om utviklingsplaner

Første diskusjon i styret om regional utviklingsplan

Regionale føringer

Helseforetakene i Helse Midt-Norge har fått i oppdrag å utarbeide utviklingsplaner i tråd med veileder som de fire regionale helseforetakene har utarbeidet.

Under finner du alle mandatene for helseforetakene i regionen.

Mandat lokale utviklingsplaner

Mandat utviklingsplan St. Olavs hospital HF

Mandat utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF

Mandat utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag HF

Sørge for

Utviklingsplanene er et oppdrag fra Helse - og omsorgsdepartementet. Utviklingsplanene ses som en del av de regionale helseforetakenes samlede planansvar. De regionale helseforetakene har sørge-for-ansvar og det innebærer blant annet å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.

Planperiodene vil vare i fire-års perioder, og første periode går fra 2018 og ut 2021. Planene skal vise hvilken retning helseforetakene går.

Framskriving

Sykehusbygg HF sin rapport om framskriving og kapasitetsberegning 2015 til 2022 og 2035 finner du her

Brukermedvirkning

Om brukermedvirkning i helsetjenesten

Brukermedvirkning i forskning

Veileder

I januar 2016 ga helse- og omsorgsdepartementet i oppdrag til de fire regionale helseforetakene, å utarbeide en veileder for arbeidet med utviklingsplaner. På bakgrunn av dette har styret i Helse Midt-Norge RHF vedtatt en veileder som benyttes i arbeidet med utviklingsplaner.

Veileder for utviklingsplaner



Fant du det du lette etter?