Behandling

Nummeret til medisinsk nødtelefon gjelder over hele landet.

Hvis du tror at liv eller helse er truet ved akutt sykdom eller ulykke, ringer du 113.

Gi kortfattet informasjon om:
- hvor hendelsen er
- Hvilket telefonnummer du ringer fra (og hvem du er hvis tiden tillater det)
- hva som er problemet - situasjonen på stedet.

Den du får kontakt med på medisinsk nødtelefon vil sørge for at hjelp blir varslet.

Medisinsk nødmeldetjeneste

AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) mottar medisinske nødmeldinger, bestiller og samordner ambulanstransport, varsler legevakt, politi og brann, og gir medisinsk rådgiving etter behov.

Legevakt (LV)

Kommunale og interkommunale legevaktsentraler formidler legevakt og andre kommunale helsetjenester. Alle kommuner skal ha legevakt hele døgnet for å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp. På dagtid er fastlegen førstevalget, hvis mulig. Legevaktene har felles nasjonalt telefonnummer. Ring 116117.

Ambulanseteneste

Ambulansetjenesten omfatter bil-, båt- og luftambulanser og blir samordnet frå AMK-sentralene.

Akuttmottak

Den delen av sjukehusene som tar i mot syke og skadde pasienter som trenger akutt medisinsk behandling.

Traumesystem

Rundt 300 mennesker blir årlig alvorlig skadd i Midt-Norge. Mange av disse er sterkt traumatiserte pasienter som dør om de ikke får riktig behandling til rett tid. For å styrke og samordne beredskapen etter fatale hendelser, har Helse Midt-Norge definert klare og tydelige roller.

Regionens to største sykehus, St. Olavs hospital og Ålesund Sjukehus, får tydeligere ansvar for behandlingen av de hardest skadde pasientene. Samtidig forsterkes den livreddende og stabiliserende delen av akuttkjeden. Denne organiseringen kalles traumesystemet.

Nøkkeltall om ambulansetjenesten i Midt-Norge

Det vil som oftest være fastlegen din som henviser deg til spesialist. Du kan også få henvisning fra privatpraktiserende spesialister og andre behandlere. Regelen er at du henvises videre når den som behandler deg ikke har kompetanse eller kapasitet til å gi deg den nødvendige behandlingen. Den som henviser deg skal normalt sett ha refusjonsavtale med helsetjenesten.

Vi mottar ca 180.000 henvisninger i hvert år i Midt-Norge, og vi behandler ca 140.000 pasienter hvert år.

På sykehusene har vi henvisningsmottak som har ansvar for at henvisningen blir vurdert innen fristen som er ti arbeidsdager. Det er alltid kvalifisert helsepersonell som vurderer henvisningen din. I enkelte tilfeller vil legen finne at du ikke vil kunne bli bedre av den behandlingen sykehuset kan tilby deg. Da vil du få avslag på henvisningen.

Alle henvisninger sendes av fastlege eller spesialist.

For spesialisert rehabilitering i helseforetakene sendes henvisning direkte. Henvisning til private rehabiliteringstilbud sendes til regional vurderingsenhet (RVE). Der beskrives også oppdaterte henvisningsrutiner.

Regional vurderingsenhet (RVE) på Helse Nord-Trøndelags nettsider

Har du bruk for bildediagnostikk vil fastlegen din enten sende henvisning til lokalsykehuset der du bor, eller til et privat institutt.

Mer informasjon om bildediagnostikk

Prioriteringsveilederne skal være et bidrag i den kliniske hverdagen når spesialisthelsetjenesten skal prioritere hvilke pasienter som skal få rett til prioritert helsehjelp og hvilke som må vente. Det er utarbeidet veiledere innenfor 33 fagområder.

Prioriteringsveiledere

Pasienter, pårørende og publikum har krav på informasjon om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten.

Kvalitetsindikatorer er statistikk som bidrar til å belyse kvaliteten i tjenesten.

Her finner du tall som viser utvikling i våre helseforetak.

Helse Møre- og Romsdal
Helse Nord-Trøndelag

St. Olavs hospital

Rapportering av kvalitet samordnes nasjonalt og det kommer stadig til nye kvalitetsindikatorer.

Oversikt over kvalitetsindikatorer

Om du er blitt henvist til sykehus kan du velge om du vil behandles eller undersøkes på det stedet du har blitt innkalt til, eller et annet sted. For at du skal kunne gjøre et godt valg er det viktig at du får god informasjon om behandlingssteder og ventetider. Her finner du ventetider til en rekke undersøkelser og behandlinger ved offentlige og private behandlingssteder som enten har avtale med en helseregion eller er godkjent er HELFO.

Velg behandlingssted

Du vil også finne antall utførte behandlinger ved hvert behandlingssted, og lenker til nasjonale kvalitetsindikatorer. I tillegg vil du finne informasjon om rettighetene dine og oppdatert kunnskap om sykdommer og behandlinger. Dette kan hjelpe deg når du velger behandlingssted.

Du kan også ringe Veiledning helsenorge.no på telefon 23 32 70 00 for råd og veiledning, eller spørre fastlegen din.

Det er fastlegen din som hjelper deg med å sende henvisning til et behandlingssted.

Helse Midt-Norge har avtaler med flere leverandører av private helsetjenester. Tjenester fra private aktører tilbys på områder hvor dette er nødvendig for å oppfylle vårt sørge-for-ansvar for prioriterte grupper.

Helse Midt-Norge har avtaler med private sykehus, private røntgeninstitutt og private rehabiliterings- og opptreningssentre. I tillegg kommer de private avtalespesialistene. Her finner du en oversikt over hvem vi har avtale med.

Helse Midt-Norge har avtaler med privatpraktiserende spesialister (såkalte "avtalespesialister") som bruker hele eller deler av tiden til å behandle pasienter som blir henvist fra helseforetakene.

Du kan se hvilke spesialister vi har avtale med ved å klikke på denne lenken

Pasienter som ikke kan få behandling i Norge, har på visse vilkår rett til behandling i utlandet.

Mer om behandling i utlandet

Raskere tilbake-ordningen er endret fra 1. januar 2018. Du finner mer informasjon på vår temaside om rehabilitering

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har avdelinger på alle regionens sykehus. De forsyner og produserer medisiner for sykehusene og driver også publikumsrettet apotek-virksomhet.

Klinisk farmasi handler om tiltak for å sikre bedre pasientsikkerhet og legemiddelhåndtering for pasienter på våre sykhus. Farmasøyter fra Sykehusapoteket bidrar med kontroll og oppfølging av bruken av legemidler. Det arbeides både på system- og pasientnivå.

Beslutningsforum for nye metoder består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Forumet har myndighet til å beslutte hvilke metoder og medikamenter som skal tas i bruk i spesialisthelsetjenesten. Fram mot at en beslutning tas, gjennomføres det en omfattende vurdering av aktuelle metoder eller legemidler.

Legemiddelstrategien ble vedtatt høsten 2018 av styret i Sykehusinnkjøp HF. Det er den første kategoristrategien av de 13 innkjøpskategoriene som Sykehusinnkjøp har ansvaret for.

Hovedmålet for strategien er «Mer og bedre pasientbehandling gjennom gode anskaffelser av legemidler».

Les hele strategien her

Helsefremmende arbeid kan skje både ved å fjerne eller redusere forhold som utsetter deg for helserisiko. Eksempler kan være miljøforhold, livsstil eller levekår. Egen adferd knyttet til renslighet, sunnt kosthold og fysisk aktivitet er personrettede eksempler.

Forebyggende medisin utøves av helsepersonell. Helsesøstre kan være viktige for å drive forebyggende arbeid blant barn og unge. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin for leger er også innrettet mot å forebygge sykdom. Helseopplysning og formidling av kunnskap står sentralt.

Dine rettigheter