Fysisk helse

Fysisk helse kalles ofte somatikk. Som pasient vil du kunne få behandling i et offentlig sykehus, eller du kan velge å bli behandlet i et privat sykehus eller hos en privat spesialist som har avtale med oss.

 

Som pasient og pårørende i helseforetakene i Helse Midt-Norge ønsker vi du skal oppleve å bli møtt med respekt og trygghet. Det skal gis undersøkelser og behandling med god kvalitet innenfor de frister som til en hver tid gjelder. Behandlingen gis både som dagbehandling, døgnbehandling, poliklinisk behandling og ambulant virksomhet. Avhengig av din sykdom vurderes hvilke type behandling som passer.

Velg behandlingsted

Diagnoser

Behandlingssteder i Midt-Norge

Henvisning - planlagt behandling

For å bli henvist til behandling ved et av våre sykehus eller behandlingsinstitusjon må fastlege sende henvisning til spesialisthelsetjensten. Andre behandlere som psykologer, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer kan henvise videdere til andre spesialister innen sine fagområder.

Les mer om henvisning

Akutt - ring 113

Nummeret til medisinsk nødtelefon gjelder over hele landet.

Hvis du tror at liv eller helse er truet ved akutt sykdom eller ulykke, ringer du 113

Gi kortfattet informasjon om:
  • Hvor hendelsen erHvilket telefonnummer du ringer fra (og hvem du er hvis tiden tillater det)
  • Hva som er problemet - situasjonen på stedet.
    Den du får kontakt med på medisinsk nødtelefon vil sørge for at hjelp blir varslet.

Medisinsk nødmeldetjeneste

AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) mottar medisinske nødmeldinger, bestiller og samordner ambulanstransport, varsler legevakt, politi og brann, og gir medisinsk rådgiving etter behov.

Legevakt (LV)

Kommunale og interkommunale legevaktsentraler formidler legevakt og andre kommunale helsetjenester. Alle kommuner skal ha legevakt hele døgnet for å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp. På dagtid er fastlegen førstevalget, hvis mulig. Legevaktene har felles nasjonalt telefonnummer. Ring 116117.

Ambulanseteneste

Ambulansetjenesten omfatter bil-, båt- og luftambulanser og blir samordnet fra AMK-sentralene.

Akuttmottak

Den delen av sykehusene som tar i mot syke og skadde pasienter som trenger akutt medisinsk behandling.

Traumesystem

Rundt 300 mennesker blir årlig alvorlig skadd i Midt-Norge. Mange av disse er sterkt traumatiserte pasienter som dør om de ikke får riktig behandling til rett tid. For å styrke og samordne beredskapen etter fatale hendelser, har Helse Midt-Norge definert klare og tydelige roller.

Regionens to største sykehus, St. Olavs Hospital og Ålesund Sjukehus, får tydeligere ansvar for behandlingen av de hardest skadde pasientene. Samtidig forsterkes den livreddende og stabiliserende delen av akuttkjeden. Denne organiseringen kalles traumesystemet.

Pårørende

Pårørende kan være foreldre, barn, søsken, ektefelle, besteforeldre, venner, partnere. Vi ønsker å gi et tilbud til alle som definerer seg selv som pårørende.

Når pasienten er i behandling, gjelder lov om pasient- og brukerrettigheter. Da er det pasienten selv som bestemmer hvem som er pårørende. Pårørende har da tilgang til informasjon om, og involvering i behandlingen etter pasientens samtykke.

Pårørende har krav på generell informasjon om behandlingsstedet, uavhengig av om pasienten samtykker eller ikke.

Tilbud for pårørende Når barn blir pårørende

Veileder om pårørendePårørendes rettigheter

Opplæring av pasienter og pårørende

Opplæringen skal gi pasienter og pårørende kunnskap, ferdigheter og holdninger og slik bidra til at de kan håndtere sykdom og fremme helse i hverdagen. Kunnskap og innsikt gir bedre mulighet for pårørende og pasienter til å mestre det nye livet. Opplæring gis både individuelt og i grupper, og tilbys personer med en bestemt diagnose eller kan være diagnoseuavhengig.

Oversikt over sentrene

Standardiserte pasientforløp

Standardiserte pasientforløp skal sikre et forutsigbart, godt planlagt behandlingsforløp for den enkelte pasient. Det er et mål å sikre god pasientflyt, samt økt fokus på kvalitet i alle faser av pasientbehandlingen. Pasientforløpene følger pasienten fra den diagnostiske utredningsfasen til pasienten følges opp i et samarbeid med primærhelsetjenesten etter avsluttet sykehusopphold.

Pakkeforløp

Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som skal være likt for alle. Pakkeforløp skal bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødig ventetid, slik at utredningsperioden blir forutsigbar og minst mulig belastende for deg.
Sykehuset skal tilstrebe at pasienter med mistanke om kreft gjennom­går et forløp innenfor den tidsrammen som er beskrevet for den aktuelle krefttypen.
I pakkeforløpene er det definert hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta, hvor lang tid det bør gå fra du møter på syke­huset første gang og til mistanken om kreft er avkreftet eller bekreftet, samt når behandlingen skal starte hvis du skal behandles.
Pakkeforløp for kreft ble innført 1. januar 2015. Det kommer stadig nye pakkeforløp, også innen andre diagnoser enn kreft.

Arbeidet med å innføre pakkeforløp for psykisk helse og rus er en prioritert oppgave nasjonalt. Helsedirektoratet har laget en plan for 22 pakkeforløp. De sju første pakkeforløpene vil, etter planen, bli satt i verk fra 2018. Innen 2020 skal i alt 22 pakkeforløp innen psykisk helse og rus være implementert. Det er innført 28 pakkeforløp innen kreft. Helse Midt-Norge arbeider med å opprette regionalt standardisert pasientforløp innen psykose som innføres i 2016. Dette skal bidra til et likt behandlingstilbud i hele regionen. Standardiserte behandlingsforløp for psykisk helse vil først og fremst påvirke kvaliteten på behandlingen, og vil bestå av henvisning og utredning, et behandlingsforløp og oppfølging av pasienten.

Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene gir forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning. Helse Midt-Norge har gitt oppdraget om innføring av pakkeforløp til Regionalt senter for helsetjenesteutvikling ved St. Olavs Hospital

Regionalt senter for helsetjenesteutvikling ved St.Olavs Hospital

Pakkeforløp psykisk helsevern

Retningslinjer for pakkeforløp kreft Kreftomsorg

Forløpskoordinator

Er du henvist til utredning for mulig kreftdiagnose og skal gjennom et pakkeforløp for kreft? Da får du din egen koordinator som passer på at du får alle undersøkelser og blodprøver du skal ha samt har møter med leger. Koordinatoren skal være din kontakt på sykehuset så lenge du er under utredning. Du vil få navn og telefonnummer til koordinatoren din ved første oppmøte på sykehuset, og koordinatoren kan svare på telefon på dagtid. Koordinatoren vil lage en plan for de undersøkelsene du skal ta. Alle avdelinger og sykehus som utreder og behandler kreft, skal ha forløpskoordinatorer. Koordinatorene vil bestille time for deg til diagnostiske avdelinger, poliklinikker og lignende. Koordinatoren vil også samarbeide med ulike avdelinger på sykehuset. Dersom du må fra et sykehus til et annet skal koordinatoren sørgefor å holde kontakten med en koordinator ved det andre sykehuset som du skal til.

Bildediagnostikk

Bildediagnostikk er et samlebegrep for bruk av røntgen, CT, MR og PET-teknologi for å identifisere sykdom og tilstander.

I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en rivende utvikling innen bildediagnostikk. Spesielt for bildemodaliter som CT og MR har økningen vært kraftig, og de fleste fagområder innen helsetjenesten drar nytte av utviklingen i form av mer presis diagnostikk. I 2014 ble det utarbeidet en plan for bildediagnostikk i Helse Midt-Norge. Den gir oversikt og bakgrunnsinformasjon om fagfeltet.

Undersøkelsene som gjøres er en viktig del av den medisinske vurderingen ved å stille en diagnose, følge sykdomsforløpet og vurdere behandlingseffekter. Det utvikles stadig nye behandlingsmetoder der bildediagnostikk er direkte involvert, f eks. innen nevrologiske og karkirurgiske prosedyrer. Samtidig kan mye tyde på at ikke all bruk er like godt medisinsk begrunnet.

Krav til reduksjon i ventetider generelt og til raskere kreftutredning spesielt stiller skjerpede krav til hvordan vi utnytter den samlede kapasiteten innenfor bildediagnostikk i regionen.

Sykehusene i Midt-Norge har felles system (PACS/RIS) som som gir mulighet for samarbeid på tvers. Helse Midt-Norge har også avtaler med private institutter.

Bildediagnostiske undersøkelser utføres på bestilling fra fastlege eller andre med henvisningsrett. Du betaler egenandel. Mer informasjon hos Helfo

Laboratorietjenester

Laboratorietjenestene i våre sykehus er avgjørende for å kunne gi riktig behandling til en lang rekke pasientgrupper.

Medisinsk biokjemi er en gren innen medisinen som ved hjelp av kjemiske, fysikalske, immunologiske og genteknologiske undersøkelser av humant biologisk materiale anvender denne viten i diagnostikk, forebyggelse, og forløps- og behandlingskontroll av sykdommer i den menneskelige organisme.

Medisinsk mikrobilologi deles vanligvis inn i tre hovedområder for bakteriologi, mykologi og parasittologi, virologi og infeksjonsserologi. Molekylærbiologiske metoder har i de senere år gjort sitt inntog i medisinsk mikrobiologi og har i økende grad kommet i tillegg til etablerte metoder for påvisning, identifisering og resistensbestemmelse.

Immunologi og transfusjonsmedisin er fagområder med innsikt i immunapparatets mekanismer. Genteknologisk fremstilte cytokiner og genetisk manipulering har gitt nye muligheter. Dette kan vise seg av stor betydning i behandlingen av autoimmune tilstander, kroniske infeksjoner og kreft, og vil bety store faglige utfordringer
for spesialiteten immunologi og transfusjonsmedisin.

Patologi hjelper sykehusavdelinger og praktiserende leger med å stille diagnoser basert på (i hovedsak) morfologiske forandringer i organer, vev og celler. Patologisk-anatomisk diagnostikk er en forutsetning for moderne medisinsk behandling. De aller fleste patologer arbeider på patologiavdelinger på sykehus. Det eksisterer også noen ganske få frittstående laboratorier. Noen patologer er tilknyttet spesiell virksomhet, som for eksempel rettsmedisinsk virksomhet, og mange er i større eller mindre grad involvert i forskning. Spesialister i patologi har et bredt samarbeid med allmennpraktiserende leger og de fleste andre spesialiteter.
Obduksjoner er en viktig arbeidsoppgave. De representerer en oppfølging og kontroll av den kliniske virksomhet og bidrar til å høyne rettssikkerheten ved at man får oppklart årsaken til dødsfall.
En annen svært viktig oppgave er makro- og mikroskopisk undersøkelse av vev og organer fjernet ved kirurgiske inngrep. Sentrale spørsmål er ofte om det foreligger kreft, hva slags type kreft det er og om svulsten er fjernet i sin helhet. Ofte er det svært små vevsbiter (biopsier) som er fjernet i diagnostisk øyemed.
Kvantitativt dominerer cytologiske prøver, der det gjøres diagnostikk på grunnlag av utseendet av celler. Man er særlig interessert i å oppdage kreftceller eller forstadier til kreft.

Klinisk farmakologi bidrar for å sikre best mulig bruk av legemidler og diagnostikk, forebygging og behandling av forgiftninger/misbruk av legemidler og andre kroppsfremmende stoffer. Klinisk farmakologi har betydelige tverrfaglige medisinske oppgaver.

Medisinsk genetikk er en del av funksjonene ved større sykehus. Den er knytett til diagnostikk og behandling av genetisk betingede tilstander, ofte i nært samarbeid med andre. Spesialiteten har et særlig ansvar for å ta hånd om familier med genetisk betingede tilstander.

Nukleærmedisin handler om bruk av åpne radioaktive kilder både for diagnostikk og terapi. Positronemisjonstomografi (PET) og andre tekniske nyvinninger har gjort moderne nukleærmedisin mer orientert mot faget radiologi, og avbildning med radionuklider blir ofte kombinert med morfologisk fremstilling via CT, ultralyd (UL) og magnetresonanstomografi (MR).

Her er oversikt over bildediagnostikk og laboratorietjenester i Midt-Norge:

St. Olavs Hospital

Helse Møre og Romsdal

Helse Nord-Trøndelag

Aleris røntgen

Medi 3 Kristiansund Røntgen Sunnmøre MR klinikk

For å sikre god nok kapasitet innenfor røntgen og laboratorietjenester kjøper de regionale helseforetakene tjenester hos private aktører. Dette tilbudet er et supplement til det offentlige tilbudet på sykehusene.

Pasienten betaler samme egenandel som på et offentlig sykehus som per dags dato er 277,- kr. Pasienten må ha henvisning fra lege eller andre med henvisningsrett.

Rehabilitering

Det er rehabiliteringstilbud ved helseforetakene i regionen. I tillegg har Helse Midt-Norge inngått avtaler om rehabiliteringstjenster med private rehabiliteringsinstitusjoner.

Rehabilitering i regionen

Raskere tilbake

Raskere tilbake er et tilbud fra NAV og spesialisthelsetjenesten om arbeidsrettet tiltak til sykemeldte for å hindre unødig langvarig sykefravær. På NAV sine hjemmesider finner du mer informasjon.

.

.

Strategi og planer

Her finner du oversikt over handlingsplaner og strategier innenfor området fysisk helse:

Regional handlingsplan for diabetes 2012-2016 Regional kreftplan 2011-2020

Nøkkeltall

Samdata Nøkkeltall for kreft, akuttmedisinske tjenester, fristbrudd og bruk av tvang, Helsedirektoratet Nøkkeltall fra SSB (statistisk sentralbyrå) Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjenste 2014

Kvalitet

Helse Midt-Norge har etablert et regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet.
På disse sidene måler og synliggjør vi indikatorer for kvalitet i våre helseforetak.

Kvalitet og pasientsikkerhet Oversikt over kvalitetsindikatorer

Nasjonalt råd for prioriteringer

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

 Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Kompetansetjenester

Nasjonale tjenester er en fellesbetegnelse for nasjonale behandlingstjenester (tidligere landsfunksjoner), flerregionale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester (nasjonale medisinske kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten).

Til sammen er det nå 96 nasjonale tjenester i landet, hvorav ni av disse ligger i Helse Midt-Norge (to nasjonale behandlingstjenester, syv flerregionale)

Kompetansetjenester og -sentre

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.