Utviklingsplan

En utviklingsplan skal peke på ønsket utviklingsretning for sykehusene, etter nasjonale og regionale føringer. Hvilken retning må vi ta for å møte samfunnets samlede behov for helsetjenester i framtida? Hvordan skaper vi pasientens helsetjeneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer, riktige bygg og utstyr?

Regional utviklingsplan 2023-2026

Regional utviklingsplan 2023-2026 (PDF)

Fem hovedhovedsatsinger

Helse Midt-Norge har valgt ut fem hovedsatsinger i den kommende fireårsperioden.

Disse fem hovedsatsingene vil bli fulgt opp med tydelige mål, og fremdriften vil bli jevnlig rapportert til styret. Her kan du lese om de fem hovedsatsningene.

Les også Regional utviklingsplan vedtatt

Filmer om Regional utviklingsplan

Leder i Regionalt Brukerutvalg, Snorre Ness, og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Stig A. Slørdahl møttes før jul for å diskutere de fem hovedsatsinger og hvilken betydningen det vil ha for pasienten. Her er fem filmer, en film for hvert av de fem temaene.

Hvilken retning må vi ta for å møte samfunnets samlede behov for helsetjenester i framtida?

Hvordan skal digitalisering gi bedre helsetjenester og sikre mer pasientmedvirkning?

Digitalisering for bedre tjenester og pasientmedvirkning

Digitalisering er et virkemiddel som er en vesentlig forutsetning for mange av de andre satsingene i den regionale utviklingsplanen. Helse Midt-Norge har etter hvert gjennomført en rekke store IKT-investeringer, og vil i den kommende perioden måtte jobbe aktivt med å utnytte potensialet som ligger i disse til å endre måten vi jobber på

slik at vi kan styrke kvalitet og pasientsikkerhet, utføre oppgaver mer effektivt og skape bedre helhet og sammenheng.

En styrking av regionens omstillingsevne er avgjørende for å lykkes med dette, noe som blant annet innebærer satsing på kompetanse, styring og ledelse, data og analyse, automatisering og gevinstrealisering.

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:

Ta i bruk og videreutvikle Helseplattformen for å oppnå vedtatte gevinstmål
Utvikle og tilby flere digitale helsetjenester som legger til rette for mer utadrette virksomhet og aktiv pasientmedvirkning
Utvikle nye tjenestemodeller og behandlingsmåter for å tilby helsetjeneste i eller nær hjemmet i samarbeid med kommunehelsetjenesten
Styrke satsingen på kunstig intelligens, maskinlæring og robotisering
Satse på utvikling av lederes evne til å lede endringsprosesser og utnytte digitale muligheter

Hvordan skal regionale fellesløsninger gi bedre helsetjenester for pasientene i Midt-Norge?

Samling om beste praksis

Å skape en fremragende helsetjeneste innebærer at vi må jobbe for at all vår virksomhet skal bygge på beste kunnskapsbaserte
praksis. Dette krever satsing på oppdatert kunnskap gjennom forskning og virksomhetsdata, og aktiv bruk av kunnskap og data i styring og forbedringsarbeid. Vi vil satse på å bygge opp, understøtte, lede og aktivt utnytte strukturer for regionalt samarbeid på området.

Digitalisering legger til rette for at virksomheten i hele foretaksgruppen tilpasses beste praksis, men forutsetter at vi i større grad standardiserer utstyr og måten å jobbe på. Styrking av regionale fagledernettverk er et viktig grep for å bedre samhandlingen mellom helseforetakene og bidra til at fagmiljøene i regionen samler seg om beste kunnskapsbaserte praksis, for eksempel i form av felles prosedyrer eller regionale forløp.

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:

Styrke fagledernettverkene som en viktig arena for fagutvikling, standardisering og samling om beste praksis
Etablere standardiserte og helhetlige pasientforløp på flere områder, og bruke Helseplattformen til å implementere disse
Øke graden av standardisering i anskaffelser og bruk av IKT-løsninger, medisinsk-teknisk utstyr og forbruksmateriell

Hvordan skal regionale fellesløsninger gi bedre helsetjenester for pasientene i Midt-Norge?

Regionale fellesløsninger

Utfordringsbildet tilsier at vi må se etter alle muligheter til å kunne forbedre tilbudet uten økt ressursinnsats, og frigjøre ressurser til å understøtte pasientbehandlingen. Vi har gjort store investeringer i IKT-løsninger i regionen som gjør oss i stand til å samarbeide mye tettere, enten ved å utføre tjenester fra et annet sted i regionen, eller jobbe sammen i virtuelle nettverk. Vi tror det er betydelig potensial i å hente gevinster fra disse mulighetene.

Etablering av et felles logistikksenter og beredskapslager for Helse Midt-Norge er besluttet, og vil tas i bruk i 2022. Vi er i gang med å vurdere hvordan vi kan skape sømløse administrative funksjoner innen lønn og regnskap. Vi bør videre vurdere om det også er andre administrative områder som er aktuelle. Innenfor kliniske støttetjenester har vi satt i gang med å evaluere felles klinikk for bildediagnostikk i Trøndelag. I forlengelsen av dette bør vi vurdere om det er et potensial for gevinster i effektivitet eller bedre kvalitet ved å tilpasse organiseringen også i andre

medisinske støttetjenester. Laboratorievirksomheten, AMK-sentralene og behandlingshjelpemidler kan være aktuelle områder å vurdere.

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:

Etablere sømløse administrative fellestjenester i regionen som gir bedre og mer fremtidsrettede tjenester og bedre effektivitet
Understøtte etablering av kliniske støttetjenester på tvers av foretakene
Hente gevinster av felles logistikksenter

Hvordan skal vi sikre tilstrekkelig med personell og kompetanse i helsetjenesten framover?

Bærekraft i personell og kompetanse

Tilgang på kompetent helsepersonell vil sannsynligvis være den aller største utfordringen regionen står overfor i arbeidet med å levere fremragende helsetjenester. Vi må sørge for at det utdannes nok helsepersonell til å dekke behovene, og sørge for at sammensetningen av personell er hensiktsmessig. De ansatte vi har må også oppleve

at arbeidsplassen er hensiktsmessig organisert slik at de får benyttet sin kompetanse, har mulighetene til å utvikle denne videre gjennom livet, og trives på jobb.

Vi må bli bedre til å utnytte den kompetansen vi har fullt ut gjennom å styrke en kultur der ansatte har heltidsstillinger, og utnytte sammenhengene mellom å være en god utdanningsinstitusjon, en attraktiv arbeidsplass og å rekruttere godt. En mer strategisk og planmessig tilnærming til hva vi trenger av kompetanse og hvordan vi utvikler eller skaffer den er nødvendig for å realisere dette.

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:

Styrke arbeidet med strategisk kompetanseplanlegging
Satse mer på tilrettelegging for bruk av kompetanse, ved styrking av heltidskultur
og bedre oppgavedeling
Følge opp utvikling og implementering av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene (Rethos) i samarbeid med utdanningsinstitusjonene i regionen
Utvikle samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, spesialisthelsetjenesten og kommunene om kompetansebehov, utdanningskapasitet og tilgang på praksisplasser

Hvordan skal sterkere samhandling gi bedre helsetjenester til pasientene i Midt-Norge?

Alle pasienter og pårørende skal oppleve en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet uansett hvor de bor. Dette innebærer at vi må videreutvikle og styrke samarbeidet med alle parter som bidrar til disse tjenestene. I helsefellesskapene skal samarbeidet videreutvikles til at sykehus og kommuner blir partnere som sammen gir et helhetlig tilbud til befolkningen. Det regionale helseforetaket skal bidra til gode rammebetingelser,sørge for oppfølging av nasjonale målsetninger og bidra til å redusere uønsket variasjon gjennom god koordinering.

Vi skal også se på hvordan vi fordeler oppgaver innad i regionen, og bidra til å overføre oppgaver fra større til mindre sykehus, slik at vi kan sikre et likeverdig helsetilbud i hele regionen.

Helse Midt-Norge vil i fireårsperioden:

Videreutvikle tilbudet til prioriterte pasientgrupper gjennom helsefellesskapene, blant annet ved å utnytte muligheten i Helseplattformen til å skape mer helhetlige og koordinerte tilbud
Følge opp og legge til rette for gjennomføring av handlingsplanene i helsefellesskapene i regionen
Bidra til oppgavefordeling mellom helseforetakene ved hjelp av sterke fagledernettverk og regionale pasientforløp, med fokus på å overføre oppgaver fra større til mindre sykehus.

Styret for Helse Midt-Norge RHF behandlet og vedtok regional utviklingsplan i sitt møte 19. desember 2018.
Her finner du nyhetssak med lenke til saksframlegg og vedtak.

Utkastet til regional utviklingsplan for Helse Midt Norge RHF har vært ute på høring. Høringsrunden er avsluttet 1.november.

HEMN_utviklingsplan_Regional_22_9SEPT.pdfFramskriving

Les også: Sender ut regional utviklingsplan på høring

Gi ditt høringssvar

Her finner du informasjon om hvordan du kan gi ditt høringssvar til utviklingsplan for Helse Midt-Norge 2023-2026

Les om høringen her

Hvordan jobber vi med utviklingsplan?

Alle regionale helseforetak og helseforetak som driver med pasientbehandling skal ha utviklingsplaner. Det er etablert en regional prosjektorganisasjon for samordning av planarbeidet, med administrerende direktørsom prosjekteier. Selve utarbeidelsen av utviklingsplanene er en del av de regionale helseforetakenes samlede planansvar.

De regionale helseforetakene skal i henhold til spesialisthelsetjenestelovens § 2-1a sørge for at personer med bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Ansvaret innebærer bl.a. en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.

Utviklingsplanene i helseforetakene skal avspeile de regionale helseforetakenes samlede ansvar for spesialisthelsetjenester i regionen, inkludert private helsetjenesteleverandører og forholdet til primærhelsetjenesten, og understøtte «sørge for»-ansvaret. Arbeidet med utviklingsplanene i helseforetakene må ta utgangspunkt i de regionale helseforetakenes lovpålagte ansvar, nasjonale og regionale føringer og understøtte en tjenesteutvikling i regionene i tråd med framtidig behov for helsetjenester, god kvalitet og effektiv utnyttelse av samlede ressurser.
Arbeidet med utviklingsplaner skal bygge på målbilder med basis i Nasjonal helse og sykehusplan, strategi 2030 og regjeringens perspektivmelding. Framskrivinger skal bygge på nasjonal modell, og brukes som grunnlag for diskusjon om veivalg innenfor bærekraftige rammer.
Helseforetakene skal legge frem utviklingsplaner for 2023-2026 for foretaksmøte innen utgangen av februar 2022.

I prosjektplanen er det beskrevet målene og rammene for regional koordinering av arbeidet med utviklingsplaner 2023-2026.

Prosjektplan Utviklingsplaner 2023-2026 (PDF)

Målgruppen for dokumentet er prosjektleder, prosjekteier, styringsgruppe, deltakere i prosjektet og andre som er berørt av prosjektet. Dokumentet kan anses som arbeidskontrakten mellom prosjektleder og prosjekteier/styringsgruppe.

Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023

Nasjonal helse- og sykehusplan og oppdragsdokument/foretaksmøteprotokoller gir føringer for arbeidet med utviklingsplanen.

Områder som særskilt må vurderes i utviklingsplanene:

Prioritere utvikling av tjenester til pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette arbeidet skal være basert på felles planlegging og utvikling i helsefellesskapene. Barn og unge, voksne med alvorlige psykiske lidelser og rusproblem, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser skal prioriteres i dette arbeidet (se også nedenfor under helsefellesskap og utviklingsplaner)
Avklare kapasitetsbehov og organisering av psykiske helsevern
Gjennomgå akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus sammen med kommunene
Gjennomgå organisering, ledelse og kompetanse i akuttmottakene
Sette egne mål i utviklingsplanene for å flytte spesialisthelsetjenester hjem til pasientene ved hjelp av teknologi
Lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Det skal legges til rette for livslang læring og en heltidskultur. Sykepleiere og helsefagarbeidere skal ha prioritet i dette planarbeidet

Tiltak for få mer helse ut av ressursene:

Være i tråd med overordnede prioriteringer
Redusere uønsket variasjon
Yte tjenester mer effektivt
Redusere pasientskader

Helsefellesskapene og utviklingsplaner

Helsefellesskapene skal bidra til at helseforetak og kommuner sammen planlegger og utvikler mer sammenhengende, helhetlige og bærekraftig helse- og omsorgstjenester for pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Både utviklingsplanene og den kommunale planleggingen må avspeile forventninger til gjensidig, felles planlegging innen aktuelle områder. Det gjelder særlig utvikling av helhetlige, koordinerte tjenester til:

Barn og unge
Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer
Skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser

Helseforetakene og kommunene har også felles ansvar for forebygging, og utviklingsplanen bør omtale helseforetakenes bidrag til det felles ansvaret for å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade. Dette ansvaret bør gjenspeiles i de kommunale planene, for å sikre at helheten ivaretas i tråd med nasjonale føringer.

Dialog og rammer for planarbeidet

Arbeidet med utviklingsplan starter med en forberedende fase der man har en formalisert avklaring med det regionale helseforetaket knyttet til premisser og føringer for utviklingsplanen. Videre skal det være dialog med det regionale helseforetaket underveis i prosessen. Styret i det regionale helseforetaket kan legge overordnede føringer for utviklingsplanene.

Helseforetakene og kommunene skal samarbeide i helsefellesskapene om en felles strategi for helsetjenesten, som skal munne ut i en utviklingsplan for helseforetakene og føringer for aktuelle kommunedelplaner. Risiko- og mulighetsanalyse gjøres sammen med dem som endringene involverer og analysen skal dekke både foretakets og kommunenes perspektiv. Det skal videre være en høringsprosess før endelig behandling i helseforetaket. Utviklingsplanen vedtas av helseforetakets styre og legges frem for det regionale helseforetaket

Veileder

I januar 2016 ga helse- og omsorgsdepartementet i oppdrag til de fire regionale helseforetakene, å utarbeide en veileder for arbeidet med utviklingsplaner. På bakgrunn av dette har styret i Helse Midt-Norge RHF vedtatt en veileder som benyttes i arbeidet med utviklingsplaner.

Veileder for utviklingsplaner

Organisering av arbeidet

Det er etableret delprosjekter for hvert av temaområdene. Hvert delprosjekt vil bestå av en regional prosjektleder fra HMN RHF og prosjektdeltakere fra hvert HF. Det er også etablerten arbeidsgruppe for kommunikasjon.Som det fremgår av figuren nedenfor er arbeidet med utviklingsplaner tredelt, Utviklingsplan HF, Regional utviklingsplan og et regionalt koordineringsprosjekt. Arbeidet med Utviklingsplan HF og Regional utviklingsplan skjer i linjeorganisasjonene og de rapporter til sin AD og sitt styre. Koordineringsprosjekt rapporter til styringsgruppen og utøver koordineringen i prosjektgruppen hvor desom leder arbeider med utviklingsplanene er representert.

Prosjektgruppe:

Prosjektgruppenhar det operative ansvaret for å sikre samordning av utviklingsplanarbeidet i regionen, sikre en koordinert fremdrift og følge opp arbeidet innenfor temaområdene. Prosjektgruppen legger prosjektets leveranser frem til styringsgruppen for godkjenning.

Sverre B. Midthjell, Helse Midt-Norge RHF
Olav Bremnes, Helse Nord-Trøndelag HF
Tom Christian Martinsen, St. Olavs hospital HF
Hege Hegle, Helse Møre og Romsdal HF
Lars Henrik Hegrenæs, Helse Midt-Norge RHF

Styringsgruppe:

Styringsgruppa har det overordene ansvaret for arbeidet med utviklingsplaner og er satt sammen av administrerende direktører i helseforetakene i tillegg til representanter fra konserntillitsvalgte, konsernverneombud og regionaltbrukerutvalg.

Stig A. Slørdahl, adm. direktør Helse Midt-Norge RHF – leder
Tor Åm, adm. direktør Helse Nord-Trøndelag HF
Grethe Aasved, adm. direktør St. Olavs hospital HF
Øyvind Bakke, adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF
Nils Kvernmo, eierdirektør Helse Midt-Norge RHF
Lindy Jarosch-Von Schweder, konserntillitsvalgt
Bjarte Jensen, konsernverneombud
Snorre Ness, representant Regionalt brukerutvalg
Bjørnar Lien, representant Regionalt brukerutvalg

Utviklingsplanen skal beskrive dagens situasjon, utfordringer og muligheter som virksomheten står overfor. Basert på analyse og vurdering av utfordringer og muligheter velges utviklingsretning for virksomheten, sentrale strategiske valg og prioriterte tiltak. Planene skal bygge på og ta utgangspunkt i felles metodikk for framskrivning, med nødvendig tilpasning til lokale forhold.

Fremtidsnotater temaområder

Delprosjektgrupper:
Tema	HMN	HNT	STO	HMR
Framskrivninger	Linda Midttun	Rolf Tørring	Hilde Aareskjold	Trine Sperre
Kvalitet og pasientsikkerhet	Ragnhild Johansen	Hilde Fossland	Helge Hårstad	Vidar Haagerup
Samhandling og helsefellsskap	Daniel Haga	Olav Bremnes	Hans Olav Siljehaug	Lena Waage
Utdanning og kompetanse	Ruben Angell	Kari Hynne Skjærpe	Guro Karlsholm	Guro Berge
Teknologi og digitalisering	Per Olav Skjesol	Erik Jørgensson	Knut Jørgen Rotabakk	Odd Arne Maridal
Forskning og innovasjon	Siv Mørkved	Hege Selnes Haugdahl/Åsmund Bang	Johan Skomsvoll	Dag Arne Hoff/ Christer Jensen
Beredskap	Ole Magnus Nyheim	Per Martin Øfsti	Erlend Vanvik	Hans Olav Ose
Kommunikasjon	Mari Kleppan	Berig Indgul	Marit Kvikne	Hege Hegle

Send en mail til postmottaket for innspill. Merk innspillet med utviklingsplan.

Helse Møre og Romsdal HF: Postmottak_MR@helse-mr.no

St. Olavs hospital HF: utviklingsplan@stolav.no.

Helse Nord-Trøndelag HF: postmottak@hnt.no

Helse Midt-Norge RHF: postmottak@helse-midt.no

Offentlig høring

Utkastet til regional utviklingsplan for Helse Midt Norge RHF er nå ute på høring frem til 1.november 2022

Høringsutkast.pdf

Høringsbrev.pdf

Høringsinstanser.pdf

St. Olavs hospital HF

Utviklingsplanen har vært på flere høringsrunder og ble vedtatt i styremøtet 16. juni 2022. Last ned PDF:

Utviklingsplan 2023-2026, St. Olavs hospital HF.pdf

Se utkast, høringsinstanser og høringsbrev her:

Helse Nord-Trøndelag HF

Helse Møre og Romsdal HF

Høringsutkast
Høyringsbrev (pdf)

Utviklingsplan

Regional utviklingsplan 2023-2026

Fem hovedhovedsatsinger​

Filmer om Regional utviklingsplan

​Introduksjon