
Behandling
Vår oppgave er å sørge for at du som pasient får god behandling hos spesialist, på sykehus eller annen spesialisert institusjon. Utvikling av behandlingstilbudet er forankret i strategier og planer som gjelder for hele regionen vår.
Fysisk helse | Psykisk helsevern | Rusbehandling |
Nummeret til medisinsk nødtelefon gjelder over hele landet.
Hvis du tror at liv eller helse er truet ved akutt sykdom eller ulykke, ringer du 113.
Gi kortfattet informasjon om:
- hvor hendelsen er
- Hvilket telefonnummer du ringer fra (og hvem du er hvis tiden tillater det)
- hva som er problemet - situasjonen på stedet.Den du får kontakt med på medisinsk nødtelefon vil sørge for at hjelp blir varslet.
Medisinsk nødmeldetjeneste
AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) mottar medisinske nødmeldinger, bestiller og samordner ambulanstransport, varsler legevakt, politi og brann, og gir medisinsk rådgiving etter behov.
Legevakt (LV)
Kommunale og interkommunale legevaktsentraler formidler legevakt og andre kommunale helsetjenester. Alle kommuner skal ha legevakt hele døgnet for å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp. På dagtid er fastlegen førstevalget, hvis mulig. Legevaktene har felles nasjonalt telefonnummer. Ring 116117.
Ambulanseteneste
Ambulansetjenesten omfatter bil-, båt- og luftambulanser og blir samordnet frå AMK-sentralene.
Akuttmottak
Den delen av sjukehusene som tar i mot syke og skadde pasienter som trenger akutt medisinsk behandling.
Traumesystem
Rundt 300 mennesker blir årlig alvorlig skadd i Midt-Norge. Mange av disse er sterkt traumatiserte pasienter som dør om de ikke får riktig behandling til rett tid. For å styrke og samordne beredskapen etter fatale hendelser, har Helse Midt-Norge definert klare og tydelige roller.
Regionens to største sykehus, St. Olavs hospital og Ålesund Sjukehus, får tydeligere ansvar for behandlingen av de hardest skadde pasientene. Samtidig forsterkes den livreddende og stabiliserende delen av akuttkjeden. Denne organiseringen kalles traumesystemet.
Henvisning og planlagt behandling
Planlagt behandlingen er når fastlegen din eller annen helsearbeider med henvisningsrett, henviser deg til behandling hos spesialist. I første omgang vil det ofte være snakk om utredning for å finne ut om du må behandles av en spesialist.
I noen tilfeller vil det være nødvendig med innleggelse på sykehus eller institusjon, men ofte kan dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon være det som er rett for deg. Hvilken behandling du får, og hvor behandlingen skal gjennomføres avhenger av hvilken sykdom eller skade du har.
Fra 1. januar 2019 kan barn få dekket utgifter til reise for å få nødvendig informasjon eller oppfølging av helsepersonell, når foreldre eller søsken mottar helsehjelp.
Det vil som oftest være fastlegen din som henviser deg til spesialist. Du kan også få henvisning fra privatpraktiserende spesialister og andre behandlere. Regelen er at du henvises videre når den som behandler deg ikke har kompetanse eller kapasitet til å gi deg den nødvendige behandlingen. Den som henviser deg skal normalt sett ha refusjonsavtale med helsetjenesten.
Vi mottar ca 180.000 henvisninger i hvert år i Midt-Norge, og vi behandler ca 140.000 pasienter hvert år.
På sykehusene har vi henvisningsmottak som har ansvar for at henvisningen blir vurdert innen fristen som er ti arbeidsdager. Det er alltid kvalifisert helsepersonell som vurderer henvisningen din. I enkelte tilfeller vil legen finne at du ikke vil kunne bli bedre av den behandlingen sykehuset kan tilby deg. Da vil du få avslag på henvisningen.
Alle henvisninger sendes av fastlege eller spesialist.
For spesialisert rehabilitering i helseforetakene sendes henvisning direkte til helseforetaket. Henvisning til private rehabiliteringstilbud sendes til regional vurderingsenhet (RVE). Der beskrives også oppdaterte henvisningsrutiner.
Regional vurderingsenhet (RVE) på Helse Nord-Trøndelags nettsider
Har du bruk for bildediagnostikk vil fastlegen din enten sende henvisning til lokalsykehuset der du bor, eller til et privat institutt.
Helse Midt-Norge har avtaler med flere leverandører av private helsetjenester for å sørge for at du som pasient skal kunne velge friere hvor du vil bli behandlet, og for å sikre at du får behandling innen de fristene som er satt.
Helse Midt-Norge har avtaler med private sykehus, private røntgeninstitutt og private rehabiliterings- og opptreningssentre. I tillegg kommer de private avtalespesialistene. Her finner du en oversikt over hvem vi har avtale med.
Helse Midt-Norge har avtaler med privatpraktiserende spesialister (såkalte "avtalespesialister") som bruker hele eller deler av tiden til å behandle pasienter som blir henvist fra helseforetakene.
Du kan se hvilke spesialister vi har avtale med ved å klikke på denne lenken
Bytt fastlege
De fleste som er bosatt i Norge har krav på fastlege. Er du i tvil om du har rett til fastlege, anbefaler vi deg å ringe Fastlegetelefonen på 810 59 500.
helsenorge.no
Logg inn for å se dine egenandeler, bytte fastlege, bestille Europeisk helsetrygdkort, se oversikt over resepter, melde bivirkninger, se din kjernejournal eller prøve ut nye tjenester på helsenorge.no.
Ekspertpanelet
Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten skal gi alvorlig syke pasienter med kort tid igjen å leve en mulighet til å få en ny medisinsk vurdering.
Prioriteringsveilederne skal være et bidrag i den kliniske hverdagen når spesialisthelsetjenesten skal prioritere hvilke pasienter som skal få rett til prioritert helsehjelp og hvilke som må vente. Det er utarbeidet veiledere innenfor 33 fagområder.
Se oversikten over prioriteringsveiledere hos Helsedirektoratet
Som pasient, pårørende og publikum har du krav på informasjon om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten.
I helsetjenesten bruker vi et felles sett av kvalitetsindikatorer for å måle hvor gode tjenestene våre er.
Helsedirektoratet har et "dashboard" som viser resultatene fra alle helseforetakene.
Rapportering av kvalitet samordnes nasjonalt og det kommer stadig til nye kvalitetsindikatorer.
Pasienter som ikke kan få behandling i Norge, har på visse vilkår rett til behandling i utlandet, i henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 2-4a.
Det er St. Olavs hospital som behandler alle saker om utenlandsbehandling i Midt-Norge.
Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har avdelinger på alle regionens sykehus. De forsyner og produserer medisiner for sykehusene og driver også publikumsrettet apotek-virksomhet.
Klinisk farmasi handler om tiltak for å sikre bedre pasientsikkerhet og legemiddelhåndtering for pasienter på våre sykhus. Farmasøyter fra Sykehusapoteket bidrar med kontroll og oppfølging av bruken av legemidler. Det arbeides både på system- og pasientnivå.
Beslutningsforum for nye metoder består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Forumet har myndighet til å beslutte hvilke metoder og medikamenter som skal tas i bruk i spesialisthelsetjenesten. Fram mot at en beslutning tas, gjennomføres det en omfattende vurdering av aktuelle metoder eller legemidler.
Legemiddelstrategien ble vedtatt høsten 2018 av styret i Sykehusinnkjøp HF. Det er den første kategoristrategien av de 13 innkjøpskategoriene som Sykehusinnkjøp har ansvaret for.
Hovedmålet for strategien er «Mer og bedre pasientbehandling gjennom gode anskaffelser av legemidler».
Helsefremmende arbeid kan skje både ved å fjerne eller redusere forhold som utsetter deg for helserisiko. Eksempler kan være miljøforhold, livsstil eller levekår. Egen adferd knyttet til renslighet, sunnt kosthold og fysisk aktivitet er personrettede eksempler.
Forebyggende medisin utøves av helsepersonell. Helsesøstre kan være viktige for å drive forebyggende arbeid blant barn og unge. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin for leger er også innrettet mot å forebygge sykdom. Helseopplysning og formidling av kunnskap står sentralt.