Sykepleiere overtok kirurgisk prosedyre fra legene

- Vi er blant de første i den vestlige delen av verden som har utført en studie der vi virkelig har testet om en annen yrkesgruppe kan utføre denne operasjonen, enn den som vanligvis gjør det. Fra leger til sykepleiere. Det er et jobbglidningsprosjekt, sier Dordi Austeng, professor og prosjektleder for «Prosjekt Øyenstikker».

Det var tidlig på 2000-tallet at det ble utviklet en ny veksthemmende medisin som revolusjonerte måten en behandler en rekke ulike øyesykdommer på. Pasientgruppene er store og omfatter eldre med aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), også kjent som forkalkning i øyet eller skarpsynsvekkelse, samt yngre med diabetes og veneokklusjoner, blodpropp i øyet.

Denne saken inngår i den årlige rapporten om forsknings- og innovasjonsaktivitetene i helseforetakene. Les hele rapporten her (PDF)

Antall pasienter med behov for behandling tårnet seg opp, og det var ikke mulig å mobilisere nok legeressurser. Spørsmålet mange stilte seg var: Er det mulig å overføre den kirurgiske prosedyren – å sprøyte medisin inn i øyet – fra lege til sykepleier, og dermed øke kapasiteten?

- Det var det vi ville teste ut, med gullstandarden, en randomisert kontrollert studie. Vi tenkte at det kunne være litt kontroversielt, at en sykepleier tar over en operasjon. Men selv om det har vært noe skepsis og kommentarer, har det kommet mest positivt ut av det, sier Austeng.

LES OGSÅ: Bruker kunstig intelligens i kampen mot kreft

LES FLERE FORSKNINGSSAKER NEDERST I DENNE SAKEN

Fornøyde pasienter

Alle pasientene som kom til St. Olav regelmessig for å få sprøyter i øyet, ble spurt om å delta. Så ble det trukket lodd om hvem som skulle følges av sykepleier eller lege gjennom et helt år. De 342 randomiserte pasientene fikk ikke vite hvem de ble fulgt av. Alle gikk med hvite klær, uten tittel på navneskiltet. Oppsto det medisinske spørsmål, svarte sykepleierne som om de var leger.

- Da pasientene senere ble spurt i et spørreskjema om de trodde de ble behandlet av en lege eller en sykepleier, visste ikke flertallet hvem de var behandlet av, sier Austeng.

- Vi testet synet på pasientene før og etter studien, og det viste seg å være like godt. Vi hadde ikke forventet noe annet. Men da hadde vi i hvert fall fått testet at sykepleierne får til teknikken like bra som legene. Og begge pasientgruppene var like fornøyde, enten de hadde blitt behandlet av sykepleier eller lege, sier Tora Sund Morken, førsteamanuensis og øyelege.

LES OGSÅ: Utrolig krevende å endre vaner, selv etter fedmekirurgi

Etter hvert fikk Stine Bolme et PhD-stipend og kunne starte analyser og sammenskriving av resultatene. I den andre delen av doktorgradsprosjektet intervjuet hun sykepleierne som hadde blitt opplært, om hvordan de opplevde den nye oppgaven, hvordan de syntes opplæringen var, og om de følte seg trygge og tilfredse.

Og tilfredse sykepleiere

- Det gikk på sykepleiertilfredshet. Mange syntes dette var veldig positivt og hadde fått økt yrkesstolthet. De jobbet på en helt annen måte, både selvstendig og i team. I dag har sykepleierne tatt over organiseringen av hele seksjonen. I fjor ga de 7000 injeksjoner, sier Bolme.

Siste del av studien gikk ut på å undersøke om avdelinga hadde spart penger på endringen. Men ettersom lønnsforskjellene mellom en sykepleier og en lege i Norge ikke er stor sammenlignet med andre land, var innsparingen mindre enn antatt: 55 kroner per sprøyte, tilsvarende en halv sykepleierårslønn.

LES OGSÅ: Dette forska sjukehusa på i 2023

- Men da er det mye vi ikke har satt en pris på. Som arbeidsglede og om folk fortsetter i jobben sin.  Eller hva det koster å utdanne en lege kontra en sykepleier. Eller arbeidstiden til legen som frigjøres og kan brukes på andre pasienter, sier Austeng.

- Sykepleierne følte de bidro i større grad, og rapporterte om økt respekt fra kolleger og pasienter. De følte seg satt pris på. Det er ikke noe som er lett å oppsummere i kroner og øre, det er en sekundærgevinst, sier Bolme.

Kursportal på nett

Økt kapasitet betyr at pasientene nærmest kan få time på dagen. Det er ingen ventetid, og bra er det. For når en først har fått sykdommen, så viser det seg at jo fortere en kan få behandling, jo bedre blir synet.

Samtidig blir det stadig flere som trenger behandling. Austeng anslår en årlig økning på fire prosent. Det handler delvis om at vi stadig får bedre diagnoseverktøy som fanger opp flere, men også om en aldrende befolkning. I tillegg trenger pasientene livslang behandling, og da akkumuleres det opp. Det er død som er sluttpunktet for behandlingen.

Opplæring har også vært en prioritert oppgave i prosjektet, både i og utenfor regionen. Ut fra tilbakemeldingene underveis har opplegget endret seg fra et kurs som pågikk over flere måneder, via et tidagers intensivkurs, til en egen kursportal slik at sykepleierne kan gjennomføre kurset lokalt.

Foreslår injeksjonsbuss

Det jobbes også med depotmedisiner som kan virke lenger og andre behandlingsmetoder enn sprøytestikk. Her kan det komme nye problemstillinger.

- Det er pasienter som vi ikke kan hjelpe så godt i dag, som de med tørr AMD. Men plutselig kommer det et virksomt medikament, så må vi behandle 1000 flere i året. Det er et gode at det kommer nye behandlinger, men det må håndteres, sier Sund Morken.

- Studien er i tråd med det helseministeren sier, og det Helsepersonellkommisjonen skriver i sin rapport: Det kommer til å bli mangel på helsepersonell og folk i yrkesaktiv alder, så vi er nødt til å jobbe annerledes. Kanskje er det andre oppgaver som kan flyttes. Vi må tenke nytt og prøve ut nye ting, sier Austeng.

- En injeksjonsbuss, foreslår Bolme.

- Transport står for en stor del av kostnadene. En slik buss kunne reist rundt bemannet med sykepleiere, istedenfor mange taxier inn til St. Olav.