Utrolig krevende å endre vaner, selv etter fedmekirurgi

- For pasientenes del vil det gi en mer differensiert oppfølging, og det vil gi et verktøy som kan brukes i klinikk. Jeg tror også vi bekrefter pasientens egen opplevelse og erfaring, at fedmekirurgi ikke er en enkel løsning, sier forsker Siren Nymo.

Nymo har jobbet med fedmekirurgi siden 2004, da alle helseregionene fikk et behandlings og oppfølgingstilbud for pasienter med fedme. Hun er klinisk ernæringsfysiolog, med en PhD i fedme og metabolisme, og prosjektleder for «Hvordan holde vekta (mer enn 10 år) etter fedmekirurgi».

Denne saken inngår i den årlige rapporten om forsknings- og innovasjonsaktivitetene i helseforetakene. Les hele rapporten her (PDF)

I studien ser hun på langtidseffekter av fedmekirurgi, og særlig på faktorer som påvirker vedlikehold av vekttapet hos pasientene mer enn ti år etter inngrepet.

Selv om fedmekirurgi er den mest effektive metoden både for vektreduksjon og for vedlikehold av vekttap, er det om lag 30 prosent av pasientene som ikke oppnår den forventede vektnedgangen og/eller går opp igjen i vekt på lang sikt.

LES OGSÅ: Bruker kunstig intelligens i kampen mot kreft

LES FLERE FORSKNINGSSAKER NEDERST I DENNE SAKEN

Mye fedme i Norge

- Jeg har vært opptatt av å se på hvordan vi kan få enda flere til å lykkes etter fedmekirurgi, og da må vi se på hva som er årsaken til vektoppgangen. Fedmekirurgi er et godt hjelpemiddel, men vaner må likevel endres. I tillegg må man ved vektreduksjon jobbe enda hardere, fordi kroppens biologi jobber mot den nye reduserte vekten. Og da er det snakk om å se på levevaner, kosthold, fysisk aktivitet, i tillegg til å jobbe med ulike aspekter ved appetitt og spiseatferd, sier Nymo.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har mer enn halvparten av den voksne befolkningen i Norge overvekt eller fedme. Siden 2004 er mellom 40 og 50 000 opererte ved hjelp av fedmekirurgi. De siste årene noen færre, om lag 2000 i året på landsbasis.

Cirka 80 prosent av de opererte er kvinner. Noen gjør det for å bli gravide, forteller Nymo. Fordi en av problemstillingene relatert til fedme kan være infertilitet. For å bli vurdert for en slik operasjon må en ha en kroppsmasseindeks (KMI) på 40 kg/m2 hvis en ikke har medisinske tilleggssykdommer. Eller en KMI på 35 kg/m2 hvis en har slike sykdommer.

Flere interessante funn

I utførelsen av studien har Nymo hatt hjelp av tre masterstudenter som undersøkte pasienter som hadde holdt vekta godt ti til femten år etter fedmekirurgi. Og tilsvarende gruppe som hadde gått opp igjen i vekt. I tillegg rekrutterte man en gruppe pasienter på venteliste til kirurgi, som representerte forhold før operasjonen.

LES OGSÅ: Sykepleiere overtok kirurgisk prosedyre fra legene

Det er skrevet tre artikler om henholdsvis fysisk aktivitet og kosthold, psykologiske og «hedoniske» faktorer, altså knyttet til matens betydning. Mens den tredje handler om appetittrelaterte hormoner, og sult- og metthetsfølelse. Pasientene kom fra hele regionen og var en del av BAROBS-studien.

Studien viste en sterk sammenheng mellom det å holde vekta og det å være mer fysisk aktiv.

- Vi anbefaler folk å spise proteinrikt, spesielt rett etter operasjonen. Det tror jeg mange fortsetter å gjøre. Proteinrike matvarer kan være sunne matvarer, men spiser man for mye av det sunne, kan det også utgjøre en risiko for vektoppgang. Det viktigste å formidle er at et høyt sukkerinntak og energirike matvarer er assosiert med dårligere langtidsvekttap, også etter fedmekirurgi, sier Nymo.

De som hadde holdt vekta godt, hadde dessuten mer av metthetshormonet GLP-1. Mens de som la på seg, hadde mindre. Sannsynligvis har man en dårligere metthetsfølelse. Det kan medføre større grad av overspising.

Ønsker mer oppfølging

Studien konkluderer med at for å holde vekta godt, må en ha gode vaner og god støtte på lang sikt. Samtidig er variasjoner i appetittens regulering av sult og metthet biologisk styrt og krever medisinsk behandling. 

- Det er mulig å endre vaner, men det er et utrolig krevende prosjekt. Selv etter fedmekirurgi er det hardt arbeid for den enkelte. Når vekten går ned, øker sulthormonet ghrelin, samtidig som at sultfølelsen øker. Noe som igjen kan lede til overspising. Samtidig reduseres energiforbruket på grunn av lavere vekt og mindre muskler.

LES OGSÅ: Dette forska sjukehusa på i 2023

Nymo tror kunnskapen fra studien kan bygge opp under det som allerede er praksis i helsetjenesten. Den kan også bidra til å gi helsepersonell og pasientene nye verktøy som kan være nyttig for å differensiere oppfølgingen av pasientene. Noe som er viktig når det fedmefremmende miljøet bare blir mer og mer overveldende.

- Kanskje kan vi gjennom spørreskjemaer og samtaler i større grad avgjøre hvem som har hvilke risikofaktorer for fedme. Slike verktøy kan en bruke på ulike tidspunkt i behandlingsforløpet med pasientene. Det krever at vi har et tilpasset behandlingstilbud. Det vil også være med på å bevisstgjøre pasientene om hva som kan være den enkeltes utfordring, sier Nymo.

Pasientene i studien sier selv at de trenger mer oppfølging også når det gjelder psykologiske faktorer som påvirker vedlikehold av vekttap. Så kunnskap og erfaring over helseledd er også viktig, tror Nymo.

Vekta sier ikke alt

Fedme er en kronisk tilbakevennende sykdom, sier Nymo.

- Jeg ønsker også å ha fokus på hvordan helsevesenet kan hjelpe pasienten på et tidligst mulig tidspunkt, ved tendens til vektoppgang (tre kg) eller i risikosituasjoner der man trenger støtte og nye tiltak. Vi har flere verktøy, blant annet medisinsk diettbehandling og appetittdempende medisiner.

- Det som også har vært fint med studien, er å se hvor fornøyde pasientene har vært med nytten av fedmekirurgi. Vekta sier ikke alt, sier Siren Nymo.