Sparer tid med Helseplattformen

Det skriver Ålesund kommune på sine nettsider.

Ålesund er helseregionens nest største kommune og overgangen var stor da helse- og omsorgstjenestene innførte Helseplattformen i 2023. Over natta tok 3500 ansatte i bruk det nye arbeidsverktøyet.

Kommunen hadde i forkant kartlagt hvor mye tid de ansatte brukte på å lete etter helseinformasjon. De hadde også spurt om i hvilken grad de ansatte sammenstilte og overførte helseopplysninger fra et system til et annet fordi systemene ikke snakket sammen.

Cirka et halvt år etter innføringen stilte kommunen de samme spørsmålene på nytt, til de samme ansatte. Selv om svarene varierer mellom de ulike helse- og omsorgsenhetene, oppgir et flertall av enhetene at de sparer tid etter innføringen. Særlig gjelder dette leger og saksbehandlere, ifølge kommunen.

Særlig leger og saksbehandlere

- Undersøkelsen viste at både leger på helsestasjon og institusjon og saksbehandlere i kommunen bruker rundt 11 prosent mindre på å spørre etter helseinformasjon, sammenlignet med før Helseplattformen. Det gir en tidsbesparelse på om lag 4,5 timer i uka, en betydelig forbedring, sier Magne Sellereite til Helse Midt-Norge RHF.

Sellereite er gevinstkoordinator og avdelingsleder i Team Helse i Ålesund kommune. Han forteller at også andre grupper som ledere, fysioterapeuter og vernepleiere oppgir å spare tid.

- I etterkant av undersøkelsen har vi gått mer nøye inn i tallene og bevisst brukt undersøkelsen til å finne ut hvor vi skal ha økt support og opplæring, sier Sellereite.

Han understreker at det er forskjeller mellom bydelene og at noen trenger ekstra støtte for å bruke systemet riktig.

Ulik kultur i ulike avdelinger

- Sentrum lå langt framme og hadde god forbedring, mens indre bydel trengte mer støtte. Enkelte avdelinger har en kultur der de lærer seg nye systemer fort. Bruker en systemet riktig, sparer en tid, sier han.

Undersøkelsen viste også at flere grupper bruker noe mer tid på å sammenstille og dokumentere dobbelt.

- Vi tror at det finnes flere forklaringer på dette. Det vil alltid være krevende å få alle opp i fart når vi endrer måten å jobbe på slik innføringen av Helseplattformen krever. Samtidig kan det hende at den nye journalløsningen har ført til at noen enheter faktisk dokumenterer mer enn de gjorde tidligere, noe som dermed gir seg utslag i at de bruker mer tid på disse arbeidsoppgavene, sier Ann Kristin Røyset, innføringsleder for Helseplattformen i Ålesund, til kommunens nettsider.

Bildene nederst i saken viser resultatene fra undersøkelsene, der blå stolper viser «nullpunkt» før innføring, og oransje viser resultatene etter et halvt år.

Undersøkelse i Trondheim kommune

Også Trondheim kommune har gjennomførte nylig en medarbeiderundersøkelse om Helseplattformen. Den viste at det at det fortsatt trengs mer opplæring og forbedring av løsningen.

- Vi har gått fra tre velbrukte og kjente løsninger til én ny løsning som er ganske ulik de gamle. Undersøkelsen sammenligner Helseplattformen med journalsystemer som var godt kjente for ansatte i 2021, og resultatene må ses i lys av det. Innføringen av Helseplattformen er en stor og omfattende endringsprosess, og det er ingen tvil om at dette har vært en krevende periode for ansatte og ledere. Ledere og ansatte har vist stor tålmodighet og vilje til å stå i denne overgangen til et helt nytt journalsystem, sier helse- og velferdsdirektør Wenche Dehli til kommunens nettsider.

- Om jeg hadde besvart medarbeiderundersøkelsen om Helseplattformen i dag, hadde jeg nok ikke vært så kritisk som jeg var i slutten av juni 2023 da jeg svart på den. Jo mer jeg finner ut av, jo mer effektivt jobber jeg. Også jeg har lirt av meg noen saftige gloser ved mer enn én anledning, skrev helsefagarbeider Oscar Aaslund Hovin i en kommentar i Adresseavisen 15. februar.

Wenche Dehli har tro på at de tiltakene som settes inn vil ha positiv effekt og bidra til å trygge ansatte i bruk av løsningen, sier hun i saken.

Resultater Ålesund