Sykehusene skal redusere plastbruken

Sykehusene bruker mye plast og det er gode grunner til at det er slik.  Det er et praktisk og billig materiale, det sparer tid og det emballerer utstyr som skal være sterilt.

Rådgivingsselskapet Mepex har vært inne i Oslo universitetssykehus for å se hva

slags plast sykehuset bruker og kaster. Målet med prosjektet har vært å finne ut hvordan

plastbruken ved sykehusene kan reduseres og mer plast kan gjenvinnes. Det har resultert i en fyldig rapport som viser situasjonen i dag. En slik oversikt har vi ikke hatt før.

Gjelder alle sykehus i landet

- Her er det mye å ta tak i. Dette er ikke bare en problemstilling ved Oslo universitetssykehus, men gjelder alle sykehusene i landet, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt.

- Noen av de tiltakene som foreslås kan gjennomføres på kort sikt, andre krever at vi går mer i dybden. Helse Vest, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst skal samarbeide om oppfølgingen av rapporten, og Sykehusinnkjøp vil spille en viktig rolle. Faktagrunnlaget ligger på bordet, nå lover vi at vi skal følge opp.

Hovedfunn fra rapporten:

• Gode muligheter for å redusere plastbruk
• Det finnes gode flergangsalternativer for mye av engangsplasten.
• Det kastes 400 tonn ubrukte produkter i året.
• Plasthansker er det enkeltproduktet vi finner mest av. Nasjonalt bruker man om lag 1300 tonn engangshansker i året.
• Forbruket av avfallsposer er svært høyt og utgjør i seg selv en stor avfallsmengde. Mange poser har veldig lav fyllingsgrad.

Potensial for å øke gjenvinning av plast

• Mye av plasten er av høy kvalitet og godt egnet for gjenvinning.
• Endringer i emballasjevalg vil gjøre det mulig å gjenvinne mer av plasten:

Mye emballasje er satt sammen av plast og papir, noe som gjør den utfordrende å gjenvinne. Plastdelen i slik emballasje utgjør 7 prosent av all plasten.

30 prosent av plasten består av flere polymertyper som er satt sammen. Å bruke kun en materialtype gjør det mulig å gjenvinne denne plasten.

Systematisk arbeid

Spesialisthelsetjenesten har arbeidet systematisk med å redusere miljøbelastningen fra sykehus i en ti-års periode. Det er satt konkrete mål – og vi har oppnådd en god del.

Reduserte utslipp fra transport

I foretaksgruppen Helse Midt-Norge har vi redusert utslipp fra transport ved å gå over til digitale møter og digitale konsultasjoner.

Vi har hatt 39 prosent reduksjon i reiser med fly for medarbeidere i foretaksgruppen fra 2019 til 2022. 

Tjenestereiser med bil ble kraftig redusert under pandemien, men i 2022 økte den til nivået for 2019 igjen. En omlegging fra utslippsbiler til utslippsfrie biler vil gi reduserte utslipp.

Anestesigasser og inhalatorer

Anestesiavdelingene ved sykehusene har tatt viktige grep. Å redusere utslipp av anestesigasser, særlig desfluran og lystgass, har stor miljøgevinst. Siden 2019 har en samlet spesialisthelsetjeneste redusert forbruket av anestesigassen desfluran med 63 prosent, som tilsvarer 4 235 tonn CO2.

Fra 2025 vil sykehusene kutte ut all bruk av astmainhalatorer med klimagasser. Som ett av flere tiltak for å kutte det samlede klimafotavtrykket til spesialisthelsetjenesten vedtok nylig de fire regionale helseforetakene at astmainhalatorer med klimagasser ikke skal inngå i avtaler fra februar 2025.

Helse Midt-Norge ved St. Olavs hospital og Helse Møre og Romsdal deltar i et prøveprosjekt knyttet til gjenvinning av hardplast i samarbeid med Retura og Quantafuel.

Lokale initiativ

Det er mange miljøbevisste medarbeidere i sykehusene som ikke helt ser hvordan de kan bidra. Det er viktig å legge til rette for dem og fange opp lokale initiativ.

I Helse Midt-Norge er det etablert en egen e-post for tips om tiltak: grontsykehus@helse-midt.no.

Ellers tar miljørådgiverne rundt om på sykehusene gjerne i mot tips.