Sterk økning i bruk av bredspektrede antibiotika i sykehusene

Sykehusene bruker stadig mer bredspektrede antibiotika, og forbruket har økt mye siden starten av 2021, etter mange år med nedgang.

Foto av piller i en hånd

Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Dette er noen av resultatene fra de nasjonale kvalitetsindikatorene som ble publisert denne uka, skriver Helsedirektoratet.

- Antibiotikaresistens er en av vår tids største helseutfordringer. Riktig bruk av antibiotika er nødvendig for å bekjempe utviklingen av antibiotikaresistente bakterier. Vi er bekymret når vi ser at bruken av bredspektrede antibiotika i sykehus øker. Vi vet ikke enda i hvilken grad dette skyldes pandemien. Uansett er det ekstra viktig å fortsette arbeidet med riktig antibiotikabruk, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Bredspektrede antibiotika angriper flere bakterier enn smalspektrede antibiotika, men forårsaker også mer resistensutvikling.

Handlingsplanen for antibiotikaresistens i helsetjenesten hadde som mål å redusere bruk av bredspektrede antibiotika med 30 prosent sammenlignet med 2012.

Samlet er sykehusene nå nesten oppe igjen på 2012-nivå etter mange år med nedgang. I 2. tertial 2022 var forbruket bare 2,8 prosent lavere enn i 2012.

I Helse Midt-Norge ligger forbruket av bredspektret antibiotika omtrent på landsgjennomsnittet (17,6 døgndoser pr. 100 liggedøgn). Siden 2012 er forbruket  redusert med 2,2 prosent, langt unna målet om 30 prosent reduksjon.

Nye kvalitetsindikatorer for behandling av multippel sklerose

Nasjonal faglig retningslinje for behandling av multippel sklerose (MS) fra Helsedirektoratet er revidert og ble publisert i september 2022.

Retningslinjen sier at det ikke bør gå mer enn 21 dager fra diagnosen er avklart til oppstart av behandling. Videre anbefales oppstart med såkalt høyeffektiv sykdomsmodulerende legemiddelbehandling.

For å kunne måle om helsetjenesten følger anbefalingene, har Helsedirektoratet i samarbeid med MS-registeret utviklet to nye nasjonale kvalitetsindikatorer.



Den ene måler andel pasienter med attakkpreget MS som har startet med sykdomsmodulerende behandling innen 3 uker (21 dager) etter diagnose. Den andre måler andelen pasienter med attakkpreget MS inneværende kalenderår, som starter med høyeffektiv behandling som sin første MS-behandling. I tillegg vurderes andel pasienter med nydiagnostisert attakkpreget MS som starter sykdomsmodulerende behandling.

Indikatorene skal bidra til at en person som nylig har fått MS diagnose, får rask og effektiv behandling, og at uønskede geografiske forskjeller i helsetilbudet til pasientene blir mindre.

- Det er bra at vi har fått to nye kvalitetsindikatorer for mennesker med MS. Dette er etterspurt fra fagmiljøet. Resultatene fra denne første publiseringen viser at en stor andel av pasientene får det som kalles høyeffektiv behandling. Et viktig funn er likevel at andelen som starter behandling innen de anbefalte 21 dager fra diagnosen er avklart, er lavere enn vi ønsker, sier Guldvog.

St. Olavs hospital ligger på toppen nasjonalt på andelen pasienter med attakkvis MS som har startet med sykdomsmodulerende behandling innen tre uker (21 dager) etter diagnose (jf. nye nasjonale retningslinjer), med en andel på 75 prosent.

Andel fra 75 prosent og oppover regnes som meget god måloppnåelse, og St. Olav er det eneste helseforetaket i landet som oppnår dette. Helse Nord-Trøndelag (HNT) inngår ikke i statistikken, mens Helse Møre og Romsdal (HMR) ligger lavere med 32,3 prosent. Det er et mål å redusere denne variasjonen internt i regionen, slik at alle pasienter får likeverdig behandling.

Også på indikatoren andel pasienter nydiagnostisert med attakkvis MS, som starter med høyeffektiv behandling som sin første MS-behandling har HMN god måloppnåelse (82, 3 prosent).

Forbedret overlevelse innen kreft de siste årene 

Hvert år publiserer Helsedirektoratet oversikt over hvor stor andel av pasientene som har overlevd brystkreft, prostatakreft, lungekreft, endetarm- og tykktarmskreft etter fem år.

Kvalitetsindikatorene for 2021 viser at utviklingen fortsetter i positiv retning for landet under ett. Det har vært en betydelig vekst i overlevelse siden indikatorene for fem års overlevelse etter disse kreftformene ble innført i 2009.

- Helsetjenesten yter stadig bedre helsehjelp, slik at flere nå overlever brystkreft, prostatakreft, lungekreft, endetarm- og tykktarmskreft. Dette er en gledelig utvikling og motivasjon til å fortette det gode arbeidet som gjøres, slik at vi kan øke overlevelsen også innenfor andre kreftformer, sier Guldvog.

Fra pakkeforløp til nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus
Pakkeforløp psykisk helse og rus bytter navn til nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus fra 1. januar 2023.

I kvalitetsindikatorene for pakkeforløpene er det et mål at minst 80 prosent av pasientene skal ha blitt utredet og fått evaluert behandlingen innen anbefalt forløpstid.

Resultatene viser at det fortsatt er lav måloppnåelse nasjonalt for de ulike indikatorene. Det er stor variasjon i måloppnåelse mellom helseregioner, ulike helseforetak og de ulike fagområdene.

Enkelte helseforetak har nådd målet for flere av indikatorene. Dette gir en indikasjon på at det bør være innen rekkevidde for flere helseforetak. Innen fagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har måloppnåelsen samlet sett økt etter oppstart av målingene.

Helse Midt-Norge

For tykktarmskreft – fem års relativ overlevelse, kvinner er  HMR høyest i vår region med 75,1 prosent (fjerd høyeste i landet), STO 70,2 prosent, HNT lavest med 69,0 prosent​. Og videre:

Tykktarmskreft – fem års relativ overlevelse – menn: HNT høyest i vår region med 72,9 prosent (sjette høyeste i landet), HMR 72 prosent, STO nest lavest med 66 prosent.

Lungekreft – fem års relativ overlevelse – menn: HMN høyest i landet med 27,5 prosent (landsgjennomsnitt 25,4 prosent).

Brystkreftdiagnostiserte kvinner som fikk brystbevarende operasjon: HMN lavest i landet med 84,2 prosent.

Høy grad av fem års relativ overlevelse for prostatakreft – HMN høyest i landet med 97,1 prosent.

Kun HMR klarer målet om at 70 prosent av pasienter skal ha en forløpstid innenfor maksimal forløpstid fra start av forløpet til start av behandling, i pakkeforløp for 24 organspesifikke kreftformer. Når det gjelder andel innenfor gjennomføringstid for diagnostiske pakkeforløp, ligger HMN klart høyest i landet med 98,6 prosent.​