Gir økt fokus på viktige pasientgrupper

Formålet med de nye kvalitetsregistrene er å gi økt kunnskap om kvaliteten på den behandlingen som tilbys, sier førsteamanuensis Hild Fjærtoft, leder av interregional arbeidsgruppe for medisinske kvalitetsregistre. 

- Det er en stor glede at man har fått nasjonal godkjenning for tre nye registre. Alle tre har sitt utspring i fagmiljø i Helse Midt-Norge (HMN), og det har vært mange dyktige fagfolk som har jobbet hardt i flere år før de har kommet dit at registrene har fått nasjonal status, sier Fjærtoft.

Registerene ønsker å overvåke om pasienter blir diagnostisert og behandlet i henhold til gjeldende retningslinjer, og å følge opp resultatet av behandlingen.

I tillegg til å gi økt kunnskap om kvaliteten på behandlingen, vil registrene være en viktig kilde til kunnskap om uønsket variasjon i behandlingen. Det er viktig at alle skal få lik behandling uavhengig av hvor i landet en bor, sier Fjærtoft.

- Gjennom et slikt register samler en strukturert informasjon gjennom behandlingsforløpet innenfor bestemte sykdomsgrupper. Det er en unik kilde til klinisk forbedringsarbeid, i diagnostikk, behandling og oppfølging. Ikke minst vil de bidra til ny kunnskap gjennom forskning, sier hun.

​Styringen av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene er organisert i en arbeidsgruppe med representanter fra de fire helseregionene med Fjærtoft som leder. Arbeidsgruppen innstiller til det regionale fagdirektørmøtet og helsedirektoratet, som tar de endelige beslutningene.

HMN er den eneste regionen som har samlet driften av de nasjonale kvalitetsregistrene i en egen seksjon. Slik har det vært siden 2012. Dette gir viktige faglige fortrinn og synergieffekter.

- HMN har prioritert viktigheten av medisinske kvalitetsregistre på en fornuftig og god måte. Det har resultert i at de registrene som driftes av oss, er gode, har høy dekningsgrad og i stor grad benyttes i konkret forbedringsarbeid, virksomhetsstyring og forskning innen de ulike områdene. Fem av de seks registrene vi har driftet fram til nå, har oppnådd det høyeste stadiumet en har på kvalitetsregistre i Norge, sier Fjærtoft.

Faglig leder for Norsk kvalitetsregister for alvorlige primære hodepiner er Knut Hagen, spesialist i nevrologi, professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU og medisinskfaglig rådgiver ved Klinisk forskningsenhet Midt-Norge, St. Olavs hospital. ALS-registret ledes av Geir Bråthen, dr.med., spesialist i nevrologi, klinikksjef ved Nevroklinikken og overlege ved Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi, St. Olavs hospital, og førsteamanuensis ved NTNU. 

Mens Hørselsregisteret for barn ledes av Tone Stokkereit Mattsson, overlege ved Avdeling for øye, øre-nese-hals og kjevekirurgi, Ålesund sjukehus.

Med de tre nye registrene er i alt ni registre lagt til St. Olavs hospital. Nasjonalt er det til sammen 58 nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norge.

- Ja, det gjør det. Det er laget en nasjonal prioriteringsplan for områder det der det er behov for nye kvalitetsregistre i Norge, med utgangspunkt i en del kriterier. Når det skal etableres et nytt register, undersøker en på bakgrunn av område hvor en har gode fagmiljøer som kan gå videre med å etablere nasjonale kvalitetsregistre, sier Fjærtoft.

- Vi er veldig glade for å få de tre nye og viktige registrene på plass. Det har vært jobbet i mange år for å få de godkjent, og nå skal de implementeres på alle aktuelle sykehus i Norge.