Det er nå knappe ett år igjen til lanseringen av Helseplattformen. Fagpersoner fra sykehus og primærhelsetjeneste i Midt-Norge deltar nå i prosjektet som utvikler og tilpasser det som blir et felles journalsystem for hele helsetjenesten og en pasientportal (HelsaMi) for alle i vår region. Det er St. Olavs hospital, Trondheim kommune og noen fastlegekontor som er først ut. Siden vil løsningen bli rullet ut i regionens øvrige helseforetak og kommuner. Til nå har nærmere 20 kommuner sagt at de vil utløse sin opsjon og det er avklart at flere kommuner kommer på i løpet av 2022.
Når prosjektet etter hvert avsluttes vil en drifts- og forvaltningsorganisasjon overta. Det er rammen for denne som nå legges. I tillegg til grunnbemanningen på 200 årsverk, er det planen å vokse med ytterligere 40 årsverk i takt med at kommuner og fastlegekontor kobles til. Fordi man antar at sykehusene vil ha behov for å videreutvikle løsningen gis det åpning for 30 årsverk i tillegg i en treårs periode etter lanseringen neste år. Det har vært og vil fortsatt være viktig for Helse Midt-Norge å involvere pasienter og brukere i utvikling av Helseplattformen framover.
Når driftsorganisasjonen er på plass skal kostnaden for Helse Midt-Norge RHF være innenfor de omlag 600 millioner kronene som er satt av langtidsbudsjettet. Helseplattformen vil være en integrert del av driften av helsetjenesten og det betyr at bl.a. helseforetakene må sette av ressurser for å ivareta fagutvikling, faglige prosedyrer, reduksjon av uønsket variasjon og kvalitet. I sum er det anslått i underkant av 50 årsverk for å sikre dette. Dette må løses gjennom intern omstilling.
Helse Midt-Norge IT (Hemit) er underleverandør av teknisk driftsplattform til Helseplattformen og kostnadene knyttet til dette inngår i rammene for Helseplattformen AS og er innbakt i budsjettet. Helse Midt-Norge har dessuten avtale om drift og forvaltning av HMN LAB (nytt laboratoriesystem) som er basert på 19 årsverk og med en årlig kostnad på 25 millioner kroner. Disse kostnadene er inkludert i helseforetakenes budsjett for IKT-tjenester.
Gjennom prosjektet har man nå fått betydelig bedre innsikt i hva som må og bør ligge i en fremtidig drift- og forvaltningsorganisasjon og hvordan dette kan samspille med kundene (helseforetak, kommunene, fastlegene, øvrige opsjonsaktører og andre). Det er blitt innhentet erfaringer fra bl.a. tilsvarende prosjekt i Danmark (Sundhetsplatformen) og Finland (Apotti). Beslutningen om framtidig drift hviler også på kunnskap basert fra innføringsprosjektet og avklaringer knyttet til det faglige innholdet, samt en nærmere gjennomgang og vurdering av anbefalingene fra EPIC.
