Etablerte CAG i Midt-Norge

BREATHE CAG - Bridging REsearch and clinical practice for AsTHma and COPD

Leder: LIS-lege og forsker Sigrid Anna Aalberg Vikjord ved Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin og Orkdal medisin, St. Olavs hospital og Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.

Nestleder: Professor og leder for HUNT databank Arnulf Langhammer, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.

Sammendrag:

Obstruktive lungesykdommer som astma og KOLS, er blant våre største helseutfordringer og har store samfunnsmessige og økonomiske implikasjoner. I Norge rammes 5-6 % av befolkningen av astma og 6-8 % av KOLS. Begge sykdommene bidrar vesentlig til økt sykelighet, dødelighet og bruk av helsetjenester.

BREATHE Clinical Academic Group (CAG) har som mål å møte de udekkede behovene i diagnostisering og behandling av astma og KOLS. Gjennom tverrfaglig forskningssamarbeid vil CAG-en fremme ny kunnskap og klinisk praksis, med mål om bedre pasientbehandling.

Aktiviteten i CAG-en er organisert i fem integrerte arbeidspakker som blant annet omfatter grunnforskning, økt tilgang på behandling og ny teknologi, opplæringsprogram for helsepersonell og pasienter, samt mer forutsigbar og effektiv pasientbehandling. I tillegg vil CAG-en samarbeide med HUNT Forskningssenter om å utvikle en longitudinell studie på epidemiologisk datainnsamling i 2028-2030.

Med demografiske endringer, hvor andelen eldre vil være relativt større enn yngre i regionen allerede i 2030, ønsker CAG-en å samle fagmiljøene for et felles løft for disse folkesykdommene. Målet er å styrke forskningsaktiviteten regionalt og overføre ny kunnskap til integrerte og pasientfokuserte helsetjenester. Det store datamaterialet fra HUNT-undersøkelsene utgjør en sentral del av grunnlaget for det arbeidet i CAG-en.

Nøkkelpartnere: St. Olavs hospital, MH-fakultetet ved NTNU, sykehusene i Levanger og Ålesund, Sahlgrenska Universitetssjukhuset (SE) og Imperial College Royal Brompton Hospital (UK).

Øvrige samarbeidspartnere: SINTEF Digital., Universitetet i Bergen, LHL, Folkehelseinstituttet, Harvard University (US) og Umeå Universitet (SE).

SCN CAG - Sleep and Chronobiology Network

Leder: Psykologspesialist og forsker Håvard Kallestad ved Klinikk psykisk helsevern - akutt, eldre, barn og unge, St. Olavs hospital og Institutt for psykisk helse, NTNU.

Nestleder: Professor og overlege Gunnar Morken ved Institutt for psykisk helse, NTNU og Klinikk psykisk helsevern - akutt, eldre, barn og unge, St. Olavs hospital.

Sammendrag:

Søvn-Våkenhetsforstyrrelser (SVF) omhandler forstyrrelser av søvnkvalitet eller tidspunktet for søvnperioden og er et betydelig helseproblem. I befolkningen generelt har 15 prosent SVF, mens ved psykiske-, nevrologiske- og alkoholmisbrukslidelser som behandles poliklinisk er forekomsten rundt 50 prosent. Hos akuttinnlagte pasienter med psykisk lidelse er forekomsten enda høyere. SVF gir økt risiko for selvmord, vold og forlenget innleggelsestid. 

CAG-en skal utvide eksisterende forskning på tvers av universitetet og helsetjenesten i regionen og etablere nye samarbeid på et bredt spekter av temaer knyttet til SVF. Blant annet knyttet til søvn, angst, selvmordsforebygging, avhengighet, informatikk og dyremodeller.

Arbeidspakkene omfatter aktiviteter som digital kognitiv atferdsterapi for søvnløshet i ulike pasientgrupper, sosioøkonomiske gevinster og persontilpassede tilnærminger. Det skal gjennomføres studier på forbedring av den psykiske helsetilstanden til deprimerte polikliniske pasienter og akuttinnlagte psykiatriske pasienter. CAG-en vil også teste SVF som et terapeutisk mål i selvmordsforebygging og evaluering av selvmordsrisiko. Et annet delprosjekt er måling av bevegelsesmønstre for å vurdere SVF hos innlagte pasienter innen psykiatri, rettsmedisin og avhengighet, og modeller for å teste om bevegelsesanalyser kan forutsi aggressiv adferd hos utsatte pasientgrupper. CAG-en skal også utvikle en dyremodell for å teste hormonelle effekter av å manipulere lysfølsomhet.

Nøkkelpartnere: St. Olavs hospital, MH-, IE- og SU-fakultetet ved NTNU, sykehusene i Levanger og Molde og Folkehelseinstituttet.

Øvrige samarbeidspartnere: University of Virginia (US), Newcastle University (UK), Vital Things AS, Lade Behandlingssenter, MS-foreningen, Brukergruppe for rus og avhengighet ved St. Olavs hospital, ANANKE, NTNU TTO, Sykehusbygg HF og Haukeland Universitetssykehus.

ProstateCAG – Standardizing prostate cancer care: An integrated network for patient management and reserach

Leder: Overlege og førsteamanuensis Helena Bertilsson, Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital og Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU

Nestleder: Professor Tone Bathen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU​

Sammendrag:

ProstateCAG har som mål å forbedre diagnostikk og behandling av prostatakreft ved å fokusere på løsninger som gir en bedre seleksjon av pasienter som går inn i et pakkeforløp for prostatakreft. Samtidig vil vi forbedre behandlingsutvalget slik at pasienter som trenger behandling får den til riktig tid.

CAG-en er sammensatt av klinikere med tverrfaglig kompetanse fra hele regionen og forskere fra NTNU med mange års forskningserfaring på prostatakreft. Lederne for CAG-en vil legge til rette for tverrfaglig regionalt samarbeid med mål om rask translasjon av innovative forskningsresultater til klinisk praksis.

Pasientforløpet er det største blant kreftsykdommer i Norge, med ca. 1100 pasienter årlig i regionen. Pakkeforløpet er regionalt med diagnostikk ved alle sykehus, kirurgisk behandling sentralisert til St. Olavs hospital og strålebehandling ved Ålesund Sjukehus og St. Olavs hospital.

På grunn av det store antallet pasienter er flere flaskehalser i diagnosekjeden allerede identifisert. Hovedutfordringen er unødvendig variasjon i starten av forløpet. Det gjelder variasjon både i MR-prostata-protokoller og biopsiprosedyrer. Mangel på spesifikke biomarkører for å stratifisere behandling er også en stor utfordring.

Prosjektet er fordelt på tre arbeidspakker som dekker diagnostikk, behandling og kliniske randomiserte studier. Prosjektet inkluderer utvikling av et prospektivt regionalt register over prostatabiopsirelaterte infeksjoner, risikokalkulatorer og beslutningsstøtteverktøy for diagnostikk basert på kunstig intelligens (AI) og utvikling av biomarkører.

Ved å integrere forskning i det standardiserte pasientforløpet, vil validering og implementering av forskningsresultater gå raskere, noe som bidrar til å nå det overordnede målet om forbedret diagnostikk og behandling.

Nøkkelpartnere: St. Olavs hospital (Kirurgisk klinikk, Medisinsk klinikk, Laboratoriemedisinsk klinikk, Klinikk for bildediagnostikk og Kreftklinikken), NTNU (Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk, Inst. for klinisk og molekylær medisin), Sykehuset Levanger (Klinikk for kirurgi, Avd. for onkologi og Avd. for bildediagnostikk) Ålesund sjukehus (Klinikk for kreftbehandling og rehabilitering og Avd. for radiologi).

Øvrige samarbeidspartnere: Uppsala Universitetssjukhus, NTNU TTO, Radboud UMC, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge, University of California San Diego, Oslo Universitetssykehus, Stavanger Universitetssykehus, Maastricht University, UMC Rotterdam, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, University of Queensland, UMC Utrecht, Biocore/ELIXIR og Regionalt senter for helsetjenesteforskning, Kreftforeningen, Prostatakreftforeningen.

CAG for Rare Genetic Diseases

Leder: Overlege Rune Østern, Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs hospital

Nestleder: Professor Barbara van Loon, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU

Sammendrag:

Sjeldne sykdommer representerer en stor og variert gruppe. Hver enkelt diagnose kan være svært sjelden, men som gruppe utgjør de flere tusen pasienter. Ifølge helsenorge sine nettsider lever opp mot 100 000 mennesker med en sjelden diagnose i Norge. Mange pasienter vil ha sammensatte vansker som krever samarbeid mellom flere yrkesgrupper.

I dag får blir flere diagnostisert på grunn av økt kunnskap blant helsepersonell og med økt bruk av avansert og lett tilgjengelig genteknologi. Disse analysene kan avdekke kromosomforandringer og genforandringer assosiert med sykdom, og man forventer økning i antall pasienter med økt bruk av slike analyser.

Selv om tilbudet har kommet svært langt på vei i Norge, er det fortsatt mange deler ved “sjelden-feltet" som helsevesenet kan bli bedre på. Sjeldne diagnoser finnes i stort sett alle deler av medisinen, og mangelfulle retningslinjer for håndtering og utredning kan forsinke diagnose og korrekt oppfølgning.

I tillegg er det flere tekniske begrensninger i analysemetodene som benyttes. Selv med bred utredning innen dagens tilbud vil mange ikke få påvist genetisk årsak (opp mot 60 % for enkelte grupper). Tilgjengelig behandling er begrenset til symptomlindring for de aller fleste tilstandene.

De siste årene har man likevel sett lovende resultater og behandling for arvelig sykdom, blant annet spinal muskelatrofi. Etter hvert som de biologiske årsakene blir avdekket forventer man et økende antall kliniske utprøvinger. Helsevesenet må derfor rustes til å skaffe oversikt over pasientene og utvalget av relevante forskningsstudier.

Gjennom denne CAG-en ønsker helsepersonell og forskere å jobbe tett sammen for å øke kompetansen innad i vår region. Samtidig planlegger vi å utvikle nye laboratorieanalyser som kan forbedre utredningen, samt legge til rette for økt opptak av pasienter i relevante forskningsstudier og lage egne studier der det er mulig.

Nøkkelpartnere: St. Olavs hospital (Laboratoriemedisinsk klinikk, Barne- og ungdomsklinikken og Hjertemedisinsk klinikk), NTNU (Institutt for klinisk og molekylær medisin), Sykehuset Levanger (Klinikk for kvinne, barn og familie) Ålesund sjukehus (Klinikk for kvinner, barn og ungdom og Medisinsk avdeling).

Øvrige samarbeidspartnere: Oslo Universitetssykehus, Lybe Scientific, Nations Wide Childrens Hospital Columbus, Amicus Therapeutics, Haukeland Universitetssjukehus, FRAMBU kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Sykehuset Telemark Skien, Norsk Spielmeyer-Vogt forening og Foreningen for hjertesyke barn.

Multiple Myeloma in Central Norway

Leder: LIS-lege/forsker Tobias S. Slørdahl, St. Olavs hospital

Nestleder: Professor Therese Standal, NTNU

Sammendrag:

Myelomatose er den nest vanligste blodkreften i Norge og rammer 470 nye pasienter årlig. Median overlevelse fra man får diagnosen har økt de siste tiårene, men er fortsatt kun 5-7 år. Pasientene opplever alvorlig sykelighet gjennom sykdomsforløpet og det er derfor et stort behov for ny og bedre behandling.

Myelomatose er en sykdom primært hos de eldre. Stadig flere lever lenger og andelen eldre vokser. Dette gjør at antallet pasienter med myelomatose vil øke betydelig de kommende tiårene. Pasienter med myelomatose behandles med flere linjer med behandling og for lengre perioder av gangen, dette gjør at myelomatosebehandling er svært dyrt for samfunnet.

Langt fra alle pasienter i vår helseregion har tilgang til kliniske studier, noe som gjør at disse pasientene mister muligheten til å prøve nye og ikke-refunderte legemidler i løpet av sitt sykdomsforløp, noe som igjen fører til ulikhet innen helsetjenesten.

Myelomatosebehandling har blitt svært komplekst og det trengs derfor et godt utdanningsprogram for pasienter, sykepleiere og leger.

Målet vårt innen denne CAG-en er å:

1. Identifisere nye angrepspunkter for behandling som kan gi økte leveutsikter og bedre livskvalitet for våre pasienter.
2. Etablere et register over behandling og forløp av myelomatose i Helse Midt-Norge.
3. Øke deltakelsen i kliniske studier uavhengig av geografisk lokalisasjon i regionen.
4. Utvikle et utdanningsprogram for pasienter og ansatte i helsetjenesten for å øke kunnskapen om den siste utviklingen innen myelomatoseforskning og -behandling.

Vi tror at disse stegene vil fremme bedre behandling, bedre livskvalitet og øke overlevelse for våre pasienter med myelomatose.

Nøkkelpartnere: St. Olavs hospital (Medisinsk klinikk og Laboratoriemedisinsk klinikk), NTNU (Inst. for klinisk og molekylær medisin), Sykehuset Levanger, Ålesund sjukehus, Molde sjukehus, Kristiansund sykehus og Biobank 1 (HMN).

Øvrige samarbeidspartnere: Blodkreftforeningen, Stavanger sykehus, Oslo Myeloma Center, Norwegian Myeloma Association, Nordic Myeloma Study Group.

The Translational Neuroscience CAG for Alzheimer's Disease

Leder: førsteamanuensis Axel Sandvig, NTNU

Nestleder: overlege professor Ingvild Saltvedt, St. Olavs hospital

Sammendrag:

Det overordnede målet for Translational Neuroscience CAG for Alzheimer's Diseas er å koordinere og styrke samarbeidet og synergiene mellom pågående relevante forskningsaktiviteter i regionen. I tillegg skal CAG-en fremme nye samarbeid der det samlende målet er å gi ny innsikt i patogenetiske mekanismer, diagnostikk og behandling av AD- pasienter. Aktiviteten skal også skape regionale helsetjenester som kommer pasienter, omsorgspersoner og samfunnet til gode. Dette inkluderer å skape økte muligheter til persontilpasset behandling av AD-pasienter i fremtiden.

Spesifikke mål for CAG-en inkluderer stimulering og implementering av forskning som har som mål å:

1. Belyse nøkkelpatogenesen av AD og forbedre diagnosen ved hjelp av nye biomarkører.
2. Bestemme effekten av komorbiditeter for diagnose og behandling.
3. Forbedre diagnosen ved å anvende og validere nye kliniske biomarkører.
4. Skape samarbeid av høy kvalitet innen spesialisthelsetjenesten i regionen.

De relevante forskningsaktivitetene til CAG-en vil innebære et tett samarbeid mellom flere tverrfaglige team, klinikker og sykehus over hele regionen med fokus mot de felles målene. I tillegg til forskningsaktivitetene vil de tre første årene av CAG hovedsakelig fokusere på å styrke samarbeidet mellom de forskjellige regionale helseinstitusjonene, inkludert deres samarbeid med NTNU og Nasjonalforeningen. Dette inkluderer aktiv rekruttering, utdanning og kompetanseheving av studenter, inkludert medisinstudenter, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter samt unge klinikere og forskere. Videre vil vi delta i felles nettverks- og oppsøkende aktiviteter, også med nasjonale og internasjonale kontakter og samarbeidspartnere..

Nøkkelpartnere: NTNU (Inst. for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Kavliinstitutt for nevrovitenskap, Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk), St. Olavs hospital (Medisinsk klinikk og Nevroklinikken), Sykehuset Levanger, Ålesund sjukehus, NorCog (Sykehuset Innlandet) og HUNT 70+ (Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse).

Øvrige samarbeidspartnere: KG Jebsen Centre for Alzheimer's Disease, NTNU (Inst. for matematiske fag, Institutt for datateknologi og informatikk, Inst. for klinisk og molekylær medisin), Norwegian National anti-Alzheimer's disease network, Universitetet i Oslo, OsloMet, The Norwegian Brain Council, Umeå Universitetssjukhus, Universitetet i Lund, Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Sciences, Johns Hopkins University Medical School og Helsedirektoratet.

Improved cardiac diagnostic imaging at the patients' point of care

Leder: førsteamanuensis Håvard Dalen, NTNU

Nestleder: klinikksjef Rune Wiseth, St. Olavs hospital.

Sammendrag:
Hjerte- og karsykdom utgjør hovedbyrden av forebyggbare sykdommer. Sykdomsrelaterte kostnader er vesentlige og bildediagnostikk med koronar angiografi eller ekkokardiografi danner grunnlaget for behandling av store pasientgrupper.

I denne CAG-en vil vi adressere viktige utfordringer som begrenser utbredelse og nytte av kardial bildediagnostikk, samt utvikle og evaluere helt ny teknologi som kan bidra til ytterligere å øke klinisk betydning av både koronar avbildning ved CT og ekkokardiografi for påvisning av hjertesykdom. Et viktig mål er å implementere ny teknologi ved regionens sykehus og redusere ulikheter i diagnostiske muligheter med redusert behov for overflytting av pasienter mellom sykehus som følge.

I Arbeidspakke 1 vil vi evaluere utvidet bruk av koronar CT-angiografi for diagnostikk av koronarsykdom. Metoden har hatt stor utvikling siste tiår, og vi vil evaluere metoden brukt som erstatning for invasiv angiografi blant undergrupper av pasienter med akutt hjerteinfarkt, og for identifikasjon av risikopasienter utenfor sykehus. Ny teknologi for evaluering av plakksammensetning, utbredelse og fysiologiske betydning bli evaluert. I Arbeidspakke 2 vil nye metoder basert på kunstig intelligens og maskinlæring for å effektivisere og forbedre den kliniske nytten av ekkokardiografi evalueres. Ved implementering av sanntids evaluering og tilbakemelding under selve undersøkelsen kan standardisering forbedres og brukerrelatert variasjon reduseres. Kombinert med sanntids automatiske analyser av sentrale hjertefunksjonsmål og sammenligning med normale referansemål og tidligere undersøkelser kan grunnlaget for kliniske beslutninger forbedres.

I denne CAG-en forventer vi å utvikle og evaluere nye diagnostiske metoder som snarlig kan implementeres i klinisk praksis for bedre behandling av store pasientgrupper regionalt, men som også vil tette kunnskapshull og være av stor interesse for vitenskapen.

Nøkkelpartnere: NTNU (MH-fakultetet, IV-fakultetet), St. Olavs hospital, Sykehuset Namsos, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus. Øvrige samarbeidspartnere: Sykehuset Levanger, Kristiansund sjukehus, Molde sjukehus, Orkdal sjukehus, Sørlandet sykehus, Haukeland universitetssykehus, NTNU (IE-fakultetet), Universitetet i Oslo, KU Leuven [BE], GE Vingmed Ultrasound AS, Norwegian Open AI Lab, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, kommuneoverlegen i Levanger og Verdal.

Precision medicine in inflammatory bowel disease (IBD)

Leder: professor Arne Sandvik, NTNU
Nestleder: overlege Ann Elisabet Østvik, St. Olavs hospital

Sammendrag:
Kroniske tarmbetennelser (inflammatorisk tarmsykdom – IBD) kommer oftest i ung alder, innebærer flere tiår med aktiv behandling og er meget vanlig i Norge. Et stort problem er uforutsigbar sykdomsaktivitet og behandlingseffekt. Denne CAG-en skal forene leger i regionen og erfarne IBD-forskere i én felles gruppe for pasientfokusert translasjonsforskning. CAG-prosjektet innebærer standardisert diagnostikk, oppfølging og behandlingsbeslutning for IBD på de involverte sykehusene. Det skal gjøres presise registreringer av pasientdata og tas systematiske prøver for klinikk og forskningsformål (forskningsbiobank IBDselect) gjennom sykdomsforløpet.

Sentrale medlemmer av CAG-en er klinikere og patologer ved tre store sykehus i Midt-Norge, samt forskere ved Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU. Blant de assosierte medlemmene er både nasjonale og internasjonale forskningsgrupper og sykehus med lang erfaring innen IBD. IBDselect vil representere en unikt kontrollert langsgående biobank for forskning på sykdomsmekanismer. Materialet vil bli brukt i prosjekter innen tre enheter med distinkte fokusområder. Enhet I fokuserer på molekylær cellebiologi og bruker pasientavledede cellekulturer for å belyse de underliggende prosessene som styrer det kliniske mangfoldet. Enhet II skal utforske og utvikle histologisk indeksering og molekylær patologi som verktøy for patologer, til å forutse prognose og behandlingsrespons. Enhet III vil analysere prøver ved bruk av storskala metoder som genomikk, transkriptomikk og proteomikk, og tolke resultatene i lys av pasientdata. Enhet III vil også være et knutepunkt for analyse av resultatene fra hver enkelt pasient på tvers av alle enhetene. Sammenlagt er CAG et rammeverk skreddersydd til å belyse den biologiske bakgrunnen for den store kliniske variasjonen, føre resultater tilbake til klinikerne for testing og til slutt bidra til å etablere presisjonsmedisin i IBD.

Nøkkelpartnere: NTNU (MH-fakultetet, IE-fakultetet), St. Olavs hospital, Sykehuset Levanger, Molde sjukehus.

Øvrige samarbeidspartnere: Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Linköpings Universitet [SE], Universitetet i Lund [SE], Yale University [US], HUNT forskningssenter, Singapore Immunology Network [SG], Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer.

​