Pandemien ga ambulansetjenesten nye utfordringer
Med pandemien fikk ambulansetjenesten i Midt-Norge mange nye problemstillinger. Antall ambulanseoppdrag gikk ned, mens «smitteoppdrag» økte med 609,5 prosent.
Umiddelbart etter at pandemien var over oss i mars i fjor, begynte Ambulansetjenesten i Midt-Norge å legge planer for å sikre bemanning ved utbredt smitte blant befolkningen og ansatte.
Annen aktivitet ble satt på vent i denne perioden, og Fellesfunksjonen bidro med tilrettelegging for felles tilnærming til utfordringene.
Samtidig som jobbhverdagen under pandemien ble helt annerledes, med mange nye og utfordrende situasjoner, fikk Ambulansetjenesten skryt for arbeidet som ble utført i den krevende situasjonen.
Det skriver Ambulansetjenesten i Midt-Norge Fellesfunksjonen i sin årsrapport for 2020.
Faksimile av Ambulansetjenestens i Midt-Norge Fellesfunksjonens årsrapport 2020
Bredt samarbeid
Arbeidet med felles retningslinjer for smittevern tok mye av tiden de første månedene av året. Ettersom det på dette tidspunktet ennå var mangel på nasjonale retningslinjer og stor usikkerhet om leveranser av smittevernutstyr, var dette arbeidet spesielt viktig.
Ulike forhold og ulikt smittetrykk har tidvis utfordret tanken om enhetlig retningslinje for smittevern i regionen, men ambulanseavdelingene arbeidet tett, og gjennom hyppige møter og revisjoner kom tjenesten styrket ut av det, heter det i rapporten.
Det krevde også samarbeid på en bredere front med blant andre AMK, Luftambulanse og Pasientreiser. Noe av utfordringene var også ulik praksis ved akuttmottakene i regionen. Det skapte støy når oppkledning av personell i mottak ikke stemte med oppkledning fra ambulansepersonell som avleverte pasient.
Sykehusene fikk også en viktig erfaring i forhold til å legge til rette for levering av smitteførende pasienter fra ambulansetjenesten.
Ambulansehverdagen i tall
Sammenlignet med året før var det en nedgang i antall ambulanseoppdrag i 2020 på 7,5 prosent, viser rapporten. Det var færre vanlige oppdrag i alle helseforetak i mars og april, noe som kan være en effekt av pandemien.
Alle helseforetak hadde en nedgang i alle hastegrader, med ett unntak: Helse Møre og Romsdal har en økning i akutte oppdrag. Syketransport har 114 prosent økning i oppdragsmengde. Dette bidrar til nedgang i vanlige oppdrag for den ordinære ambulansetjenesten, og er en ønsket utvikling.
St. Olavs hospital har større andel akutte oppdrag, og halvparten med hastegrad «vanlig» sammenlignet med de andre helseforetakene. Det er en nedgang i kategorien Hjem-Ut-Innkjøring og en tilsvarende økning i syketransport.
Antall oppdrag med smitte, såkalte «smitteoppdrag», økte med formidable 609,5 prosent.
Åpenhet om responstider
Gjennom et interaktivt kart Fellesfunksjonen har utviklet og som er tilgjengelig for alle på nett, legger Helse Midt-Norge til rette for åpenhet om responstider i den prehospitale tjenesten.
Nå ønsker flere helseforetak å delta i publiseringen av responstid i samme portal for å skape åpenhet om mer korrekte responstidstall. Finnmarkssykehuset HF, Helgelandssykehuset, Oslo og Akershus HF, Vestre Viken HF, Nordlandssykehuset HF, Sykehuset Telemark HF, Helse Fonna HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Østfold HF, St. Olavs hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF skal samarbeide om publisering av responstidsdata fra 2021.
Pandemien har vært en utfordring, men har også gitt verdifull læring, fastslår rapporten.
Behovet for digitale møteplasser har økt, samarbeidet mellom ambulanseavdelingene er blitt – og hele ambulansetjenesten fikk et betydelig løft med tanke på kunnskap om og håndtering av smitte, heter det i rapporten.
Les eller last ned hele rapporten her (PDF)
Vil du motta nyhetsbrev fra Helse Midt-Norge RHF en gang i uka? Meld deg på her