Det er Stortinget og Regjeringen som bestemmer rammene for hva som er vår offentlige helsetjenesten. Her besluttes pasientrettigheter, økonomi og hvordan tjenestene skal styres.
Den offentlige helsetjenesten er delt i to:
Primærhelsetjenesten, som drives av kommunene har ansvar for fastlegene, pleie- og omsorgstjenester og andre tilbud som gis over lang tid i nærmiljøet ditt.
Spesialisthelsetjenesten er den andre delen av helsevesenet. Dette er sykehus, institusjoner og tilbud innen psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering og habilitering. Du finner også tjenester som skal bidra til å stille riktig diagnose (røntgen, MR, laboratorier med mer), forsyning av medisiner (sykehusapotek) og gode IKT-systemer.
De regionale helseforetakene har fått i oppgave å drive spesialisthelsetjenesten i Norge. I tillegg til å drive sykehusene i hver vår region, betyr dette også at vi har fått mange andre oppdrag som til sammen skal oppfylle Stortingets krav til en god helsetjeneste. Dette omfatter forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.
Gjennom Statsbudsjettet fordeler Helse- og omsorgsdepartementet hvert år penger til de regionale helseforetakene. Det skjer etter en modell som er basert på befolkningens behov for helsetjenester. Samme modell brukes når helseforetakene får sitt budsjett. Sammen med pengene sendes det også en bestilling som beskriver krav til aktivitet og kvalitet på tjenestetilbudet.
Bestillingene til de regionale helseforetakene er samlet i det som kalles et oppdragsdokument, og disse dokumentene leveres til de regionale helseforetakene i et Foretaksmøte ved starten av året. Det kan bli innkalt til foretaksmøte flere ganger i året om helse- og omsorgsministeren mener det trengs.
Selv om helseministeren "eier" de regionale helseforetakene er Foretaksmøtet den eneste arenaen hvor ministeren kan utøve eierstyring overfor foretakene. Resten av året er det styrene i helseforetakene som har ansvar for å styre og kontrollere driften i regionene.
Det er også rapporterings- og oppfølgingsmøter mellom Helse- og omsorgdepartementet og de regionale helseforetakene flere ganger i løpet av året. I tillegg er det vanlig at helseministeren har uformell kontakt med styrelederne og de administrerende direktørene i RHF-ene.
Når året er slutt rapporterer helseregionene inn hvordan de har løst årets oppdrag. Dette dokumentet kalles årlig melding, og svarer helt konkret på om bestillingene har blitt utført. I tillegg avlegges det årsregnskap og en tilhørende årsrapport.
Oppdragsdokumentene, Årlig melding og protokollene fra foretaksmøtene er offentlige dokumenter, og ligger tilgjengelig både på internettsidene til de regionale helseforetakene og hos Helse- og omsorgsdepartementet.
Her finner du mer informasjon:
Helse- og omsorgsdepartementets styring av helseregionene
Oppdagsdokument for Helse Midt-Norge RHF
Styringsdokumenter for våre helseforetak
Årlig melding fra Helse Midt-Norge RHF og våre helseforetak
Årsregnskap og årrapport fra Helse Midt-Norge RHF og våre helseforetak