Over en milliard til forskning og innovasjon til pasientenes beste
I annerledesåret 2020 ble det forsket og gjort innovasjon for mer enn en milliard kroner i helseforetak landet over. Som tidligere år, går mest penger til kreftforskning.
Forskning og innovasjon i sykehusene gir ny kunnskap til beste for pasienter og pasientbehandling. I fjor ble det brukt 1 136 millioner kroner i regionale forskningsmidler, i norske sykehus. Fremdeles går mest penger til kreft. Det viser rapporten «Forskning og innovasjon til pasientens beste» som ble overrekt helse- og omsorgsminister Bent Høie tirsdag 1. juni.
– Rapporten fra annerledesåret 2020 viser en imponerende omstillingsevne. Rapporten viser tydelig at forskning og innovasjon i sykehusene er relevante og viktige for pasientene, sier han.
LES OGSÅ: Fabrikk for koronatester
Her kan du laste ned og/eller lese hele rapporten (PDF)
Regionalt samarbeid
Den nasjonale rapporten er et samarbeid mellom de fire helseregionene, og presenterer forsknings- og innovasjonsprosjekt fra små og store sykehus over hele landet. Rapporten er laget for åttende gang, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
– Denne rapporten forteller oss med bilder, ord og tall hvor viktig forsknings- og innovasjonsaktiviteten i sykehusene er for den enkelte pasient, og for utviklingen av gode og trygge helsetjenester. Nok en gang viser den mangfoldet i aktiviteten. Det er med stolthet jeg mottar rapporten. En stor takk til alle som bidrar til at vi har en tjeneste med en god praksis for kunnskap, sier Høie.
LES OGSÅ: Vil forbedre behandlingen av hjerneslagpasienter
LES OGSÅ: Mer presis behandling mot kronisk tarmbetennelse
Helse Vest RHF har på vegne av de fire regionale helseforetakene, ledet arbeidet med rapporten. Her blir smakebiter fra 18 prosjekt fra nord til sør presentert, i tillegg til nøkkeltall om forsknings- og innovasjonsaktiviteten.
– Prosjektene viser spennvidden i forsknings- og innovasjonsaktiviteten over det ganske land. Tross utfordringene som pandemien har gitt oss, viser årets rapport omstillingsevnen i helsevesenet, sier fagdirektør i Helse vest, Baard-Christian Schem.
Koronaforsking
Den pågående pandemien har også preget forskningen, noe som viser att i rapporten. Mellom annet et prosjekt i Trondheim hvor forskere på rekordtid fant en ny testmetode da sykehus var i ferd med å gå tomme for testutstyr. Til nå har de levert flere millioner reagenser og omlag en million nordmenn er diagnostisert med deres metode.
I Bergen har forskere ved Influensasenteret i Bergen undersøkt hvordan immunforsvaret vårt responderer både på covid-19-infeksjon og vaksine. Her har mellom annet over 1600 helsearbeidere og 400 pasienter og husstandsmedlemmer deltatt. Et av resultata er at mange sliter med tung pust, trøtthet, endret smaks- og luktesans og redusert hukommelse, seks måneder etter å ha vært smitta. Det gjelder også de som ikke har vært innlagt på sjukehus.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens, hvor datasystem lærer av egne erfaringer og løser komplekse problem, kjem mer og mer inn i helseforskning og behandling. I rapporten blir flere prosjekt med kunstig intelligens presentert.
Mellom annet blir kunstig intelligens brukt til å kartlegge psykisk sjukdom, oppdage hjernekreft og i forskning på immunforsvaret til MS-pasienter.
Mer brukermedvirkning
Siste del av rapporten omfatter nøkkeltall for forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten i 2020. Her kan en mellom annet lese at tallet på avlagte doktorgrader er det høyeste siden 2007, og at tallet vitenskapelige publikasjoner stiger jamt.
Også i 2020 var kreft det fagområdet som fikk flest regionale forskingskroner, med 20 prosent av midlene. Det er nesten dobbelt så mye som de neste fagområdene på listen som er hjerne og nervesystem, og hjerte og kar.
Brukermedvirkning er et mål for å bedre kvaliteten og relevansen i forskning. Her bidrar pasienter og pårørende med sine perspektiv, behov og erfaringer. Brukermedvirkning i forskningsprosjekt har steget jevnt fra 20 prosent i 2014 til 81 prosent i 2020.
I årets rapport er data fra innovasjonsprosjekt finansiert av RHF-ene presentert for første gang. Målet er mellom annet få oversikt over hvem prosjektene samarbeider med. Næringslivet topper listen, men nesten like mange samarbeider med universitets- og høgskolesektoren, andre helseforetak og TTO-er (Technology Transfer Office).
Noen nøkkeltall:
- I 2020 ble det totalt avlagt 351 doktorgrader. Det er det høyeste som er målt i perioden 2007 – 2020.
- I 2020 var det over 4500 vitenskapelige publikasjoner
I 2020 blei 61 prosent av forskningsmidlene i RHF-ene tildelt kliniske studier.