Mer presis behandling mot kronisk tarmbetennelse

- Dette er en ganske stor pasientgruppe og mange blir syke i ung alder, så de har sykdom i en lang periode av livet. Det er veldig stor forskjell mellom ulike personer på forløpet av sykdommen og hvordan de responderer på de ulike medisinene vi har tilgjengelig.

Det sier Arne Kristian Sandvik og Ann Elisabet Østvik, leder og nestleder for det relativt nystartede forskningsprosjektet «CAG-IBD: Precision Medicine in Inflammatory Bowel Disease». Han er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU og overlege ved St. Olavs hospital, mens hun er førsteamanuensis og overlege samme sted.

Sammen med flere andre forskere jobber de nå for å utvikle en mer målrettet behandling til en pasientgruppe der det har vært vanskelig å finne riktig behandling, ettersom symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner ofte varierer.

Denne artikkelen står på trykk i «Nasjonal forsknings- og innovasjonsrapport i spesialisthelsetjenesten 2020»​. Her kan du lese eller laste ned hele rapporten

LES OGSÅ: Over en milliard til forskning og innovasjon til pasientens beste​

Utbredt sykdom

IBD står for «Inflammatory Bowel Disease», kronisk inflammatorisk tarmsykdom eller kronisk tarmbetennelse. Sykdommen finnes i to hovedformer: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Mens førstnevnte er en kronisk betennelsestilstand i tykk- og endetarmen, kan sistnevnte ramme alle deler av mage- og tarmkanalen, fra munnhule til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter.​

Sykdommen er utbredt og øker i forekomst, med om lag 3500 nye diagnoser hvert år. I dag lever mellom 35 000 og 40 000 mennesker med diagnosen i Norge.

Sandvik og Østvik sier forskningsgruppen ønsker å finne et verktøy som kan anslå sannsynlig sykdomsforløp og egnet behandling til hver enkelt pasient.

- Vi ønsker å standardisere oppfølgingen og samler inn biologiske prøver og kliniske data over en periode på fem år. Vi prøver å fange opp pasientene i det diagnosen stilles, og basert på forskningsresultater dele dem inn i undergrupper, slik at vi forhåpentligvis kan tilby mer effektiv behandling og oppfølging til hver enkelt pasient. Vi tror vi kan finne noen faktorer som predikerer alvorlige sykdomsforløp, eller behov for kirurgi eller effekter av bestemte medisiner, sier Østvik.

Unikt i verdenssammenheng

- Samtidig er målet med prosjektet å føre dette tilbake til noe som er nyttig for klinikken. Et forskningsresultat er vanligvis nyttig et stykke fram i tid. Men her kan vi føre tilbake den standardiserte diagnostikken og behandlingsvalget og oppfølgingen med en gang. Klinikerne våre er fantastisk flinke, men man gjør litt forskjellige valg ut fra egne personlige erfaringer, tradisjon på sykehuset etc. Men dette kan standardiseres innenfor det som kalles «good clinical practise», på en måte som er godt både for forskningen og klinikken, sier Sandvik.

LES OGSÅ: Fabrikk for koronatester

Beskrivelse av sykdomsstatus og behandlingsvalg blir dermed strukturert, og når neste lege eller sykehus overtar ansvaret vil man se tydelig hvilke vurderinger som ligger bak pasientforløpet.

Begge forskerne har arbeidet med IBD-forskning siden 2000-tallet. De har samlet store biobanker, fulgt pasienter over flere år og utgitt mange publikasjoner. De tror fremgangsmåten i prosjektet gjør at de får strukturert materialet de jobber med på en måte som gjør det unikt i en verdenssammenheng.

- Utsagnsverdiene av observasjonene våre blir langt bedre enn et såkalt tverrsnittmateriale der man tar pasienter inn i studien på et hvilken som helst tidspunkt i sykdomsforløpet. Vi har jobbet veldig mye med translasjonsforskning der vi studerer pasientmaterialet i lab. Vi vil gjøre det enda bedre med å strukturere pasientene som tas inn som «forskningsmateriale», sier Sandvik.

Økende forekomst

I Norge og andre vestlige land har det vært en økende forekomst av IBD, men nå er kurvene i ferd med å flate ut, forteller forskerne. Samtidig opplever land som er i ferd med å bli mer vestlige i levemåte en bratt stigende kurve. Likevel er det vanskelig å si noe om årsaken til sykdommen.

- Det er en viss arvelighet, men den rene arvelige komponenten kan ikke forklare mer enn cirka 15 % av sykeligheten. Det er omgivelsesfaktorer som helt sikkert betyr noe og som vi ikke har oversikt over. Man snakker også om endret bakterieflora i tarmen, men det er en pågående diskusjon om det er en årsak eller en følge, sier Sandvik.

- Hvis man skal sammenfatte det i én setning så er det slik at vi mener sykdommen skyldes en uhensiktsmessig immunreaksjon mot «noe i tarmen» hos en genetisk disponert person. Det er ikke fryktelig presist, men det er ikke mye mer man kan si foreløpig, sier Østvik.

LES OGSÅ: Vil forbedre behandlingen av hjerneslagpasienter​

Forskningsgruppen er svært tverrfaglig og er i dag 12 ansatte med bakgrunn fra gastroenterologi, sykepleie, patologi, molekylærbiologi og cellebiologi. Den inkluderer også klinikere fra flere ulike sykehus. At forskningslabben er i samme bygg som klinikken, integrert i sykehuset, er en enorm fordel, mener forskerne.

Rammer barn og unge voksne

- IBD er et stort uløst problem der det ikke finnes noen kurativ behandling. Det er en stor pasientgruppe som følges opp både i 10 og 20 år på poliklinikken. Derfor er det et behov for å forbedre behandling og oppfølging, sier Østvik.

- 20-25 % av diagnosene stilles av barneleger, resten er vesentlig unge voksne. De er i avgjørende faser i livet. All behandling handler om å gjøre pasientene så funksjonsdyktige som mulig, samtidig som de skal leve med en kronisk tilstand. Det er grunnen til at vi synes det er en viktig pasientgruppe, sier Sandvik.

De håper å kunne inkludere 200 pasienter per år i tre år i studien, og deretter følge disse 600 pasientene i minst fem år. Da vil de ha store mengder data.

- Vi skaper en kohort som vi kan følge langt inn i fremtiden. Dødeligheten er ikke større i denne pasientgruppen enn hos andre, men er man uheldig kan man bli veldig syk. Med andre går det bra. Det er dette vi må finne ut av, sier Sandvik.​​​

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge én gang i uka? Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev