God kvalitet i helsetjenesten – men fortsatt mye å jobbe med

De fleste norske pasienter i sykehus fikk oppfølging av infeksjonsstatus innen 30 dager etter inngrep i 2020. Ny kvalitetsindikator viser at 80,4 prosent av pasientene med akutt hjerneslag fikk en tverrfaglig funksjonsvurdering innen anbefalt tid i første tertial 2021.

Det viser tallene da Helsedirektoratet oppdaterte 78 nasjonale kvalitetsindikatorer for helsetjenesten denne uka. I tillegg publiseres én ny kvalitetsindikator for pakkeforløp for hjerneslag.

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI)

God oppfølging av infeksjonsstatus nasjonalt

Infeksjon i operasjonsområdet etter et kirurgisk inngrep kan få alvorlige følger, og er viktig å følge med på. Slike infeksjoner kan medføre betydelig sykelighet for pasientene, og redusere helsegevinsten av inngrepet. De medfører også betydelige merkostnader for helsetjenesten. Kvalitetsindikatorene som omhandler oppfølging av infeksjonsstatus etter seks ulike kirurgiske inngrep viser veldig gode resultater for 2020, og utviklingen er stabil over tid. Det er forholdsvis lite variasjon mellom helseregionene, men på flere områder kan midt-norske sykehus bli enda bedre på oppfølging av infeksjon etter kirurgiske inngrep.

Resultatene for 2020 viser at 94,3 prosent av kvinner som har gjennomgått keisersnitt fikk oppfølging av infeksjonsstatus innen 30 dager etter inngrepet. Andelen keisersnitt hvor det ble oppdaget en infeksjon i operasjonsområdet var på 3,4 prosent. Dette er omtrent på samme nivå som i perioden 2015–2019.

Ny kvalitetsindikator for pakkeforløp hjerneslag

Helsedirektoratet publiserer en ny nasjonal kvalitetsindikator som viser hvor stor andel av pasienter med akutt hjerneslag som får en tverrfaglig funksjonsvurdering inkludert beslutning om videre forløp innen sju kalenderdager etter innleggelse på sykehus. Tidlig kartlegging og vurdering av funksjonsevne er viktig for å kunne gjøre gode valg når det gjelder hvilket videre forløp og rehabiliteringstilbud pasienten bør få. Målet er å gi pasienten et mest mulig målrettet rehabiliteringstilbud som kan øke mulighetene for å gjenvinne tapte funksjoner.

Funksjonsvurderingen gjennomføres i henhold til anbefalingene i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, og utføres av fagpersoner i slagenheten. Det er en målsetting at 80 prosent av pasientene bør få tverrfaglig funksjonsvurdering og beslutning om videre forløp innen 7 kalenderdager etter innleggelse i slagenhet, og alltid før utskriving.

Tall for 1. tertial 2021 viser at 80,4 prosent av pasientene med akutt hjerneslag fikk en tverrfaglig funksjonsvurdering inkludert beslutning om videre forløp innen anbefalt tid. Resultatene viser at det er høy måloppnåelse og lite variasjon mellom helseregionene.

Pakkeforløp psykisk helse og rus

Resultatene for 1. tertial 2021 viser at det er stor variasjon mellom helseregionene og lav måloppnåelse. Målsettingen for indikatorene er at minst 80 prosent av pasientene skal ha blitt utredet og fått evaluert behandlingen innen anbefalt forløpstid. Målsettingen gjelder også for andel pasienter som sammen med behandler har utarbeidet en behandlingsplan.

Andel pasienter som ble utredet innen anbefalt forløpstid, varierer mellom sektorene. I psykisk helsevern for barn og unge var andelen på 37 prosent i Helse Midt-Norge, mens den i psykisk helsevern for voksne var på 68 prosent. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling var andelen på 80 prosent.

Måloppnåelsen for kvalitetsindikatoren forløpstid for evaluering av behandling i poliklinikk, varierer fra 39 prosent i psykisk helsevern barn og unge til 46 prosent i psykisk helsevern voksne.

Andel pasienter som sammen med behandler utarbeidet en behandlingsplan, varierer fra 30 prosent i tverrfaglig spesialisert rusbehandling til 47 prosent i psykisk helsevern for barn og unge. Innen psykisk helsevern for voksne var andelen på 42 prosent.

Oversikten viser at Helse Midt-Norge har et stykke igjen til måloppnåelse på flere indikatorer innen psykisk helsevern barn og voksne, men gjør det jevnt over bra på alle indikatorene på tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Stadig færre korridorpasienter

Nedgangen i korridorpasienter fortsetter. Det har aldri vært så få korridorpasienter i Norge siden indikatoren ble etablert. Det var bare 0,7 prosent av pasientene som måtte ligge på korridor 1. tertial 2021. Det er en nedgang fra 1,1 prosent i første tertial i fjor. I antall utgjør dette 7136 korridorpasienter – det vil si en reduksjon på mer enn 3000 pasienter sammenlignet med samme periode i fjor. Det er noe variasjon mellom helseregionene.

Korridorpasienter er definert som pasienter plassert i seng enten i korridor, bad, skyllerom, dagligstue e.l. kl. 07 om morgenen, på grunn av plassmangel på sykehusene. Det har vært en viktig målsetting å redusere antall korridorpasienter så mye som mulig. Antallet har gått betydelig ned de siste tre årene, fra 17 658 i 1. tertial 2018, til 7136 1. tertial 2021.

Lavest ventetid på somatikk

Tallene viser videre at Helse Midt-Norge har lavest ventetid på somatikk (fra henvisning til påbegynt helsehjelp), redusert med -4 dager fra forrige tertial, mens de andre regionene øker.

Andre positive tegn er at Helse Midt-Norge ligger lavest på fristbrudd i somatikk, og St. Olavs hospital HF er lavest av alle HF-ene. 

Andre positive resultater er at det i hele regionen har vært en jevn økning i hjemmedialyse, spesielt i Helse Møre og Romsdal.

Helse Midt-Norge har som tidligere færrest korridorpasienter i landet. Det er likevel en økning på 57 pasienter siden forrige tertial, mens de andre regionene går ned. Det er Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal som står for økningen.

Helse Midt-Norge er dessverre den eneste regionen som økte forbruket av bredspektret antibiotika i fra 2020 til 2021. Måltallet er 30 prosent reduksjon innen utgangen av 2021 sammenlignet med 2012, mens vi pr. 1. tertial 2021 ligger på -18,7 prosent.

Heller ikke på andel pakkeforløp gjennomført innen standard forløpstid for 26 kreftformer når vi målet på 70 prosent (66,6 prosent).

Når det gjelder infeksjoner generelt er det jevnt over lave tall, men Helse Midt-Norge ligger noe over de andre på flere indikatorer, og har også dårligere oppfølging på infeksjonsstatus etter kirurgi på flere inngrep enn de øvrige.

Les hele saken og mer om kvalitetsindikatorene på Helsedirektoratets nettsider.