Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
En baby med en hånd i ansiktet

Kvalitet og pasientsikkerhet

Kvalitet og pasientsikkerhet handler om det helsepersonell gjør hver eneste dag i sykehusene. Pasientene skal være sikre på at tjenestene virker, er likeverdige og trygge, og at de henger godt sammen gjennom hele forløpet. For å få til dette må vi jobbe systematisk og målrettet i samarbeid med pasienter og pårørende, og vi må sikre god samhandling i hele helse- og omsorgssektoren.

​Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Midt-Norge for perioden 2023-2026 er forankret i Regional handlingsplan for kvalitet og pasientsikkerhet. Handlingsplanen bygger på regional og lokale utviklingsplaner i Helse Midt-Norge.

Regional handlingsplan for kvalitet og pasientsikkerhet i Helse Midt-Norge 2023-2026​

​Regional handlingsplan følges opp i regionalt nettverk for pasientsikkerhet og beste praksis (Pasientsikkerhetsnettverket). Nettverket koordineres av Helse Midt-Norge RHF og har medlemmer fra sykehusforetakene, Regionalt brukerutvalg, Helseplattformen AS og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. 

Mandat for Regionalt nettverk for pasientsikkerhet og beste praksis​

Nettverket får sitt mandat og årlige oppdrag fra det regionale fagdirektørnettverket. I 2026 vil nettverket arbeide med blant annet:
  • Ta i bruk verktøy for implementering av beste praksis
  • Utvikle og implementere verktøy til støtte for fagmiljøenes arbeid med deimplementering av tjenester med lav verdi og/eller med risiko for pasientskade
  • Standardisere og regionalisere prosessen for oppfølging og læring av uønskede pasientrelaterte hendelser og nesten-hendelser
Nettsiden I trygge hender 24-7 er en videreføring og videreutvikling av arbeidet i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen (2011-2013) og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet (2014-2018). På nettsiden finnes en rekke verktøy for å understøtte kontinuerlig forbedring i den kliniske hverdagen:

I trygge hender 24-7​​

Klage på behandling ved sykehus i Midt-Norge?

Du har rett til å klage dersom du er misfornøyd med behandlingen eller møtet med helsetjenesten. Her finner du mer informasjon om hvordan du går frem for å klage på behandling i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge
Illustrasjon

Sentrale kilder for oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet

Det nasjonale systemet for å dokumentere kvalitet omfatter somatisk helsetjeneste, psykisk helsevern, rus og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle, formidle og vedlikeholde de nasjonale indikatorene.

Om nasjonale kvalitetsindikatorer

Årsrapporter nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI) fra 2016-

De nasjonale medisinske kvalitetsregistrene har som mål å samle informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Hensikten er å bygge kunnskap som gir bedre og tryggere behandling for en lang rekke sykdomsgrupper.

Felles oversikt – nasjonale medisinske kvalitetsregistre

De fire helseregionene har etablert et Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre som drives av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord.

I tillegg til en rekke lokale registre har vi i Midt-Norge ti registre med status som nasjonale kvalitetsregistre, og ett som nordisk register:

Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital HF har nasjonal sekretariatsfunksjon og er et felles driftsmiljø for de store nasjonale kvalitetsregistrene. Seksjonen er også et service- og kompetansemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved sykehusene i Helse Midt-Norge.

Omfanget av pasientskader ved norske somatiske sykehus har siden 2010 blitt kartlagt ved hjelp av Global Trigger Tool-metoden (GTT), for å avdekke forekomst av pasientskader over tid. Metoden innebærer å undersøke journaler for tilfeldige utvalgte pasientopphold, som trekkes to ganger i måneden. En liste med triggere (ord/begrep/kategorier) bidrar til å sile ut pasientopphold hvor journalen - med høyere sannsynlighet - dokumenterer pasientskade. Journalundersøkelsen utføres av et GTT-team bestående av en lege og to sykepleiere.

Ved GTT-metoden analyserer man ikke hvorvidt pasientskadene kunne vært forebygget eller ikke, fordi dette krever mer tid. Prosedyren er heller ikke tilstrekkelig presis for å kunne sammenligne resultater mellom sykehus. Men den er konsistent nok til at den kan brukes til å måle sykehusenes forbedring av forekomst av pasientskader over tid. Det forutsetter kontinuitet i teamene som gjennomfører journalundersøkelsen.

Det er ett GTT-team i hvert av helseforetakene i Midt-Norge. I 2021 ble det etablert et regionalt GTT-nettverk for å legge til rette for harmonisering av praksis og erfaringsdeling mellom de lokale teamene.

Les mer om Global Trigger Tool (GTT) og se resultater fra undersøkelsene

I Norge er det et mål at hele befolkningen skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester på tvers av geografi og sosiale grupper. Helseatlas er et nyttig verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles.

Les mer på helseatlas.no

Sist oppdatert 27.04.2026