Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Midt-Norge
En baby med en hånd i ansiktet

Kvalitet og pasientsikkerhet

Kvalitet og pasientsikkerhet handler om det helsepersonell gjør hver eneste dag i sykehusene. Pasientene skal være sikre på at tjenestene virker, er likeverdige og trygge, og at de henger godt sammen gjennom hele forløpet. For å få til dette må vi jobbe systematisk og målrettet i samarbeid med pasienter og pårørende, og vi må sikre god samhandling i hele helse- og omsorgssektoren.

​Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Midt-Norge for perioden 2023-2026 er forankret i Regional handlingsplan for kvalitet og pasientsikkerhet. Handlingsplanen bygger på Strategi 2030, regional og lokale utviklingsplaner og Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019-2023). 

Nasjonal handlingsplan for kvalitet og pasientsikkerhet 2019-2023

Regional handlingsplan for kvalitet og pasientsikkerhet i Helse Midt-Norge 2023-2026​

​Regional handlingsplan følges opp i regionalt nettverk for kvalitet og pasientsikkerhet (Kvalitetsnettverket). Nettverket koordineres av Helse Midt-Norge RHF og har medlemmer fra sykehusforetakene og Sykehusapotekene HF. 

Mandat for Regionalt nettverk for kvalitet og pasientsikkerhet ​

​​​​Nettsiden I trygge hender 24-7 er en videreføring og videreutvikling av arbeidet i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen (2011-2013) og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet (2014-2018). På nettsiden finnes en rekke verktøy for å understøtte kontinuerlig forbedring i den kliniske hverdagen:

I trygge hender 24-7​​

Klage på behandling ved sykehus i Midt-Norge?

Du har rett til å klage dersom du er misfornøyd med behandlingen eller møtet med helsetjenesten. Her finner du mer informasjon om hvordan du går frem for å klage på behandling i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge
Illustrasjon

Sentrale kilder for oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet

Det nasjonale systemet for å dokumentere kvalitet omfatter somatisk helsetjeneste, psykisk helsevern, rus og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle, formidle og vedlikeholde de nasjonale indikatorene.

Om nasjonale kvalitetsindikatorer

Årsrapporter nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI) fra 2016-

De nasjonale medisinske kvalitetsregistrene har som mål å samle informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Hensikten er å bygge kunnskap som gir bedre og tryggere behandling for en lang rekke sykdomsgrupper.

Felles oversikt – nasjonale medisinske kvalitetsregistre

De fire helseregionene har etablert et Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre som drives av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord.

I tillegg til en rekke lokale registre har vi i Midt-Norge seks registre med status som nasjonale kvalitetsregistre:

Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital HF har nasjonal sekretariatsfunksjon og er et felles driftsmiljø for de store nasjonale kvalitetsregistrene. Seksjonen er også et service- og kompetansemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved sykehusene i Helse Midt-Norge.

Nasjonale kompetansetjenester

For Helse Midt-Norge er følgende nasjonale kompetansetjenester godkjent etter ny forskrift og veileder:

Nasjonal kompetansetjeneste for pasienter med sammensatte lidelser
Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi
Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine
Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd- og bildeveiledet behandling
Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell MRI
Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer
Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg- og nakkesykdommer
Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin (godkjent 2015)

Omfanget av pasientskader ved norske somatiske sykehus har siden 2010 blitt kartlagt ved hjelp av Global Trigger Tool-metoden (GTT), for å avdekke forekomst av pasientskader over tid. Metoden innebærer å undersøke journaler for tilfeldige utvalgte pasientopphold, som trekkes to ganger i måneden. En liste med triggere (ord/begrep/kategorier) bidrar til å sile ut pasientopphold hvor journalen - med høyere sannsynlighet - dokumenterer pasientskade. Journalundersøkelsen utføres av et GTT-team bestående av en lege og to sykepleiere.

Ved GTT-metoden analyserer man ikke hvorvidt pasientskadene kunne vært forebygget eller ikke, fordi dette krever mer tid. Prosedyren er heller ikke tilstrekkelig presis for å kunne sammenligne resultater mellom sykehus. Men den er konsistent nok til at den kan brukes til å måle sykehusenes forbedring av forekomst av pasientskader over tid. Det forutsetter kontinuitet i teamene som gjennomfører journalundersøkelsen.

Det er minst ett GTT-team i hvert av helseforetakene i Midt-Norge. I 2021 ble det etablert et regionalt GTT-nettverk for å legge til rette for harmonisering av praksis og erfaringsdeling mellom de lokale teamene.

Les mer om Global Trigger Tool (GTT) og se resultater fra undersøkelsene

I Norge er det et mål at hele befolkningen skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester på tvers av geografi og sosiale grupper. Helseatlas er et nyttig verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles.

Les mer på helseatlas.no

Sist oppdatert 10.05.2024