Kvalitetsindikatorer
Det nasjonale systemet for å dokumentere kvalitet omfatter somatisk helsetjeneste, psykisk helsevern, rus og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle, formidle og vedlikeholde de nasjonale indikatorene.
Om nasjonale kvalitetsindikatorer
Årsrapporter nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI) fra 2016-
Kvalitetsregistre
De nasjonale medisinske kvalitetsregistrene har som mål å samle informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Hensikten er å bygge kunnskap som gir bedre og tryggere behandling for en lang rekke sykdomsgrupper.
Felles oversikt – nasjonale medisinske kvalitetsregistre
De fire helseregionene har etablert et Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre som drives av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord.
I tillegg til en rekke lokale registre har vi i Midt-Norge seks registre med status som nasjonale kvalitetsregistre:
Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital HF har nasjonal sekretariatsfunksjon og er et felles driftsmiljø for de store nasjonale kvalitetsregistrene. Seksjonen er også et service- og kompetansemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved sykehusene i Helse Midt-Norge.
Nasjonale kompetansetjenester
For Helse Midt-Norge er følgende nasjonale kompetansetjenester godkjent etter ny forskrift og veileder:
Nasjonal kompetansetjeneste for pasienter med sammensatte lidelser
Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi
Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine
Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd- og bildeveiledet behandling
Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell MRI
Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer
Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg- og nakkesykdommer
Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin (godkjent 2015)
Global Trigger Tool (GTT)
Omfanget av pasientskader ved norske somatiske sykehus har siden 2010 blitt kartlagt ved hjelp av Global Trigger Tool-metoden (GTT), for å avdekke forekomst av pasientskader over tid. Metoden innebærer å undersøke journaler for tilfeldige utvalgte pasientopphold, som trekkes to ganger i måneden. En liste med triggere (ord/begrep/kategorier) bidrar til å sile ut pasientopphold hvor journalen - med høyere sannsynlighet - dokumenterer pasientskade. Journalundersøkelsen utføres av et GTT-team bestående av en lege og to sykepleiere.
Ved GTT-metoden analyserer man ikke hvorvidt pasientskadene kunne vært forebygget eller ikke, fordi dette krever mer tid. Prosedyren er heller ikke tilstrekkelig presis for å kunne sammenligne resultater mellom sykehus. Men den er konsistent nok til at den kan brukes til å måle sykehusenes forbedring av forekomst av pasientskader over tid. Det forutsetter kontinuitet i teamene som gjennomfører journalundersøkelsen.
Det er minst ett GTT-team i hvert av helseforetakene i Midt-Norge. I 2021 ble det etablert et regionalt GTT-nettverk for å legge til rette for harmonisering av praksis og erfaringsdeling mellom de lokale teamene.
Les mer om Global Trigger Tool (GTT) og se resultater fra undersøkelsene
Helseatlas
I Norge er det et mål at hele befolkningen skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester på tvers av geografi og sosiale grupper. Helseatlas er et nyttig verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles.
Les mer på helseatlas.no
Pasienttilfredshet
Erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende er et viktig mål på kvaliteten i tjenesten. Folkehelseinstituttet gjennomfører årlig målinger av pasientens opplevelse av helsetjenesten (PasOpp-undersøkelsen).
Les mer og finn resultater fra Folkehelseinstituttes brukerundersøkelser i helsetjenesten