Hjerneslag

Hjerneslag oppstår plutselig på grunn av blodpropp eller blødning i hjernen.  De fleste hjerneslag skyldes blodpropp, mens I 10-15 prosent av tilfellene er forårsaket av blødning.

Om lag 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Omtrent hver sjette nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. Mange som får hjerneslag har opplevd et drypp (TIA) i tiden like før.

Symptomene oppstår vanligvis akutt, oftest uten smerte og i en kroppshalvdel. Er det vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag. Husk også at akutt synstap kan være tegn på hjerneslag.

Rask identifisering muliggjør rask innleggelse i slagenhet for behandling som kan begrense hjerneskaden. Ved akutte hjerneslagsymptomer ring 113 til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og forklar hva slags symptomer som er oppstått, når det skjedde og nøyaktig hvor man er. Slik kan AMK organisere øyeblikkelig ambulansetransport til sykehus.

I ambulanse gjøres tiltak for å optimalisere betingelsene for hjernen under transporten.

Som regel gis intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen og oksygen på maske eller nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT eller MR. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen i et hjernekar og pasienten kommer til sykehus innen få timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade.

Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Behandling i slagenhet i sykehus er effektiv hjerneslagbehandling som reduserer dødeligheten, bedrer funksjonen og hjelper mange til å komme tilbake til et aktivt liv.

Akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon startes raskest mulig. Etter sykehusoppholdet fortsetter opptreningen på det nivå pasienten trenger; enten hjemme eller i institusjon.

Risikoen for å få drypp eller hjerneslag stiger med alderen og er høyere ved høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelse, røyking, overvekt, lite fysisk aktivitet, diabetes, høyt kolesterol og høyt alkoholforbruk.

Hjerneslag er en av de hyppigste årsaker til død og funksjonshemming i befolkningen. Dødeligheten er betydelig redusert de siste årene, men om lag halvparten av dem som overlever, vil få større eller mindre grad av varig funksjonshemming.

Hjerneslag kan ramme både ung og gammel. Personer ned i 20-årsalderen kan få hjerneslag, men tre av fire som får hjerneslag er over 70 år. Risikoen øker betydelig med alderen, og gjennomsnittsalder for førstegangs hjerneslag er 75 år for menn, og 78 år for kvinner.

I løpet av uker eller måneder bedres symptomene i de fleste tilfeller betydelig. Det meste av bedringen skjer i løpet av de første tre til seks måneder etter slaget. Dersom flere med akutt hjerneslag får raskere behandling, kan skadene bli færre og mildere.

Om du trenger papirutgaver av plakaten eller brosjyren kan du laste ned

• brosjyre i trykkerikvalitet
• poster i trykkerikvalitet . Den er tilpasset A3-format.

Du kan også laste ned en tosidig mini-plakat i visittkortformat i trykkerikvalitet