Slik jobber spesialisthelsetjenesten med samfunnsansvar

Klima og miljø, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, samt antikorrupsjon er tema i den andre utgaven av Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2019.

Faksimile av rapportens forside

For andre gang utgir de fire helseregionene en egen rapport om spesialisthelsetjenestens arbeid med samfunnsansvar. Rapporten omfatter alle helseforetak i landet og de felleseide selskapene, og det er Helse Nord RHF som har hatt ansvar for å utarbeide selve rapporten.

Innholdet omhandler klima og miljø, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, samt antikorrupsjon.

- Vi i spesialisthelsetjenesten er vårt samfunnsansvar bevisst, og det arbeides godt med å redusere virksomhetenes belastning på klima og miljø. På RHF-et har vi innført et eget antikorrupsjonsprogram som vi har definert som et styrende dokument, mens St. Olav er på god vei til å nå Regjeringens mål om 30 prosent reduksjon av antibiotikabruk innen utgangen av 2020, sier Stig A. Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF.

Rapporten gir dessuten en god pekepinn på hva spesialisthelsetjenesten bør fokusere ekstra på i årene som kommer, mener Slørdahl.

Første elektriske akuttbil

Helseforetakene i Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst og Helse Vest har stor oppmerksomhet på oppfølging av det gode arbeidet innen klima og miljø som gjøres i alle foretakene i landet, heter det i rapporten.

Gjennom det nasjonale samarbeidsutvalget for klima og miljø koordineres fellesoppgaver og nasjonale føringer. For øvrig er det regionale faggrupper hvor foretakene er representert, som samarbeider godt om miljøspørsmålene ute i regionene.

Det er mye oppmerksomhet på forbedringsarbeid på dette området og gjennom målrettet arbeid over flere år har for eksempel Sunnaas sykehus kuttet klimagassutslippet med 51 prosent siden 2013. Dette omtales i en egen artikkel i rapporten. Transport bidrar til mye av utslippet fra helsesektoren og flere foretak jobber med å finne mer miljøvennlige løsninger. I rapporten omtales anbud på pasientreiser med krav om utslippsfrie drosjebiler, anskaffelse av elektriske biler ved sykehusene og også den første elektriske akuttbilen i Norge.

Antikorrupsjonsprogram i Helse Midt-Norge

Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter er noe som stadig følges nøye opp, og Sykehusinnkjøp styrker nå arbeidet gjennom opprettelsen av en egen avdeling for samfunnsansvar. I denne avdelingen er det etablert en egen ressurs med hovedansvar for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Helseregionene arbeider fortsatt med å forhindre korrupsjon og misligheter i sykehus, og det jobbes med ulike programmer i regionene for å få oppmerksomhet på dette området. Styret i Helse Midt-Norge vedtok høsten 2018 et eget antikorrupsjonsprogram. Det har vært arbeidet godt med å gjøre programmet kjent, og i oktober ble det gjennomført en kampanjeuke der man jobbet spesielt med dilemmatrening i alle deler av organisasjonen.

HMN: 70 % av CO2-utslippet til oppvarming

CO2-utslipp er noe man ser nærmere på i rapporten. Sykehusforetakene i Helse Midt-Norge er sammenlignbare seg imellom, men er ikke direkte sammenlignbare med øvrige sykehusforetak i og med at ambulansetransporten med bil ikke ligger i deres klimaregnskap.

Klimaregnskapet viser at energibehovet til oppvarming av bygg og til medisinteknisk utstyr står for 70 prosent av CO2-utslippet i Midt-Norge. Eldre bygg trekker mer til oppvarming, mens St. Olavs hospital med nyere bygg har et lavere CO2-utslipp. Det jobbes kontinuerlig med energieffektivisering i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal, blant annet skjer det en oppgradering av fasaden på Ålesund sykehus som er beregnet å gi effekt allerede fra 2020. I Møre og Romsdal vil den vesentlige av energisparingen knyttet til oppvarming av bygg, komme med et nytt sykehus på Hjelset.

Antibiotikastyring ved St. Olavs hospital

Ved St. Olavs hospital har man jobbet målrettet med antibiotikastyring siden 2015. Terapi med antibiotika er helt sentralt for moderne medisin, og da spesielt ved infeksjoner som er beheftet med moderat til alvorlig forløp. Likevel benyttes antibiotika ofte unødig og til og med feilaktig.

På St. Olav har man jobbet med strukturerte tiltak i de kliniske avdelingene for å påvirke eller endre antibiotikabruk til mer rasjonelt forbruk. Dette blant annet for å hindre utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens er av en rekke internasjonale aktører ansett som den største trussel mot menneskehelse og utvikling i tiden framover.

Ved utgangen av 2019 har hele St. Olavs hospital endret totalforbruket av bredspektrede antibiotika med 24 prosent siden 2012. Spesielt innen de store enhetene som Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk og Kreftklinikken er reduksjonen betydelig. For St. Olavs hospital er det grunn til å være optimistisk i forhold til å nå målsettingen i Regjeringens handlingsplan om 30 prosent reduksjon innen utgangen av 2020, heter det i rapporten.

Les rapporten i sin helhet her (PDF)