RHF-ene har ivaretatt sitt «sørge-for-ansvar» under pandemien

Spesialisthelsetjenesten synes generelt å ha ivaretatt sitt «sørge-for-ansvar» under covid-19-pandemien, selv om enkelte alvorlig syke pasienter kan ha lidd et helsetap, konkluderer ny rapport.

Animasjonsbilde av to doktorer og to sykepleiere
Illustrasjon: Colourbox

I juni besluttet fagdirektørene i de regionale helseforetakene å gjennomføre et interregionalt samarbeidsprosjekt for å beskrive, analysere og vurdere endringer og ulikhet under covid-19-pandemien, sammenlignet med perioder med ordinær drift.

Ressurser i alle de fire regionale helseforetakene gjorde analyser av psykiatri og rusbehandling, «nødvendige» somatiske helsetjenester, tjenester med usikker helsegevinst og omfang og håndtering av reduksjon av kapasitet

Generelt sett synes spesialisthelsetjenesten å ha ivaretatt sitt «sørge-for-ansvar» i denne uoversiktlige tiden med ekstraordinære utfordringer, konkluderer rapporten – selv om det nok er alvorlig syke pasienter som har fått begrenset oppfølging og muligens lidd et helsetap.

- Rapporten viser at våre sykehus har klart å omstille tjenesten og prioritere de mest trengende pasientene i en svært krevende situasjon, sier Henrik A. Sandbu, fagdirektør i Helse Midt-Norge RHF.

Les hele rapporten her

Begrenset planlagt behandling

Også i krisetid er likeverdige helsetjenester en overordnet målsetting for norsk helsetjeneste. De regionale helseforetakenes «sørge-for-ansvar» er formalgrunnlaget for plikten til å sikre befolkningen gode og adekvate spesialisthelsetjenester også i en pandemisituasjon.

Et av tiltakene som ble innført under den første fasen av covid-19-pandemien var å begrense all planlagt behandling til et «absolutt nødvendig nivå» for å sikre tilgjengelig intensivkapasitet og begrense import av smitte i sykehusene. Rapporten ser blant annet på:

  • Om hvorvidt de riktige pasientene ble prioritert for behandling
  • Om behandlingstilbudet har vært likeverdig uavhengig av hvor i landet pasientene bor
  • Om hvordan arbeidet med å redusere etterslep og ventelister nasjonalt, regionalt og lokalt gikk

Størst trykk i Helse Sør-Øst

I den første fasen av pandemiutbruddet var det utvilsomt Helse Sør-Øst RHF som hadde det det største trykket av covid-19 pasienter, både i antall og målt opp mot sengekapasitet. Helseforetakene i de andre regionene hadde stort sett et sengebelegg for covid-19-pasienter under gjennomsnittet for landet.

Rapporten viser at kurativ kreftbehandling ser ut til å være ivaretatt, men utredning for kreft er noe redusert, særlig for tilstander med god prognose. Somatiske akuttinnleggelser gikk ned med 24 prosent for voksne og 39 prosent for barn i perioden 13. mars til 30. april 2020, sammenlignet med samme periode i 2019. Fra juni var omfanget av akuttinnleggelser om lag på samme nivå som i 2019.

Når det gjelder akuttinnleggelser for pasienter med hjerteinfarkt og hjerneslag ble denne redusert med henholdsvis 17 prosent og 6 prosent i mars og april. Denne reduksjonen kan ha ført til helsetap for enkelte, heter det i rapporten. Volumet av poliklinikk og dagbehandling for psykiatriske pasienter var uendret gjennom en betydelig økning i telefon- og videokonsultasjoner, mens både planlagte og akutte innleggelser ble redusert.

Stor reduksjon av «usikre» tjenester

Rapporten viser en svak økning i elektiv dag/poliklinikk for alvorlig psykisk syke, og en noe svakere reduksjon i akuttinnleggelser, sammenlignet med andre pasienter i psykisk helsevern. Tjenester med usikker helsegevinst hadde en reduksjon på hele 52 prosent, mens annen dagkirurgi ble redusert med 41 prosent i uke 11-18, sammenlignet med samme periode i 2019.

For somatiske akuttinnleggelser var reduksjonen varierende mellom opptaksområdene, men samlet sett var ikke den geografiske variasjonen større i pandemiens første fase enn tidligere. Variasjonen i reduksjon i planlagte somatiske tjenester var noe større mellom opptaksområdene.

Rapporten løfter frem følgende læringspunkt:

  • Reduksjon av elektiv virksomhet og omprioritering var tilsynelatende dårlig forberedt
  • Forskjeller i realisering av planer for økt intensivkapasitet og kohortisolering av covid-19 pasienter kan ha gitt variasjoner av begrensninger
  • Hensiktsmessig med bedre nasjonalt plangrunnlag for denne type unntakstilstand (primær- og spesialisthelsetjeneste)
  • Reduksjon i innleggelser for hjerteinfarkt og hjerneslag kan forstås som en svikt i sørge-for-ansvaret hvor årsak kan ligge utenfor spesialisthelsetjenesten
  • Økning i e-helsekosultasjoner viktig for å opprettholde spesialist-helsetjeneste til viktige pasientgrupper (kostnadseffektivt gitt kvalitet)

Les hele rapporten her