Plan for å møte en pandemitopp

Sykehusene i Midt-Norge vil ved en pandemitopp kunne ha 622 innlagte pasienter med Covid19-smitte og av disse vil 166 ha behov for intensivbehandling. Det framgår av en rapport som er utarbeidet og oversendt Helse- og omsorgsdepartementet.

​Før påske fikk Helse Midt-Norge RHF i oppdrag å utarbeide en rapport som skulle beskrive hvordan helseforetakene i regionen er i stand til å møte behovet for økt behandlingskapasitet ut fra scenario og en pandemitopp med antatt nasjonal maksimalbelastning på intensivavdelingene på 1200 pasienter og et reproduksjonstall på 1,3.

Alle helseregioner har utarbeidet tilsvarende analyser som er oversendt departementet. Styret for Helse Midt-Norge RHF får den som referatsak i sitt møte 22. april.

- Har arbeidet godt

- Helseforetakene våre har arbeidet godt med planer for økt behandlingskapasitet i forbindelse med koronapandemien. Den største utfordringen ved en pandemitopp er og vil være tilgang på nok kompetent personell, sier adm.dir. Stig Slørdahl i sin vurdering av planene som helseforetakene nå har utarbeidet. Han fortsetter:

- Vår konklusjon er at maksimalbelastningen på sykehusene er teoretisk mulig å møte, men vil kreve personelldisponeringer som må anses som helt i ytterkant av det som er gjennomførbart og som ikke kan vedlikeholdes i mer enn kort periode, dersom toppen av pandemibølgen treffer hele regionen med full tyngde samtidig.

På denne bakgrunn er det iverksatt betydelig opplæringsaktivitet. Hovedfokus har vært på smitteforebygging og kursing av sykepleiere som kan bistå i intensivarbeidet generelt og på respiratorkompetanse spesielt. I den nærmeste perioden hvor forsiktig opptrapping av normal aktivitet vurderes, vil balansen mellom fortsatt opplæring av de viktigste forsterkningsressursene (anestesi-, operasjon- og akuttsykepleiere) og bruk av de samme personellgruppene til normal aktivitet, bli viktig.

Avhengig av supplering av utstyr

Leveranser av medisinsk utstyr, medikamenter knyttet til intensivbehandling og smittevernutstyr, er en annen kritisk viktig faktor for å kunne gjennomføre planene. Sykehusene vil være avhengig av betydelig supplering av kritisk viktig utstyr og forbruksmateriell.

Behandling ved akutt nyresvikt er omtalt spesielt fordi sykehusene i Namsos, Kristiansund og Volda ikke er satt opp for dette. Det betyr at pasienter med truende nyresvikt ved disse sykehusene må flyttes enten mellom sykehus i eget helseforetak eller til St. Olavs hospital. Rapporten omtaler også de rutinene som er etablert for overflytting av Covid19-pasienter.

Når det gjelder nødvendig tiltak for bygg og infrastruktur for å kunne øke behandlingskapasiteten ved sykehusene er det lagt inn bruk av bygninger/arealer som ikke har vært planlagt til formålet. Dette må nødvendigvis innebære løsninger som ikke fullt ut tilfredsstiller dagens standarder for intensivmedisin. Det innebærer også på leveransene av strøm-, gass- og ventilasjon mm. som må forventes å overskride opprinnelig planlagt belastning. Det betyr at det må knyttes noe usikkerhet til hvor robuste disse løsningene vil være under full belastning over lengre tid.

Rapporten viser også at helseforetakene har ulike forutsetninger for å løse oppgaven. Mens St. Olavs hospital kan benytte areal i tilknytning til eksisterende intensiv- oppvåkning- og operasjonsareal som utvidelsesmulighet for økt intensivkapasitet, gjøres det nå mindre bygningsmessige tilpasninger på alle de øvrige sykehusene i regionen.