Utredning om helseforetaksstruktur i Trøndelag:

- Mer forpliktende samarbeid mellom St. Olav og HNT

Omorganisering eller ikke – en helhetsdiskusjon om helsetjenesten i Trøndelag vil uansett gi bedre og mer forpliktende samarbeid, tror klinikkleder Arnt Håvard Moe og kommuneoverlege Leif Edvard Muruvik Vonen.

Denne høsten har en bred sammensatt prosjektgruppe jobbet med utredning av helseforetaksstrukturen i Trøndelag.

Onsdag og torsdag denne uka ble den tredje av i alt fire planlagte samlinger i høst arrangert. Tema denne gangen var blant annet hva som kjennetegner god ledelse i et helseforetak, og hvilke økonomiske konsekvenser en eventuell sammenslåing vil ha for helseforetak og foretaksgruppen.

Arnt Håvard Moe, klinikkleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord-Trøndelag (HNT), mener samlingene har vært interessante, med mange gode diskusjoner.

Arnt Håvard Moe, klinikkleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord-Trøndelag

Arnt Håvard Moe, klinikkleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord-Trøndelag. Foto: Helse Midt-Norge

Nyttig helhetsdiskusjon

- Med denne sammensetningen av folk, både fra HNT, St. Olav, kommune og brukerperspektiv, får man en helhetsdiskusjon om helsetjenesten som er veldig nyttig. Man får belyst mange perspektiver, sier Moe.

Han tror prosjektet vil legge et godt grunnlag for at det diskuteres mer på tvers av foretakene.

- At vi utveksler erfaringer og ser på hvordan vi organiserer fagmiljøene og behandlingstilbudene våre, tror jeg vil være med på å påvirke fremover. Uansett hva vi bestemmer oss for, vil det gi oss muligheter til å se på hvordan vi skal samarbeide på tvers på et annet og mer forpliktende vis, sier Moe.

Om man skal ha en økonomisk gevinst av en samorganisering, så må det noen drastiske strukturelle endringer til. Det er ikke helseforetakene modne for, mener han.

LES OGSÅ: Fusjon eller forsterket samarbeid – hva er best for pasientene?

- For tidlig med sammenslåing

- Hvis man skal ha økonomiske gevinster må noen tilbud legges ned og sentraliseres. I dag er interne gjestepasientoppgjør en måte å finansiere behandlingstilbudene på, pengene følger pasientstrømmene. Hvis nordtrønderen velger å ta behandlingen sin på St. Olav, vil det ha betydning for rammetildelingen til HNT på sikt. En samorganisering vil endre finanseringen av behandlingstilbudene, sier Moe, som mener det er for tidlig med en sammenslåing.

- Men jeg tror dette kan gi et grunnlag for å få til et bedre samarbeid, og det er viktig. Vi må være tydelig på hvilke funksjoner vi skal ha og være bevisst på det med pasientstrømmer. Og så må vi ta hensyn til de utfordringene vi sitter med i de mindre foretakene, samt viktigheten av å ivareta et universitetssykehus i vår region. Jeg tror ikke at en samorganisering nå vil løse utfordringene våre. Men at det kan bli sånn om 10-15 år, det kan godt hende.

Sammensatt spørsmål

Om sammenslåing er gunstig eller ikke økonomisk, er et fryktelig sammensatt spørsmål som det ikke er noe klart svar på, mener Leif Edvard Muruvik Vonen, kommuneoverlege i Værnesregionen.

Leif Edvard Muruvik Vonen, kommuneoverlege i Værnesregionen.

Leif Edvard Muruvik Vonen, kommuneoverlege i Værnesregionen.

Leif Edvard Muruvik Vonen, kommuneoverlege i Værnesregionen. Foto: Helse Midt-Norge

- Vi ser masse muligheter for en annen type felles styring, mulige besparelser på arbeidet med intern fakturering og økonomiske modeller mellom sykehusene i regionen. Vi fra kommunene opplever at spesialisthelsetjenesten ønsker klare linjer hvor lokalsykehusfunksjonene skal tilhøre. Hvis vi skal endre på det vil det bli sterke reaksjoner i de kommunene som blir berørt. Men det går på hvor godt vi kjenner alternativene, hvor innforstått vi er med kvaliteten. Så vi havner fort tilbake på hva vi tror om kvalitet, opp mot hva som er mulig å få til av økonomiske endringer, sier Vonen.

Et bakteppe for diskusjonen er endringene i befolkning og bosettingsmønster i regionen. Den totale økonomien i helsevesenet er ikke nødvendigvis det som skal forandres. Forandringene bør heller skje gjennom en innbyrdes fordeling og innsats.

- Hvis tilbudet skal fortsette som i dag uforandret, vil behovet for folk i spesialisthelsetjenesten ikke være mulig å oppnå. Så vi er nødt til å gjøre en form for tilpasning. Det er gjort mye siden 2012, med kommunale tilbud og økning av kompetanse i kommunene, men det er mer å gå på, sier Vonen.

- Ingen gitt konklusjon

- Vi klarer ikke å se at én løsning vil føre til noe helt spesifikt. Og vi har fått både informasjon og advarsler om å ha tro på økonomiske gevinster. Det er nesten ikke mulig, uten store strukturelle endringer. Det er ikke innenfor vårt mandat å legge ned sykehus eller bygge nytt. Vi diskuterer driftsendringer eller muligheter til å gjøre tilpasninger, sier han.

Selv representerer han en kommunegruppe som sitter med en fot i hver av helseforetakenes nedslagsfelt.

- Vi opplever at ulikheter i rutiner, i mottaksfunksjoner og i samhandlingsstrukturer, og noe ulikhet i avtaleverk, gjør at vi fra vårt ståsted bruker mye ressurser på å henge med i samarbeidet med to helseforetak. Det gir oss en del dobbeltarbeid. For oss hadde det vært veldig mye enklere å forholde seg ett helseforetak. En sammenslåing ville helt klart vært en fordel for oss, sier han, og fortsetter:

- Men i dette prosjektet løfter vi opp alle aspektene, så det er bare ett innspill av mange. Vi er én interessegruppe av flere som det må tas hensyn til. Jeg er nødt til å sitte med en form for agenda fra mitt ståsted, men jeg respekterer at prosjektet er sammensatt av veldig mange innfallsvinkler, der ingen av oss eier konklusjonen. Vi eier meninger og vi eier innspillene våre – og så eier vi også et felles ansvar for å respektere det vi kommer fram til i sum. Vi har fått mange advarsler om at store endringer ikke nødvendigvis fører til en forbedring.

Les mer om utredningen og prosjektgruppas arbeid på vår informasjonsside