Samler krefter på tvers av miljøer for å løse utfordringer i helsetjenesten

Med Clinical Academic Groups (CAG) skal ny forskningsbasert kunnskap raskere kunne overføres til klinisk praksis – og dermed enda raskere ha effekt for pasienter og befolkning. De første tildelingene utlyses i juni.

Portrettbilde av dekan Björn Gustafsson og Siv Mørkved fra Helse Midt-Norge RHF
Siv Mørkved, assisterende fagdirektør ved Helse Midt-Norge RHF, og Björn Gustafsson, dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Foto: Helse Midt-Norge RHF

En CAG er en modell for samarbeid som skal underlette den faglige samhandlingen mellom klinikere og forskere i helseforetak og vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler, forteller Björn Gustafsson, dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

I en CAG skal nye ideer til forskning, innovasjon, undervisning og kompetanseutvikling utvikles nettopp i samarbeid mellom flere miljøer.

- Mens de fleste finansieringsordninger til forskning går til avgrensede forskningsprosjekter, skal man her få allerede eksisterende miljøer til å jobbe sammen med problemstillinger som har utgangspunkt i klinikken og behov i samfunnet. Vi har flere eksellente forskningsmiljøer i Midt-Norge, som Edvard og May-Britt Mosers hjerneforskningssenter og også innen området inflammasjon, sier Gustafsson.

- Vi ser at disse og andre fremragende forskningsmiljøer i samarbeid med kliniske miljøer vil kunne bidra betydelig i forskning og utdanning med betydning for helsetjenesten i vår region, legger han til.

Kliniske problemstillinger

Helse Midt-Norge er først ute i Norge med å presentere en slik ordning.

Siv Mørkved, assisterende fagdirektør ved Helse Midt-Norge RHF, understreker at det er kliniske problemstillinger fra klinikken og konkrete helseutfordringer som blir førende for forskningen.

- Det ligger en ansvarliggjøring av institusjonene i dette, og det stilles noen krav til de samarbeidende partene om å bidra til å prioritere ressurser inn i samarbeidet. En viktig del av dette er også å gjøre forskningsmiljøene i stand til å søke ekstern finansiering, enten det er fra Forskningsrådet, EU-midler eller ulike fond og stiftelser, sier Mørkved.

Les mer om CAG på våre nettsider

Intensjonen med ordningen er å bruke og samle de ressursene som allerede finnes i regionen for å løse aktuelle problemer i helsetjenesten og kunne gi samfunnsnytte raskere.

- Vi ønsker å kunne tilrettelegge for at det samarbeides mellom helseforetak og aktuelle universitetsmiljø, for å løse kliniske problemstillinger. Samtidig ønsker vi å bidra til at hele regionen kan fremstå som en god arena for forskning, sier Mørkved.

Endring er målet

CAG som virkemiddel er sterkt inspirert av tilsvarende ordning ved Greater Copenhagen Health Science Partners i København der Gustafsson leder den internasjonale vurderingskomiteen.

- I København er de innenfor mange områder verdensledende innen basalforskning, men de har ikke vært like gode på klinisk forskning og helseimplementering. Det er et paradoks som man ønsker å gjøre noe med. Nylig tildelte de CAG til blant annet trening som medisin, allergi og presisjonsmedisin innen kardiologi. Innenfor trening som medisin har vi sterke miljøer også her i Trondheim, mens allergi er et økende problem for barn og unge også her. Et fremtidig samarbeid mellom miljø i Midt-Norge og København kunne vært spennende, sier han.

Felles for de danske CAG-ene er at de er bygget på eksellent forskning på internasjonalt høyt nivå, innovasjon og utdanning, og at det er tematisk avgrensede prosjekter med en tydelig merverdi for tjenesten som velges. Målet er ikke nødvendigvis antall publikasjoner i et godt tidsskrift, men at man får endret helsetjenesten til det bedre gjennom utvikling av diagnostikk, behandling og kunnskapsspredning.

- CAG-ene må være relevante med tanke på de samfunnsutfordringene vi står overfor. Vi har ikke råd til å legge enorme ressurser på forskning som har lite merverdi i sluttfasen. Det må kobles opp mot impact – effekt – i samfunnet. Det behøver ikke nødvendigvis å være impact i morgen, det kan også være om ti eller 15 år. Publikasjoner vil fortsatt være en naturlig del av det, men det viktigste er at man kan vise at man har oppnådd de kliniske målsetningene man satte seg, sier Gustafsson.

Bedre pasientbehandling

Det er satt av 6,5 millioner i midler pr. år og i første omgang skal to CAG-er deles ut. Elektronisk søknadsskjema legges ut på Helse Midt-Norges nettsider i første halvdel av juni, med søknadsfrist 2. september. Avslag og innvilgelse finner sted 1. november.

Helsepersonell og vitenskapelig tilsatte ved helseforetak under Helse-Midt Norge RHF, ved NTNU, Nord Universitet i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda kan søke om CAG. Minst tre helseforetak og ett universitet/én høgskole må inngå i søknaden.

Institusjonene som deltar i prosjektene vil ansvarliggjøres. Hvis NTNU er med ligger det en forventning om at institusjonen bidrar med ressurser, eksempelvis phd-stillinger.

- Vi ønsker å få til å spille regionen god, bruke regionens ressurser optimalt på tvers av institusjonene, sier Mørkved.

Helseinnovasjon er også en viktig del av en CAG. Næringslivet er veldig interessert i et samarbeid inn mot sykehus og kunnskapsinstitusjoner, men frem til nå har det vært vanskelig.

- Med CAG kan det være en åpning. Mer forskning gjør det mer stimulerende å gå på jobb. Til syvende og sist gir det også bedre pasientbehandling, sier Gustafsson.

Les mer om CAG på våre nettsider

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge RHF én gang i uka? Meld deg på vårt nyhetsbrev her