Les mer om prosjektene som fikk innovasjonsmidler

Innovasjonsprosjekter er et viktig bidrag for stadig å forbedre helsetjenesten. Her kan du lese mer om prosjektene som fikk støtte i 2018.

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Helse Midt-Norge RHF deler ut over 16 millioner kroner i innovasjonsmidler i 2018. Midlene er godt fordelt på de ulike helseforetakene, og med en god balanse mellom tjenesteinnovasjon (14 stk.) og produktinnovasjon (11 stk.).

Har du spørsmål rundt innovasjon, eller en god idé som vil kunne gjøre tjenesten enda bedre for våre pasienter – ta kontakt med vår ansvarlig for innovasjon i Helse Midt-Norge.

Les mer om Innovasjon på vår temaside

Innovasjonsprosjektene

LUCID: A new device for early, sensitive and reliable arthritis diagnosis and monitoring

Prosjektleder: Berit Grandaunet

Kategori: Produktinnovasjon

HF: St. Olavs Hospital

Lucid er et nytt instrument for diagnose av artritt. Artritt eller leddgikt er en autoimmun sykdom som kan føre til ødeleggelse av ledd, med blant annet deformasjon og tap av funksjon. Ledd i fingre og hender er ofte de første leddene som påvirkes av sykdommen, og en forverring vil føre til en betydelig lavere livskvalitet for pasientene. Ubehandlet eller dårlig behandlet artritt fører ofte til sykemeldinger og uførhet. Tidlig diagnostikk og behandling er derfor svært viktig for å unngå store konsekvenser for pasientene. Det finnes flere ulike typer leddgikt og det kan være vanskelig å finne riktig diagnose og komme i gang med riktig behandling.  I dag går en pasient gjennom en rekke ulike undersøkelser som omfatter klinisk undersøkelse, blodprøver, og ulike avbildningsmetoder.

Lucid ønsker å forenkle denne prosessen ved å bruke en ny metode basert på optisk avbildning. Etter et kort scan vil Lucid gi diagnostisk informasjon basert på det spektrale fingeravtrykket til sykdommen. Lucid er basert på en teknologi som heter hyperspektral avbildning. Denne teknikken tar bilder med svært høy romlig og spektral oppløsning. Et hyperspektralt bilde inneholder derfor svært store mengder informasjon, og man trenger avanserte matematiske modeller, statistiske verktøy og maskinlæring for å tolke bildene og trekke ut den relevante informasjonen. Det er denne unike kombinasjonen av metoder som gjør at vi med Lucid kan detektere svært små og subtile forskjeller i den kjemiske og biologiske sammensetningen av vevet, og som igjen gjør at vi kan detektere leddgikt tidlig.

NeoDoppler – continous monitoring of cerebral circulation

Prosjektleder: Siri Ann Nyrnes

Kategori: Produktinnovasjon

HF: St. Olavs Hospital

Klinikk: Barne- og ungdomsklinikken

Prosjektet ønsker å utvikle og teste ut en helt ny ultralydteknologi (utviklet av Hans Torp) som kontinuerlig kan måle hjerneblodstrøm hos syke og for tidlig fødte barn. Dagens konvensjonelle ultralydavbildning gir bare øyeblikksbilder av hjernens sirkulasjon og krever operatør med kompetanse innen ultralyd, mens denne nye ultralydmetoden kan overvåke blodstrømmen i hjernen direkte via babyens fontanelle. Metoden skal være enkel i bruk og krever ikke at den som utfører undersøkelsen har kunnskap i å tolke ultralydbilder. En slik kontinuerlig måling (monitorering) kan gi forvarsel om når det bør settes inn tiltak som for eksempel å behandle smerte hos barnet, redusere stress, optimalisere blodtrykk eller endre respiratorinnstillinger. Målet med prosjektet er å redusere forekomsten av hjerneskader hos premature og andre syke nyfødte.

Kontinuerlig registrering av dopplerbaserte flowsignal fra nyrearterie

Prosjektleder: Idar-Kirkeby Garstad

Kategori: Produkt

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Klinikk for anestesi og intensivmedisin

Akutt og kronisk nyresvikt er alvorlige tilstander med høy mortalitet, store menneskelige belastninger for pasientene og store kostnader for samfunnet. Undersøkelser av nyrens dynamiske autoregulering kan gi tidligere og mer spesifikk diagnostikk enn dagens metoder. Dette forutsetter kontinuerlig registrering av blodstrømmen i nyrearterien. Prosjektets mål er å utvikle en algoritme for slik registrering uavhengig av nyrens bevegelser med respirasjonen. Dette vil bidra til en bedret diagnostikk av akutt og kronisk nyresvikt.

Nettbasert selvhjelp ved overvekt hos barn – del 2

Prosjektleder: Bjørn Magne Jåtun

Kategori: Tjeneste

HF: St. Olavs / HMR

Klinikk: Barne- og ungdomsklinikken

Prosjektet vil utvikle en nettbasert selvhjelpstjeneste til familier med overvektige barn, tjenesten vil fremme egenmestring og ressursmobilisering. Nå takker mange familier nei til oppmøtebasert veiledning hos helsesøster, noe som er uheldig da tidlig intervensjon gir mye større effekt enn senere tiltak. Et godt nettverktøy vil gi nødvendig veiledning til flere da det kan brukes uavhengig av bosted og relasjon til helsesøster, samt at det kan utnytte muligheter teknologi gir (audiovisuelt, spill, spillifisering, tidsuavhengig). Tjenesten vil i hovedsak bestå av en ny digitalapplikasjon, i tillegg til en beskrivelse av helsepersonells oppfølging med brukeren.

Beslutningsstøtte for nevrokirurger – IKT plattform og analyseverktøy

Prosjektleder: Ole Solheim

Kategori: Produkt

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Nevroklinikken

Hjernesvulster utgjør kun 3,5% av alle krefttilfeller hos voksne, men reduserer forventet levetid med i gjennomsnitt over 20 år. Hjernesvulster er den kreftformen som tar flest liv hos personer under 40 år. Mens andre svulsttyper gjerne gir mer stereotype symptomer, vil hjernesvulster kunne gi et vidt spekter av plager avhengig av hvilke hjernestrukturer og dermed hjernefunksjoner som rammes. Svulstene er heterogene og det er stor variasjon i aggressivitet, veksthastighet og behandlingsresponser. Symptomer og prognose varierer mye og kan være vanskelig å forutsi selv for erfarne leger. Hensikten med prosjektet er å kunne estimere en optimal, personspesifikk plan for behandling av nye hjernesvulstpasienter. Denne planen vil være basert på store mengder tidligere innsamlet data fra denne pasientgruppen.

Pilotoversettende øreplugger, en verden uten språkbarrierer

Prosjektleder: Christian Tappert

Kategori: Tjeneste

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Kvinneklinikken

St. Olavs hospital bruker årlig store summer på kjøp av tolketjenester. I mange tilfeller blir det etiske utfordringer, i andre mer personlige grunner hvor pasienten helst ser at en tolk ikke er tilstede. Tolketjenesten leverer nå tolketjenester over telefon, men da mister man viktig informasjon som eksempelvis kroppsspråk. Videre kan tolken gjøre egne fortolkninger og gjenforteller ikke nødvendigvis ordrett hva som blir formidlet fra pasienten.

Waverly Labs utvikler verdens første smarte øreplugg (Pilot) som oversetter mellom ulike språk. Pilot bruker den nyeste teknologien i talegjenkjennelse, maskinoversettelse og bærbar teknologi for å tillate brukere å snakke uten språkbarriere. Ørepluggen er designet for å tillate to personer som snakker forskjellige språk, til å kommunisere med hverandre fritt.

Formålet med innovasjonsprosjektet er å undersøke i hvilken grad denne øreplugg-teknologien er i stand til å erstatte og/eller supplere behovet for tradisjonelle tolketjenester. Hva slags påvirkning vil denne teknologien ha for tjenestene som skal leveres ved sykehuset?

Vascular Access Task Trainer

Prosjektleder: Thomas Lafrenz

Kategori: Produkt

HF: St. Olavs hospital

I akutte situasjoner er det viktig at leger har god teknikk til å gjennomføre de inngrepene som skal gjøres på pasienter. Det er derfor behov for mengdetrening på krevende prosedyrer, for å kunne gjennomføre dem på en god måte under stressende betingelser. Innføring av kanyle i blodårer i lysken under akutte situasjoner kan være krevende, og fordrer at legen er trygg på metoden. Det finnes per i dag et begrenset utvalg simulatorer, og derfor har anestesileger ved St. Olavs Hospital samarbeidet med ingeniører ved Institutt for maskinteknikk og produksjon (Troll Labs) for å utvikle en tilpasset stikkeblokk som kan brukes til opplæring og trening på prosedyren. Målet med prosjektet er å videreutvikle teknologien, legge til rette for industrialisering samt implementering av metodikken i klinikken slik at leger kan benytte stikkeblokken til opplæring og øving for å være godt forberedt til akutte situasjoner.

SHEAR - Beinsag for skånsom fjerning av ribbeinssegmenter ved bruk av kikkhullskirurgi

Prosjektleder: Per Magnus Haram

Kategori: Produkt

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Klinikk for thoraxkirurgi

Lungekreft er en av de vanligste av alle kreftformer og den som tar flest liv. Lungekreft behandles ved at kreftsvulsten fjernes kirurgisk. Siden 1990-tallet har kirurger gått fra å utføre åpen kirurgi til å utføre brysthuleoperasjoner gjennom kikkhullskirurgi. Dette fører til opp mot 10 færre liggedøgn for pasienten.  Denne metoden krever ikke samme åpning som tradisjonell torakotomi, men gjøres vanligvis med 2-4 innganger til brysthulen hvor et endoskop og kikkhullstilpassede instrumenter kan føres inn for å utføre kirurgi på en betydelig mindre invasiv måte.

Shear bygger på et metodegrunnlag om å kunne fjerne ribbeinssegmenter fra innsiden av brysthulen slik at muskelvev på utsiden blir bevart under denne prosedyren. Dette vil føre til store forbedringer av inngrepet ved at blant annet pasientens påkjenning etter operasjonen og sykehusopphold blir betraktelig redusert. Denne metoden for fjerning av ribbeinssegmenter fra innsiden av brysthulen, kan integreres i kikkhullskirurgi i tråd med utviklingen innen all kirurgi med tanke på effektivisering av behandling og besparelser for pasient og sykehus. Shear er en patentsøkt kirurgisk sag i form av et motorisert sagblad montert på et langt og tynt skaft, der sagbladet har flere frihetsgrader og på den måten kan kutte optimale snitt på ribbein over hele brysthulen uavhengig av hvor den kirurgiske inngangen er.

Etablering av senter for eTerapi – del2

Prosjektleder: Elin Ulleberg

Kategori: Tjeneste

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Divisjon psykisk helsevern

Veiledet internettbehandling har de siste årene blitt utviklet og utprøvd som et behandlingsformat for en rekke former for psykiske lidelser. Denne utviklingen har hovedsakelig skjedd i Sverige og England. Senter for e-terapi ble etablert ved St. Olavs hospital i perioden 2017/ 2018 og sykehuset tilbyr nå veiledet internettbehandling for panikkangst og depresjon.  Senter for e-terapi er godt i gang, og søknaden omhandler derfor støtte til å videreføre og videreutvikle senteret, blant annet med behandling for sosial fobi.

Prosjektet har som hensikt å frembringe nye løsninger og tjenester som vil kunne være av stor nytteverdi for helsetjenesten. Senteret åpner muligheten for nettbasert behandling både i forkant av behandling (mens pasientene er på venteliste), som selvstendig behandlingstilbud (ICBT) eller i etterkant av behandling (som tilbakefallsforebygging) og representerer således tjenesteinnovasjon der man benytter IKT løsninger for å tilby helsetjenester på en ny og effektiv måte. Tjenesteutviklingen kan innbefatte alt fra helautomatiserte behandlinger til veiledet internettbehandling og teknologiske løsninger som understøtter ordinær poliklinisk behandling. Ved en slik utvikling kan man sikre økt tilgang til behandling som er effektiv og av god kvalitet.

MI-INSIGHT: innovasjon for ikke-medikamentell behandling av migrene hos barn og ungdom

Prosjektleder: Erling Tronvik

Kategori: Produkt

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Nevroklinikken

Biofeedback er etablert som effektiv forebyggende behandling for flere smertetilstander, deriblant migrene. Behandlingen skjer i dag ved at pasienten får behandling på sykehus eller private klinikker og krever en trent terapeut og spesialisert utstyr. Dette er både tid- og kostnadskrevende. Ved migrene brukes biofeedback for å lære seg å kontrollere det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet via feedback av kroppslige parameter som temperatur, puls eller muskelspenning. Disse kroppslige parameterne har en sammenheng med grad av aktivering av nervesystemet, og dermed utløsning og hyppighet av migreneanfall.

MI-INSIGHT tar utgangspunkt i etablert behandling, og gjør den tilgjengelig for egenbehandling hos hver enkelt pasient. Ved at pasienten kan administrere behandlingen på egenhånd vil det føre til en besparelse for helsevesenet og en enklere behandling for pasienten.  MI-INSIGHT vil bli den første portable biofeedback-løsningen som sammenstiller data fra forskjellige fysiologiske parametere. Disse prosesseres for å gi hver enkelt bruker en individuelt tilpasset og optimalisert feedback. I tillegg er det nytt at behandlingen vil kombinere fysiologiske målinger med data fra hodepinedagboken, triggere og levevaner, for hjelpe brukeren med å forstå hva som utløser anfall og forutsi når anfall kan komme.

En helt ny mobilapplikasjon som vil øke veilederkompetanse hos leger

Prosjektleder: Siri Ann Mauseth

Kategori: Tjeneste

HF: St. Olavs hospital

På initiativ fra Stortinget er det gjort en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen for leger. Den nye ordningen stiller tydelige krav til utdanningen og vil legge til rette for å utvikle

kvaliteten i spesialistutdanningen. I ny spesialistutdanning skal oppnådde læringsmål være grunnlaget for spesialistgodkjenning. Forskning viser at kvaliteten av veiledningen ikke er tilstrekkelig god nok i dag. Betydelig forbedring av veilederkompetansen vil igjen resultere i at en utdanner bedre leger som vil øke pasientsikkerhet og brukermedvirkning.

Dette prosjektet ønsker å utvikle en mobil applikasjon som skal være et konkret verktøy for klinikerne basert på ny spesialistutdanning i Norge. I dag finnes det ingen tilsvarende verktøy for norske forhold og de føringer som er gitt til vurdering, supervisjon og veiledning.

Digital assistent og simulator for ultralydbaserte nerveblokader

Prosjektleder: Kaj Fredrik Johansen

Kategori: Produkt

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Klinikk for anestesi- og intensivmedisin

Narkose innebærer at man bedøver hele kroppen og gjør pasienten bevisstløs under et inngrep. Regionalbedøvelse brukes for å bedøve en del av kroppen som f.eks. en arm eller et bein. Dette kan gjøres ved å stikke en nål inn til nerven og injisere bedøvelsesmidler rundt den aktuelle nerven, såkalt nerveblokade. Regionalbedøvelse har vist mange fordeler over narkose, men er derimot vanskeligere å utføre. For å redusere tiden og antall nålestikk ved å direkte visualisere nerver, blodårer og nålen mens man stikker, kan det brukes ultralyd.  Ultralydbaserte nerveblokader krever trening og erfaring for å utføres riktig.

I de siste årene har det vært store fremskritt innen kunstig intelligens og maskinlæring. Automatisk tolkning av ultralydbilder har gått fra å være en nesten umulig oppgave til en realitet. Som en del av NFR prosjektet EyeGuide (2017-2018) ble det laget et dataprogram som bruker moderne kunstig intelligens til å automatisk finne nerver og blodårer i et ultralydbilde. I innovasjonsprosjektet ønsker vi å bygge videre på dette arbeidet, lage en digital assistent som bruker kunstig intelligens og en simulator som uerfarne brukere kan øve på.

Barselapp

Prosjektleder: Eva Helene Iversen

Kategori: Tjeneste

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Kvinneklinikken

I samarbeid med direktoratet for e-helse vil Fødeavdelingen St. Olavs hospital utvikle en applikasjon som kan bidra til bedre oppfølging av mor og barn som reiser hjem kort tid etter fødsel. De som drar fra sykehuset vil kunne opprette en dialog med et ambulerende jordmorteam og få svar via applikasjonen eller et ekstra hjemmebesøk av teamet. Dette vil frigjøre tid hos det øvrige helsepersonellet og bidra til færre henvendelser til avdelingen, noe som igjen kan bety færre konsultasjoner og reinnleggelser. Brukerne får rask veiledning og behandling, noe som igjen kan redusere antall hjemmebesøk.

Utvikling av ny tjeneste for poliklinisk akuttbehandling

Prosjektleder: Lars Erik Laugsand

Kategori: Tjeneste

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Klinikk for akutt- og mottaksmedisin

Akuttmottaket ved St. Olavs hospital har over lengre tid opplevd store kapasitetsutfordringer. Dagens situasjon hvor akuttmottaket er fysisk fullt, belagt med påfølgende kødannelse av pasienter i gangarealene, er heller regelen enn unntaket. De siste fire årene har akuttmottaket erfart en vesentlig større økning av pasienttilstrømningen enn hva som kan forklares ved endringer i demografi eller folkehelse. Bare fra 2015 til 2016 opplever akuttmottaket drøyt 5 % økning i antall henviste pasienter til akuttmottaket.

Dette innovasjonsprosjektet skal etablere en ny poliklinisk tjeneste i akuttmottaket. Det skal utvikles et nytt pasientforløp med optimale arbeidsprosesser, understøttet med teknologi som gir høy nytteverdi. Dagens tradisjonelle akuttmottak kan få redusert tilstrømningen av pasienter med 20-25% som vil gi en bedre ressursutnyttelse, økt pasientsikkerhet, pasienten vil oppleve en bedre pasientbehandling spesielt knyttet til redusert vente – og behandlingstid og redusert stress og trykk på enhetene vil bedre arbeidssituasjonen for ansatte.

Intelligente alarmer for pasientmonitorer

Prosjektleder: Nils Kristian Skjærvold

Kategori: tjeneste

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Klinikk for anestesi- og intensivmedisin

Tross store fremskritt innen medisinsk teknologi de siste 10-årene, er det lite endring i monitorene som overvåker intensivpasienter. Disse måler i hovedsak EKG, blodtrykk og oksygensaturasjon, og har forhåndssatte alarmer som varsler hvis de enkelte variablene går utenfor bestemte grenser. Monitorene er dårlig til å skille ut måleartefakter, og har heller ikke funksjoner for å sammenligne de enkelte variablene opp mot hverandre. Alarmene er ikke individ-tilpasset; de samme grensene gjelder i utgangspunktet for alle. Følgelig er det svært mange, og feilaktige, alarmer. Dette medfører alarm fatigue hvor helsepersonellet ikke lengre bryr seg om alarmene. Feilaktige alarmer gir økt arbeidsbelastning og samtidig redusert sikkerhet for pasientene fordi alarmene ikke oppfattes som reelle. Det er absolutt behov for nye algoritmer som kan forstå de målte verdiene samlet og tilpasset den enkelte pasient, noe vi kaller intelligente alarmer. Dette prosjektet representerer en første fase i å skape nye og bedre monitoreringsløsninger for intensivpasienter. Prosjektet ønsker å utvikle en prototype som viser at metodene fungerer.

Pred.app. En applikasjon som viser pasienten daglig korrekt nedtrappingsdose med mulighet for kommunikasjon med sykehuslegen

Prosjektleder: Florentin Moser

Kategori: Produkt

HF: St. Olavs hospital

Flere revmatologiske tilstander som for eksempel polymyalgia revmatika og kjempecelle-arteritt krever langvarig behandling med prednisolon der man begynner med en høy dose som skal gradvis trappes ned over to år eller enda lengre. For raskt nedtrapping fører erfaringsmessig til hyppig tilbakefall/forverring av sykdommen, mens manglende nedtrapping fører til en rekke alvorlige bivirkninger som utvikling/forverring av sukkersyke, benskjørhet, overhyppighet av infeksjoner/sepsis, vektøkning, øyeskade, hudforandringer og muskelsvakhet. Det er nærmest daglig erfaring at nedtrapping IKKE gjennomføres som planlagt av ulike grunner. Revmatologisk avdeling St Olav har derfor begynt å utvikle en applikasjon som viser pasienten hver dag korrekt dose og riktig antall tabletter i riktig styrke. Pasienten skal bekrefte på appen at medisin er tatt, og så beregner appen total dose, resterende behandlingstid og viser avglemte/ikke registrerte dagsdoser. Med denne appen forventer man at dagens dosering vil bli vesentlig enklere for pasienten, og for legen vil det bli vesentlig enklere å se på forløpet over flere måneder

Algoritme for beslutningsstøtte for urinprøver

Prosjektleder: Martin Petersen

Kategori: Tjeneste

HF: St. Olavs hospital

Klinikk: Laboratoriemedisinsk klinikk

Urindiagnostikk er en tid- og ressurskrevende del av arbeidet ved mikrobiologiske avdelinger, og det eksisterer et behov for rasjonalisering. Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital ønsker endringer i analytisk og post-analytisk arbeid med urinprøver. Vi ønsker derfor å utvikle en algoritme for beslutningsstøtte for urinprøvetaking. Enkelt skissert blir avgjørelsen om å rekvirere en urinprøve gjort av behandlende lege. Videre nedstrøms blir prøven sendt til laboratoriet hvor leger og bioingeniører tilfører verdi ved å avgjøre hvilke analyser urinprøven skal gjennomgå. Vår ide prøver å flytte laboratoriekompetansen i en lettfattelig og opplysende form ut til behandlende lege, slik at de kan ta avgjørelser av høyere kvalitet enn i dag.

Prosjektet har to hovedmål: redusere antibiotikaforbruk og redusere ressursbruk langs hele verdikjeden.

MATerVITALT

Prosjektleder: Lise Tuset Gustad

Kategori: Tjeneste

HF: Helse Nord-Trøndelag

Klinikk: Klinikk for medisin og rehabilitering

I dagens situasjon er mat og logistikk systemet for kjøkken separate prosesser fra sykepleiernes registrering av den maten pasienten spiser. I Helse Nord-Trøndelag er mat og logistikksystemet papirbasert. Ved St. Olavs hospital og Helse Møre og Romsdal er kjøkken og logistikksystemet elektronisk, men det har fremdeles ingen kobling fra «mat til pasient» til kostholdsregistrering.

Prosjektet MATerVITALT vil realisere en helhetlig prosess for ernæringsbehandling, denne løsningen vil være integrert med kjøkken og logistikksystem. Oppsummering av pasientens totale ernæringsinntak skjer automatisk underveis etter hvert måltid, og kan deretter, på enkel måte vedlegges journal. Mer presis dokumentasjon av ernæringsinntak danner grunnlag for en raskere og mer presis vurdering av evt endring i pasientens individuelle ernæringsbehandling og effektuering av ny/justert bestilling til kjøkkenet eller vurdering av om pasienten trenger ekstra ernæringstiltak på et tidligere tidspunkt enn gammelt system. Justerte bestillinger kan også redusere matavfall og svinn ved at kjøkkenet får informasjon om at pasienten bare spiser deler av porsjonen – og at pasienten heller trenger mindre porsjoner med næringsberiket mat.

Gevinstene av dette prosjektet er betydelig ressurseffektivisering og bedre dokumentert kvalitet i pasientbehandlingen.

Fremtidens sengepost

Prosjektleder: Therese Troset Engan

Kategori: Tjeneste

HF: Helse Nord-Trøndelag

Klinikk: Klinikk for medisin og rehabilitering

Helse Nord-Trøndelag ønsker å etablere testarenaen «Fremtidens sengepost» for å legge til rette for utvikling, forskning og innovasjon av teknologi og prosesser i sengepost. Dette skal være en testarena både for næringsliv, helseforetak, utdanning og forskning.

Testarenaen vil bestå av administrativ testinfrastruktur, ikt plattform for utvikling og testing, klinisk helsepersonell med spisskompetanse på drift og utvikling av sengepost, juridisk kompetanse samt et nettverk av partnere både fra offentlig og privat sektor. Det vil settes av et fysisk rom på Sykehuset Levanger samt at man legger opp til at arenaen skal være fysisk uavhengig slik at prosjektene kan gjennomføres hvor omgivelsene best møter behovene til prosjektene.

Denne testarenaen skal bidra til å øke pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenesten til Pasientene, samt effektivisere arbeidsdagen til helsepersonell på post. Det vil også føre til at næringslivet utvikler løsninger i tett samarbeid med klinisk personell i sengepost.

Økt mestring og livskvalitet med bedre tjenesteflyt

Prosjektleder: Matthias Fossland

Kategori: Tjeneste

HF: Helse Nord-Trøndelag

Klinikk: Klinikk for medisin og rehabilitering

Forekomsten av nyresvikt er økende og om lag 11 % av den norske befolkningen har kronisk nyresykdom. For behandling av nyresvikt er det i dag to valg, enten transplantasjon av ny nyre eller dialyse (nyreerstattende behandling). Hemodialyse tilbys i dag i sykehus mens peritonealdialyse tilbys som hjemmebehandling. I oppdragsdokument fra Helse og omsorgsdepartementet har det de siste årene vært et krav om minimum 30 % hjemmebehandling innen nyreerstattende behandling. Behandling hjemme gir en betydelig høyere livskvalitet for pasienten sammenlignet med dialyse gjennomført på sykehus. Det gir også bedre medisinsk resultat ved at dialyse kan gjennomføres oftere. Mange pasienter kan gjennomføre dialyse om natten mens de sover og dermed være i jobb på dagtid. Pasienten sparer mange timer i uken på transport og utstyr til hjemmedialyse er rimeligere enn det som benyttes i sykehus.

Med økende volum hjemmebehandlinger, har vi avdekket utfordringer knyttet til administrasjon og spesielt utstyrslogistikk knyttet til disse pasientene. Vi har sammen med Hemit startet kartlegging av utfordringene med leveranser av hjemmeutstyr, det finnes ikke eksisterende systemer for dette andre steder i Norge – de aller fleste løser dette i liket med oss på manuelle usikrede systemer. Dette prosjektet skal kartlegge og beskrive ny organisering og arbeidsflyt for dialysebehandling.

Intravenøs antibiotikabehandling i spesialisert hjemmesykehus

Prosjektleder: Inger Stokke

Kategori: Tjeneste

HF: Helse Møre og Romsdal

Klinikk: Klinikk for medisin og rehabilitering

Dagens helsetjenester blir stadig mer komplekse og sammensatte hva gjelder behandlingsmetoder, bruk av ny teknologi og økonomiske utfordringer. Langvarige sykdomsforløp og innleggelser er både en praktisk, organisatorisk og økonomisk utfordring for det norske helsevesenet, og for samfunnet for øvrig. Det er et definert mål å redusere behovet for spesialisthelsetjenester ved å overføre flere oppgaver til kommunene.

Det er både nasjonale og internasjonale målsetninger å redusere bruken av antibiotika, men for enkelte pasientgrupper er intravenøs antibiotikabehandling nødvendig. Ved å flytte behandlingen ut av sykehuset kan bruken av antibiotikabehandling reduseres. For å lykkes kreves økt fokus på tjenesteinnovasjon i samhandlingen mellom bruker, spesialist- og kommunehelsetjenestene. Dette prosjektet tar utgangspunkt i pasientforløp ved sykehuset i Kristiansund og utvikles slik at deler av antibiotikabehandlingen kan bli foretatt i hjemmesykehus i samhandling med kommunehelsetjenesten og sykehusapoteket.

Gastric Dam: An innovative device to treat Gastroesophageal reflux disease

Prosjektleder: Ahmed Kamal Ahmed

Kategori: Produkt

HF: Helse Møre og Romsdal

Klinikk: Klinikk for kirurgi

GERD er en tilstand hvor refluks av mageinnhold i spiserøret forårsaker ekstremt plagsomme, og tidvis farlige symptomer. GERD kan beskrives som en tilstand med konstante sure oppstøt. Det estimeres at 10 – 20 % av befolkningen har GERD, og noen studier viser en prevalens i Europa og USA på opptil 25%, dog kun en liten andel av disse behandles med mer alvorlige inngrep enn medisinering.

Gastric Dam er et implantat som skal fungere som en demning mellom magesekk og spiserør for å forhindre refluks i det mest utsatte pasientgruppene, men som ellers i minst mulig grad skal påvirke den naturlig funksjonen i det øvre gastrointestinale systemet. Løsningen er designet for å tillate normal transport av mat og væske fra spiserør til magesekk. Designet er helt unikt, og løser problemet på en elegant måte. I laboratorietester har konseptet vist lovende resultater.

Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner

Prosjektleder: Kathrin Enebakk

Kategori: Tjeneste

HF: Helse Møre og Romsdal

St. Olavs hospital har en regional funksjon for spesialiserte diagnoser og pasientgrupper innen Helse Midt-Norge. I 2016 gjennomførte pasienter som soknet til Helse Møre og

Romsdal HF 20 264 polikliniske konsultasjoner ved St. Olavs hospital. 9894 av konsultasjonene er kontroller av tidligere behandling, og mange pasienter gjennomfører regelmessige kontroller ved St. Olavs hospital over en lengre periode. Dette er en betydelig kostnad for pasienter og Helse Midt-Norge.

Våren 2018 ble «Skype for business» godkjent for bruk i pasientkonsultasjon av Helse Midt-Norge, og regelverket for innsatsstyrt finansiering likestiller nå videkonsultasjon med at pasienten gjennomfører poliklinisk fremmøte hos spesialist under gitte vilkår. I dette prosjektet ønsker vi å etablere virtuelle poliklinikker der pasienten skal utføre forundersøkelser og stedlig besøk ved et sykehus i Helse Møre og Romsdal, men selve konsultasjonen utføres av spesialist som er stedlig ved St. Olavs hospital. Prosjektet skal, ved hjelp av tjenestedesign og samskaping som metode, komme frem til teknologisk og organisatorisk tilrettelegging av tjenesten.

Bildegjenkjenning for identifikasjon av muggsoppisolater

Prosjektleder: Fabian Åhrberg

Kategori: Produkt

HF: Helse Møre og Romsdal

Klinikk: Klinikk for diagnostikk

Mennesker som mottar immunosuppresiv behandling er i risiko for å utvikle invasive muggsoppinfeksjoner. Antallet mennesker i risiko for slike infeksjoner øker i takt med at stadig flere organtransplantertes, og det tilkommer flere behandlingsstrategier for kreft og autoimmune sykdommer basert på immunosuppresjon. Invasive muggsoppinfeksjoner er svært alvorlige tilstander med høy dødelighet. Tidlig diagnose av infeksjonen er en viktig faktor for å sikre overlevelse. Selv om antallet pasienter utsatt for slike infeksjoner øker, så er det fremdeles sjeldne tilstander som er utfordrende å diagnostisere både for klinikere og laboratoriene.

De siste årene har ny teknologi innen gensekvensering og bruk av massespektofotometri gjort identifiseringen sikrere enn tidligere. Gensekvensering av muggsopp er dessverre tidkrevende, kostbart og så høyspesialisert at det egner seg dårlig som rutinediagnostikk. Slik diagnostikk utføres derfor bare ved referanselaboratorier.

Dette prosjektet innebærer å utvikle en software for identifikasjon av muggsopp basert på bildegjenkjenning. I praktisk bruk vil dette være en gratis, brukervennlig og umiddelbar identifikasjonshjelp. Arbeids- og pengebesparelsen sammenlignet med gensekvensering/massespektofotometri vil være enorm.

SimiLiS – Tverrprofesjonell in situ simulering i akuttmottaket som ledd i læringsmålstyrt utdanning av leger i spesialisering for LiS 1

Prosjektleder: Ingbjørn Vestre

Kategori: Tjeneste

HF: Helse Møre og Romsdal

I Helse Møre og Romsdal er nesten halvparten av leger i spesialisering LiS 1. HMR har over 50 % av alle LiS 1 i Helse Midt-Norge og av den totale andelen LiS 1 nasjonalt har HMR nesten 1/5 del. HMR har fire sykehus, alle med akutt mottaksfunksjon, men pasientgrunnlaget er relativt lite ved de mindre sykehusene. I HMR har vi i stor grad de ferskeste legene i front, på enkelte sykehus også alene i front store deler av døgnet. Man er derfor helt avhengig av at LiS 1 raskt tilegner seg kompetanse på akutte prosedyrer og effektiv samhandling med annet helsepersonell. Helseforetakene som arbeidsgiver har fått ansvaret for utdanningsløpet i sin helhet, og dermed blir også helseforetaket sin rolle som utdanningsinstitusjon presisert på en ny og utvidet måte, mer på linje med universitets- og høyskolesektoren.

Meta-studier indikerer at simulering som pedagogisk metode er et kraftfullt verktøy for å trene på ferdighetsutvikling, prosedyrer, kommunikasjon og arbeidsfordeling i team gjennom øving på komplekse situasjoner og mestring av kliniske aktiviteter i kontrollerte omgivelser3. Simulatorbasert trening kan i stor grad skreddersys. Slike læringssituasjoner har veldefinerte læringsutbytter, koplet til de ulike kognitive, motoriske og affektive ferdighetene som trengs for å levere helsetjenester av høy kvalitet. 

Hensikten med prosjektet er å styrke den faglige beredskapen og samhandlingen i front der helsepersonell møter pasienten først, og i en kritisk fase i pasientforløpet. Prosjektet vil utvikle og teste ut scenarioer for in situ simulering som ledd i læringsmålstyrt utdanningsløp for LiS 1.