Bytter ut den gamle «bensinbilen» med splitter ny Tesla

Laboratoriene er hjertet i sykehusene. Når de snart får nytt laboratoriedatasystem, vil hjertet jobbe enda mer effektivt – og bane vei for innføringen av Helseplattformen.

Ny lab-hverdag: Ansatte på laboratorier i Midt-Norge vil få en helt ny hverdag når det innføres nytt laboratoriedatasystem i løpet av det neste året, sier prosjektleder for HMN LAB Hans Roar Sandberg og Melissa Nicole Hunter, prosjektleder hos Epic.

Alle sykehusene i Midt-Norge skal få nytt felles laboratoriedatasystem. St. Olavs hospital allerede til høsten, resten av sykehusene til neste år.

Det nye systemet gir bedre funksjonalitet og en mer moderne arbeidsflyt, med mulighet til å jobbe på tvers av sykehusene og hverandres spesialiteter – noe som gir økt kvalitet og pasientsikkerhet.

– Laboratoriedatasystem er ganske krevende. Det er mye som skal ivaretas, mer enn bare dokumentbehandling, sier Andreas Austgulen Westin.

Vil endre hverdagen

Westin er til vanlig overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital, men er lånt ut til prosjektet som laboratoriemedisinsk rådgiver. I tillegg har han et særskilt ansvar for standardisering av klinisk innhold.

– Fram til i dag har vi hatt samme system og leverandør, men lokale installasjoner på hvert sted. Vi har hatt full råderett over egne data. Hvert laboratorium har kunnet sette opp egne regler og bestemt selv hva vi kaller analysene og hva de innebefatter. Det har gitt stor autonomi og korte beslutningskjeder, men det betyr også at ting divergerer og gjøres ulikt, sier Westin.

Andreas Austgulen Westin, overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital.

Andreas Austgulen Westin, overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital.

Når man går over til felles plattform, må det lages regler for beslutninger i systemet.

– Vi har mange felles interesser her. Nytt system vil kanskje oppleves mer tungvint for noen, men for fellesskapet og pasienten vil det bli bedre, sier Westin, som mener systemet har potensiale til å endre hverdagen på laboratoriene fullstendig.

– Men vi må finne ut hvordan vi skal gjøre det på en best mulig måte, legger han til.

Legger opp ny kjørerute

Når prosjektgruppa har vært ute og presentert systemet for sykehusene, har de sammenlignet det med å gå fra en gammel bensinbil til en splitter ny Tesla, forteller Hildegun Tryggestad, en av prosjektlederne i HMN LAB.

– Vi går fra manuelt gir til automat, fra kartbok til navigasjonssystem. Egentlig bytter vi ikke ut én gammel bil med en ny, men vi har veldig mange gamle biler som skal inn i den ene nye, sier Tryggestad. Hun mener den nye bilen er fantastisk bra, men den stiller også en del krav til brukerne.

– Vi kan ikke kjøre den gamle veien, vi må legge opp en ny felles rute. Hvis vi skal innom både Støren, Oppdal og Molde, må vi legge opp kjøreruten slik at den blir fornuftig, sier hun.

Andreas Westin, Hans Roar Sandberg og Hildegunn Tryggestad

Deler av dagens laboratoriedatasystem er fra 1991. Å få et nytt system vil være som å gå fra gammel bensinbil til splitter ny Tesla, mener Andreas Westin, Hans Roar Sandberg og Hildegunn Tryggestad.

Det nye systemet vil bidra til et stort kvalitetsløft og føre til effektivisering. Det nåværende datasystemet har vært en begrensende faktor i mange år, mener Westin.

– IT-messig er vi i dag i steinalderen. Når vi farmakologer fortolker legemiddelanalyser – for eksempel om man bør øke eller senke dosen av et legemiddel – bruker vi håndkalkulator og manuell inntasting. Det gir mange feilkilder. Det er knapt et prøvesvar fra oss som ikke har vært vurdert av en bioingeniør eller lege. 90 prosent av dette kan automatiseres og frigjøre arbeidstid og ressurser. Ikke minst vil det øke kvaliteten på arbeidet, sier Westin.

Denne saken er hentet fra Magasinet HELSE - som omhandler Helseplattformen. Her kan du bla i den digitale utgaven av magasinet.

Mange gevinster

Med bedre samhandling vil det åpne seg mange muligheter. Resultatet av en prøve som tas i Molde og analyseres i Trondheim, vil være tilgjengelig alle steder samtidig. Det gjelder også endringer av prøvesvaret i etterkant.

– Flyten i laboratorietjenestene vil bli helt annerledes og langt mer effektiv. Med Helseplattformen blir denne verdenen enda større. Eksempelvis vil vi få tilgang til å se hvilke legemidler pasienten bruker. Skal denne informasjonen legges inn manuelt av rekvirenten, blir det fort feil, eller det blir ikke gjort. Når det blir mulig å utveksle informasjon automatisk, blir kvaliteten veldig mye bedre, sier Westin.

I det hele tatt er det så mange gevinster med overgangen at prosjektet har et eget gevinstteam og en gevinstrealiseringsplan, forteller Tryggestad.

Hun ramser opp:

– Raskere svar ved økt bruk av automasjon og bedre arbeidsflyt, økt/enklere tilgang til beslutningsstøtte ved laboratoriet, utvidet svarfunksjonalitet som gir mer utfyllende og presise svar. Frigjøring av tid ved reduksjon av manuelle arbeidsrutiner, bedre dokumentasjon, bedre tilgangsstyring og sporbarhet som øker informasjonssikkerheten, og en mer moderne teknisk plattform gir økt fleksibilitet og utviklingsmuligheter.

HMN LAB vil gi et fremtidsrettet og fleksibelt system i stand til å snakke på tvers av regionen, mener noen av dem som har bidratt inn i prosjektet

Mindre risiko for Helseplattformen

Selv om både HMN LAB og Helseplattformen har endt opp med samme leverandør, er det viktig å påpeke at det er to ulike anskaffelser, sier leder for prosjektet Hans Roar Sandberg.

– Hele anskaffelsesprosessen, inkludert forhandling og evaluering, har vært gjort separat. At vi valgte Epic er ikke påvirket av Helseplattformens arbeid, eller omvendt. Først nå som Helseplattformen har en formell kontrakt med selskapet, kan vi se på områder der vi overlapper, sier Sandberg.

Når Iqra (7) legger seg i senga si hjemme på Fossegrenda har hun alltid en sykepleier hos seg hele natten. Det krever et tett og velsmurt samarbeid mellom kommunen, sykehuset og hjemmet

Systemene skal etter hvert over på samme tekniske plattform, men det nye laboratoriedatasystemet vil tas i bruk før Helseplattformens innføring av ny pasientjournal. Det betyr at prosjektet må ta hensyn til dagens journalsystemer, og samtidig tenke integrasjon med et fremtidig system.

– Vi skal til slutt inn i det samme «huset». Vi holder på å ferdigstille grunnmuren og legger opp rør og strøm, men vi kommer bare til å ta i bruk ett rom. Helseplattformen skal ta i bruk resten av huset, sier Sandberg.

At prosjektene skal benytte samme plattform, gjør at arbeidet med koordineringene i innføringsfasen blir større – men gevinstene vokser tilsvarende, mener Sandberg.

– Det er en stor risikoreduserende faktor for Helseplattformen at HMN LAB går først og lærer og utveksler erfaringer både underveis og ved innføring, sier han.

Globalt nettverk av laboratorier

Siden i fjor sommer har HMN LAB jobbet med konfigurering av det nye systemet, og de er nå så vidt kommet i gang med testing.

Prosjektleder hos Epic, Melissa Nicole Hunter, sier det nye laboratoriesystemet legger opp til automatiserte prosesser og vil koble laboratoriene sammen – med hverandre og med resten av verden.

– Bioingeniørene vil alltid vite status for en prøve, og hva som skjer videre. I tillegg vil laboratoriene befinne seg på en global plattform med et fellesskap som strekker seg over hele verden. De vil kunne dele beste praksis, stemme om fremtidige utviklingsforbedringer, og ha et system som fortsetter å vokse etter hvert som laboratorievirksomheten endres, sier Hunter.

LES OGSÅ: Fakta Helse Midt-Norge LAB (HMN LAB)

Det nye systemet vil også bety mindre papir og færre telefoner for å få statusoppdateringer, sier hun. Og så snart Helseplattformen er på plass, vil integreringen fungere enda bedre.

– Da vil laboratoriene kunne se oppdatert informasjon i sanntid i pasientens journal, som igjen påvirker hvordan de jobber med prøvene, sier Hunter.

85 prosent er positive

Etter forslag fra leverandøren er St. Olavs' tre sykehus først ute med å få det nye systemet. Det skal være oppe og gå 30. november.

– St. Olavs er den største og mest kompliserte aktøren, så det er best å starte der og supplere etterpå. Vi setter opp et rammeverk som ivaretar det meste av det som gjøres i regionen, og så gjør vi tilføyelser og tilpasninger i neste runde, sier Westin.

Prosjektet har kjørt jevnlige inforunder og endringsworkshoper på sykehusene, og forventningene er store. En spørreundersøkelse viser at hele 85 prosent er positive – i stor eller i svært stor grad – til det nye systemet.

– Det er svært høyt til å være et endringsprosjekt. Det er bra at folk er endringsvillige, men da er det viktig at vi også innfrir forventningene. Derfor må vi ut og informere, slik at forventningene blir realistiske, sier Tryggestad.

– Laboratoriene er hjertet i sykehusene. Nå får vi en veldig konfigurerbar, åpen og moderne løsning, men det er vi som prosjekt og organisasjon som har ansvar for opplæring og å bygge og styre løsningen på en måte som er best for oss, sier Westin.

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge og Helseplattformen én gang i uka? Registrer deg her for å motta nyhetsbrev fra Helse Midt-Norge og her for å motta nyhetsbrev fra Helseplattformen

Les mer på Helseplattformens nettsider