Bidrar til bedre prostatakreft-diagnostikk

Med en ny og bedre måte å avbilde prostata på, fagfolk med kompetanse i verdensklasse og MR-guidet vevsprøvetaking, gjør forskere i Trondheim det tryggere å være prostatakreft-pasient.

Bilder av mus fra laboratoriet
Deborah Hill og Stein-Martin Tilrum Fagerland ser nærmere på musene på laboratoriet. Foto: Terje Visnes

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Kreftformen er den mest utbredte i Norge. Hvert år får om lag 5 000 diagnosen, hovedsakelig eldre menn.

Samtidig som antallet diagnoser øker i takt med antallet eldre i befolkningen, ligger dødeligheten nokså stabil på cirka 1 000 i året. Stadig flere dør med enn av sykdommen. Det er takket være bedre prostatakreft-behandling de siste årene – basert på forskningen til blant annet MR Cancer gruppen.

- Da vi startet forskning på prostatakreft i 2007, var god bildediagnostikk av prostata mangelvare. MR ble sjelden brukt. Diagnostikk ble nesten utelukkende basert på vevsprøvetaking, forteller Tone Frost Bathen, professor ved NTNU og leder av forskningsgruppen.

Tone Frost Bathen

Tone Frost Bathen, professor ved NTNU og leder av MR Cancer gruppen. Foto: Terje Visnes

Internasjonalt samarbeid

Bathen og hennes team jobber tverrfaglig, og samarbeidet med St. Olavs hospital er helt sentralt. De har en rekke resultater å vise til.

- Vi har etablert veldig gode MR-protokoller for avbildning av prostata. Samarbeidet med – og opplæring hos – andre ledende sentre i Europa har gitt oss høy ekspertise innen prostata-MR. Vi har bidratt til mer fokus på målrettede prøvetakinger, og så var vi de første i Norge som begynte å jobbe med PET-MR, som kan vise seg å være særlig nyttig hos pasienter som får tilbakefall, oppsummerer Bathen.

Denne artikkelen står på trykk i Nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten i 2018. Her kan du lese eller laste ned hele rapporten.

Tidlig i prosessen etablerte forskerne et samarbeid med Radboud University Medical Center (UMC) i Nijmegen, Nederland.

- Jeg var i gang med doktorgrad der målet var å finne bra måter å avbilde prostata på, forteller Kirsten Margrete Selnæs, fysiker ved St. Olav. Hun fortsetter:

- Vi kartla det vi så i MR-bildene før operasjonen med det vi så etterpå. Urologene var fornøyde med svarene.

Da prosjektet var ferdig, fortsatte de å henvise pasienter til MR-undersøkelse.

LES OGSÅ: Hever standarden på fremtidens kreftomsorg

MR-veiledet prøvetaking

På den tiden ble diagnosen stilt ved at det systematisk ble tatt 12-18 vevsprøver ved bruk av ultralyd. Ettersom prøven foregår ved at man skyter en nål gjennom rektumveggen og inn i prostata, er det en infeksjonsrisiko. Jo flere ganger man stikker, jo større er infeksjonsfaren. Noen får alvorlige reaksjoner, som blodforgiftning.

- Vi begynte en prosess med MR-veiledet prøvetaking. Da fikk vi mulighet til å treffe det området vi ville mer presist, og dermed redusere antallet prøver. Men bildene må også tydes for å stille en diagnose, og det er krevende. Den kursingen vi fikk gjennom samarbeidet med Radboud UMC har hevet kvaliteten på prostata-MR i Midt-Norge, sier Sverre Langørgen, overlege i radiologi ved St. Olav.

Sverre Langørgen, Tone Frost Bathen og Kirsten Margrete Selnæs

Sverre Langørgen viser Tone Frost Bathen og Kirsten Margrete Selnæs et prostata-MR-bilde. Foto: Terje Visnes

Det er prøvesvarene som avgjør videre oppfølging av pasientene. Er det aggressiv kreft skal det radikal behandling til, med operasjon eller stråling som første behandlingsvei. Er kreften mindre aggressiv, anbefales pasienten å gå til aktiv overvåking.

- Men det er ikke enkelt å avgjøre om det er aggressivt eller ikke. Derfor har vi også molekylær forskning på prøvematerialet, for å kunne forstå mer av de underliggende mekanismene i prostatakreft-utviklingen, sier Bathen.

Mer presise bilder med PET

Førsteamanuensis May-Britt Tessem er en av to nestledere i gruppen og den som har hovedansvaret for molekylærforskning. Hun har spesielt sett på biomarkører for bedre diagnostisering og behandling av prostatakreft.

- Jeg begynte med å samle inn prostatavev i biobanker ved St. Olav. Det fantes ikke fra før. Nå skal vi smelte sammen det vi kan om bildediagnostikk og molekylærbiologi. Hvis man ved hjelp av bildene bedre kan forstå hva som skjer inne i prostataen og hva det betyr molekylært, trenger man ikke å åpne og se, sier Tessem.

Phd-student Therese Stork Høiem

Phd-student Therese Stork Høiem tar opp biologisk materiale fra en av kryotankene ved sykehuset. Foto: Terje Visnes

St. Olav var det første sykehuset i Norge som fikk PET MR-skanner. Samtidig som den tar MR-bilder, kan den ta metabolske bilder av pasienten og dermed bidra til en mer presis bildediagnostikk.

LES OGSÅ: Økt brukermedvirkning i helseforskning

Maskinen brukes blant annet for å finne kilden til kreft og for å skille mellom gode- og ondartede svulster.

- Vi må injisere et radioaktivt sporstoff som målrettes mot svulsten eller spesifikke funksjoner i en svulst som er annerledes enn i friskt vev, sier Langørgen.

Tar i bruk kunstig intelligens

Nylig startet forskningsgruppen et stort prosjekt på prostata-MR og kunstig intelligens. Målet er å lære datamaskinene å gjenkjenne kreft i MR-bilder, og om den er aggressiv.

- Det er fortsatt et stort problem med overbehandling når det kommer til prostatakreft. Bedre bruk av bildeinformasjon og nye molekylære analyser kan i fremtiden bidra til å gi enda bedre tilpasset behandling og oppfølging, sier Bathen.

LES OGSÅ: Endrer måten forskere undersøker søvn på

To som har fått nyte godt av behandlingen ved sykehuset er brukerrepresentantene Ola Kindseth (70) og Karsten Lønning (72). Begge fikk konstatert prostatakreft for 12 og 11 år siden og har vært gjennom operasjon og stråling.

Ola Kindseth (70) og Karsten Lønning (72).

Brukerrepresentantene Ola Kindseth (til venstre) og Karsten Lønning fikk påvist prostatakreft for tolv og elleve pr siden. De skryter av forskningen som gjøres ved NTNU og St. Olav. Foto: Terje Visnes

Mens Kindseth er friskmeldt, har Lønning fått beskjed om at han ikke blir frisk. Begge er uansett full av lovord om forskningen som gjøres ved NTNU og St. Olav.

- Forskningen som gjøres nå vil gi sikrere diagnostikk og bedre metodikk. Det vil mange ha nytte av. Det er lurt å unngå overbehandling. Det er ikke om å gjøre å bli operert for prostatakreft hvis man ikke må, sier Kindseth.

- At pakkeforløpet kom, tror jeg er veldig bra, men hadde det ikke vært for forskningen, hadde ikke jeg sittet her i dag, sier Lønning.

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge én gang i uka? Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev

FAKTA

  • Prosjekttittel: Prostatakreft
  • Prosjektleder: Tone F. Bathen, May-Britt Tessem og Siver Moestue
  • Helseforetak/sykehus og enhet: St. Olavs Hospital og NTNU
  • MR Cancer gruppen, ledet av professor Tone F. Bathen, har jobbet med prostatakreftforskning siden 2007, i tett samarbeid med St. Olavs hospital. Aktiviteten omfatter molekylær, pre-klinisk og klinisk forskning med spesiell fokus på MR i prostatakreft.
  • Gruppen ble grunnlagt av professor Ingrid S. Gribbestad og er internasjonalt anerkjent som en av de mest erfarne i storskala vevsanalyser. De har lang erfaring med funksjonell MR-bildebehandling i kreftdiagnostikk.
  • De bruker et bredt spekter av systemer for kreftstudier, som spenner fra dyrkede kreftceller til mennesker, og har tilgang til dedikert MR-utstyr for preklinisk og klinisk forskning.
  • Forskningsresultatene har bidratt til bedre diagnostikk av pasienter med mistanke om prostatakreft.
  • Det langsiktige målet er å forbedre og individualisere kreftbehandling ved å utvikle integrerte MR-metoder og dataanalyseverktøy for funksjonell og molekylær vurdering av svulster.