Virtuell skattejakt kan gi demens-svar

I Nord-Trøndelag skal eldre ut på virtuell skattejakt for å finne ut hvordan en normal 70-årig hjerne navigerer. Målet er å finne en ny brikke som passer i det store Alzheimer-puslespillet.

Alzheimer er den sykdommen flest av oss frykter å få. Og det er kanskje ikke så rart. Enn så lenge finnes det ingen kur, og vi vet heller ikke nøyaktig hva som er årsaken bak sykdommen. Den gode nyheten er at det forskes mer enn noensinne på området.

Navigasjon og hukommelse svekkes

- Det vi trenger for å kunne utvikle behandling som kan begrense sykdomsprosessene er først og fremst å kunne diagnostisere på et mye tidligere tidspunkt enn vi kan i dag, sier Anne Merethe Winther.

Anne Merethe Winter og Håvard K. Skjellegrind.

Forskere. Anne Merethe Winter og Håvard K. Skjellegrind undersøker hukommelse og navigering hos eldre i samarbeid med HUNT 4.

Hun er framtidig PhD-kandidat i et forskningsprosjekt på demens som starter høsten 2018, og som er et samarbeid mellom blant andre Kavli-Braathen senteret på NTNU, HUNT 4 og sykehuset i Levanger. Winther forteller at noe av det som svekkes først ved demens, og spesielt Alzheimers, er hukommelse og evnen til navigering.

- En av de tingene som ofte merkes tidlig er at du ikke finner veien på steder der du har gått før. Eller at du ikke finner igjen ting, som nøkler for eksempel. Da snakker vi selvsagt ikke om vanlig glemsomhet, det opplever alle, men at det gradvis utvikler seg til å bli et mønster.

Og det er dette forskerne skal se nærmere på ved å sende eldre ut på skattejakt i en dataanimert verden. Der får de målt hjerneaktiviteten sin ved hjelp av en såkalt fMRI-skanner mens de forsøker å finne igjen objekter som blir plassert ut i et virtuelt landskap.

- Gjennom denne typen funksjonell MRI-avbildning kan vi indirekte måle gittercelle-lignende aktivitet på mennesker samtidig som de utfører oppgaver. Det er relativt nytt i forskningen, forteller Winther.

LES OGSÅ: Kvernmo om utviklingsplaner: - Kan ikke bare fortsette å springe raskere

Bygger videre på Moser-forskning

Om begrepet gitterceller høres kjent ut er det ikke så rart. Det er nemlig oppdagelsen av disse cellene May-Britt Moser og Edvard Moser fikk nobelprisen for i 2014.

- Vår forskning bygger direkte videre på forskningen til Moser. Nå tar vi det videre fra forsøk på rotter og mus til å forske på mennesker. Gittercellene utgjør en form for posisjoneringssystem i hjernen, og vi bruker dem til å se på hva som er normal navigering for en 70-åring, sier Winther.

Hun har allerede analysert lignende studier der både unge og eldre har gjort samme oppgave.

- I den studien fant de at eldre og yngre brukte forskjellig informasjon når de skulle huske hvor ulike objekt befant seg i et område. De yngre hadde en tendens til å benytte informasjon fra landskapet rundt seg, mens de eldre i større grad benyttet seg av et landemerke som var plassert ut. Det jeg begynner å se indikasjoner på nå, er at de ikke bare benytter ulik informasjon som landskap eller landemerke for hukommelsen, men at de også har ulike mønstre for hvordan de beveger seg rundt i et område for å finne veien til et mål. Kanskje bruker de forskjellig strategi når de skal skaffe seg oversikt og navigere. Det er i så fall veldig interessant, forteller hun.

Illustrasjonsbilde

Virtuelt landskap. Yngre har en tendens til å navigere etter landskapet rundt seg, mens eldre i større grad benytter seg av et landemerke, i dette tilfellet en trafikkjegle.

LES OGSÅ: 4 av 5 ungdommer snakker ikke om årsaken til at de har det vondt i møtet med psykisk helsevern

Unikt genmateriale

Det som skiller denne studien fra de foregående, er blant annet det unike genetiske materialet de har tilgang på gjennom tidligere HUNT-undersøkelser.

- De sitter på en stor mengde biologisk data, blant annet blodprøver som kan fortelle om personer har gener som øker eller minsker risikoen for å utvikle Alzheimer. Dette forskningsprosjektet handler først og fremst om aldring hos friske personer, men de som inviteres til å bli med i prosjektet er delt i tre grupper. Én gruppe med gener som gir en liten risiko for å utvikle Alzheimer, én gruppe med motstandskraft, såkalt resiliens, mot å utvikle sykdommen og én gruppe som ikke har noen indikator på om de vil kunne utvikle den.

Winther understreker at den aller største gruppen i befolkningen generelt ikke har noen indikator, og at deltakerne i undersøkelsen ikke vet selv hvilken gruppe de tilhører.

- Disse indikatorene forteller ikke om du med sikkerhet vil utvikle sykdommen eller ikke. De gir kun en liten økt sannsynlighet, understreker hun.

LES OGSÅ: Overlegen, fastlegen og sykepleierne er skjønt enige: Helseplattformen blir et etterlengtet evolusjonært sprang – både for ansatte og for pasientene

Optimistisk

Målet med undersøkelsen er å bli i stand til å kunne forutsi svekket hukommelse og navigering på et tidlig stadium. Derfor kalles også deltakerne inn igjen etter omlag 1,5 år for å gjøre den samme testen på nytt.

- Det vi håper på er jo å kunne forutsi nedsatt hjernefunksjon flere år før skaden er så stor at det er for sent å gjøre noe med. Klarer vi det er vi et skritt nærmere at denne informasjonen kan benyttes til å tidligere diagnostisering av Alzheimer sykdom, og etter hvert også forhåpentligvis utvikling av behandling som kan forlenge livet og øke livskvalitet. Det er en veldig komplisert sykdom, men det skjer så mye innen feltet nå at jeg er optimistisk med tanke på framtida, avslutter Winther.

Demens og Alzheimer

  • Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som fører til kognitiv svikt som oftest opptrer i høy alder.
  • I Norge antar vi at det er nærmere 80 000 personer med demens. Hvert år får cirka 10 000 nye personer denne sykdommen.
  • Alzheimers sykdom er en type demenssykdom som cirka 60 prosent av personer med aldersdemens lider av.
  • Alzheimers sykdom starter med at hjerneceller i områder ved tinningslappen skades og dør.

HUNT

  • Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er en av verdens største samlinger av helseopplysninger om en befolkning.
  • Undersøkelsen startet opp i 1984 og gjennomføres nå for fjerde gang.
  • Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver.
  • Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.
  • HUNT 4 foregår i perioden fra september 2017 til februar 2019.

Aldringsprosjektet fMRI-markører for hukommelse og navigering

  • Studien er et oppfølgingsprosjekt til HUNT 4 hvor 300 personer over 70 år, med normale kognitive evner, inviteres til å delta.
  • Omtrent 1,5 år senere vil deltakerne inviteres på nytt til å gjøre de samme oppgavene under fMRI-skanning slik at endringene kan undersøkes over tid.
  • Studien finansieres av Helse Midt-Norge og ledes av professor Christia Doeller ved Kavli-Braathen-senteret ved Kavliinstituttet, NTNU.
Saken er hentet fra magasinet HELSE som utgis i midten av oktober. Magasinet er også tilgjengelig på web

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge én gang i uka? Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev