Vil gi pasientene intravenøs antibiotikabehandling hjemme

At pasienter som har behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling får administrert denne hjemme, vil blant annet bidra til økt livskvalitet, sier Ann Iren Kjønnøy.

Prosjektgruppa: Prosjektet er et samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal, Sykehusapotekene Midt-Norge, Kristiansund kommune med Helseinnovasjonssenteret og Regionalt responssenter med responsteam og SINTEF. Prosjektleder er Inger Stokke. Foto: HMR

- Hovedmålet med prosjektet er å utvikle pasientens helsetjeneste i ny tjenestemodell for spesialisert hjemmesykehus. Pasienten skal selv ha en aktiv rolle i sin egen behandling – derfor er opplæring av pasient og bruk av velferdsteknologi sentralt, sier Ann Iren Kjønnøy.

Den nye modellen skal blant annet bidra til en bedre livskvalitet for pasientene med behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling, legger hun til.

Kjønnøy var den som fikk ideen til prosjektet. Hun har bakgrunn som rådgiver for smittevern ved Kristiansund sykehus, men er nå prosjektleder for planleggingen av DMS Kristiansund.

Har du husket å søke innovasjonsmidler? Tirsdag 18. september klokken 16.00 er siste frist

Frigjør sykehussenger

I dag er det en etablert praksis at pasienter er innlagt i to til åtte uker for å motta intravenøs behandling mot infeksjon. Infeksjoner i for eksempel ledd eller hjertepose tas på alvor og pasientene skal ikke sendes hjem før de er stabilisert.

- De skal overvåkes etter en plan hjemme også, og derfor utarbeider vi i prosjektet prosedyrer som skal ligge i en egen portal for hjemmesykehus og som er tilgjengelig for alle som inngår i tjenesteforløpet; altså felles for spesialist- og primærhelsetjeneste samt pasienten selv, forklarer Kjønnøy.

Hovedgevinsten for pasienten er at vedkommende slipper å bli værende på sykehuset og kan leve tilnærmet normalt, samtidig som hun eller han gjennomfører behandlingen. For helsetjenesten vil modellen også frigjøre sykehussenger.

- Pasienten vil til en hver tid vite hvem som kan kontaktes ved uforutsette hendelser. Sykehuslegen har det medisinskfaglige ansvaret og vil bli kontaktet etter prosedyre. Pasienten vil få besøk av og bli fulgt opp av et sykepleierteam med høy kompetanse, sier Kjønnøy.

Les om innovasjonsprosjektet Hild - en app som skal sørge for at kreftpasienter får riktig dose medisin til rett tid, i tillegg til at den registrerer og rapporterer eventuelle potensielt alvorlige bivirkninger

Omfattende samarbeid

Hun sier at dagens helsetjenester blir stadig mer komplekse og sammensatte hva gjelder behandlingsmetoder, bruk av ny teknologi og økonomiske utfordringer. Langvarige sykdomsforløp og innleggelser er både en praktisk, organisatorisk og økonomisk utfordring for det norske helsevesenet, og for samfunnet for øvrig.

- Det er et definert mål å redusere behovet for spesialisthelsetjenester. En mer robust organisering rundt samhandlingen og oppfølgingen av pasienter som flyttes og behandles på ulike nivå av helsetjenestene må utvikles med for eksempel hjemmebehandling, sier hun.

Som følge av at metoden tjenestedesign med fokus på brukeren medfører evaluering og forbedring av tjenestemodellen underveis i prosjektperioden, vil tjenestemodellen allerede være implementert i praksis når prosjektet avsluttes.

Prosjektet er et samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal, Sykehusapotekene Midt-Norge, Kristiansund kommune med Helseinnovasjonssenteret og Regionalt responssenter med responsteam og SINTEF. Inger Stokke er prosjektleder og har ansvaret for utvikling og framdrift.

Prosjektet fikk 750 000 kroner i innovasjonsmidler fra Helse Midt-Norge RHF i oktober 2017. Det understrekes at egeninnsatsen fra alle samarbeidspartnere er av stor betydning i prosjektet.

Les også om innovasjonsprosjektet som skal sørge for at pasienter skal få i seg nok og riktig mat, «Mat er vitalt»

Fokus på pasienten

- Vi tror at mange ser behovet for og nytten av en slik praksisendring og dermed blir motiverte og engasjerte til å bidra i arbeidet. Metoden tjenestedesign (SINTEF) bidrar til å holde fokus på pasienten/brukeren og det er bra; vi skal lage et system for hjemmebehandling som tar utgangspunkt i brukerens behov.

Prosjektet er planlagt over fire år; da skal forskningen underveis være publisert. Det betyr at de fortsatt vil ha behov for tilførsel av innovasjonsmidler til prosjektet.

I løpet av forprosjektperioden har det blant annet vært gjennomført et grundig innsiktsarbeid med datainnsamling. Det har vært utarbeidet pasientforløp ved hjelp av tjenestedesign og visualiseringsverktøy (Blueprint) og det har vært kartlegging av prosedyrer (SOP), teknologi-, opplæring- og kompetansebehov.

I høst vil prosjektet blant annet se på hvilke Phd-prosjekter som kan «rigges» med utgangspunkt i de data som samles inn.

- Vi ønsker oss prosjekter som kan bidra til å kvalitetssikre selve tjenestemodellen med hjemmebehandling. God forskning med utgangspunkt i prosjektets data tror vi vil kunne øke muligheten for generalisering – at modellen kan benyttes for andre diagnoser, behandlingsformer og i andre helseforetak, sier Ann Iren Kjønnøy.