Mest forskningsmidler til kreftforskning

Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2017

Kreftforskning er det området hvor helseforetakene bruker mest forskningsmidler. Nevrologi følger på plassen etter. Brukermedvirkningen i forskning er nesten tredoblet i løpet av de siste tre årene.

Illustrasjonsbilde som viser to kvinnelige forskere på et laboratorium.
Fredag ble «Nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten» overlevert til helse- og omsorgsministeren. Rapporten viser blant annet at i 2017 er det flere publiserende kvinnelige forskere enn mannlige.

Dette viser tall fra «Nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten» som ble overlevert til en fornøyd helse- og omsorgsminister Bent Høie under en forskningskonferanse på Akershus universitetssykehus.

Rapporten viser også hvordan forskningsarbeidet fordeler seg mellom kjønn. I 2017 er det første gang at andelen publiserende kvinnelige forskere er høyere enn for mannlige forskere. Dette er en utvikling som har skjedd over flere år – i 2017 fordelingen 50,1 prosent for kvinner og 49,9 prosent for menn.

Les hele rapporten her

Administrerende direktør Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF sier rapporten gir et interessant innblikk i forskningsprosjekter som er av stor betydning for pasientbehandlingen.

- Synliggjøring av resultater fra forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten er viktig for omdømmet blant beslutningstakere, det politiske miljøet og publikum generelt, sier Slørdahl.

Portettbilde av administrerende direktør Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF .

Administrerende direktør Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF.

Ministeren særlig fornøyd med økt brukerutvikling

Helse- og omsorgsminister Bent Høie synes det er spesielt positivt at rapporten viser at brukermedvirkningen i forskningen styrkes.

- Fra 2014 til 2017 har andel midler som går til prosjekter som har rapportert brukermedvirkning blitt nesten tredoblet. Det er i tråd med utviklingen av pasientens helsetjeneste, sa Høie da han mottok rapporten.

Porettbilde av helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

- Gledelig er det også å se at regionene samarbeider mer om kliniske intervensjonstudier. I løpet av de tre siste årene er andelen av de kliniske intervensjonsstudiene hvor forskere fra to eller flere studier deltar, nesten doblet, la Høie til.

Kunnskapsbasert helsetjeneste

Sykehusene har et spesielt ansvar for pasientrettet klinisk forskning og innovasjon i helsesektoren, sa administrerende direktør Cathrine M. Lofthus i Helse Sør-Øst RHF da hun på vegne av de fire regionale helseforetakene overleverte rapporten til helse- og omsorgsministeren.

- Prosjektene i denne rapporten viser et lite utvalg av hva som skjer innen forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten. I tillegg viser de at viktig forskning og innovasjon skjer i både små og store sykehus i alle våre fire helseregioner, sa Lofthus.

Bildet viser administrerende direktør Cathrine M. Lofthus i Helse Sør-Øst RHF .

Administrerende direktør Cathrine M. Lofthus i Helse Sør-Øst RHF.

De atten prosjektene som er presentert i årets rapport viser blant annet viktigheten av registerforskning, befolkningsundersøkelser, store nasjonale kliniske studier, forskning på og bruk av teknologi, translasjonsforskning og samarbeid på tvers av profesjoner.

Noen av prosjektene har utgangspunkt i forskning som har pågått over flere tiår, mens andre nylig er muliggjort grunnet ny teknologi. Pasientgruppene det forskes på er mange, ulike og i forskjellige alderskategorier.

- Gjennomgående for alle prosjektene og forskerne er ønsket om å kunne forklare sammenhenger, finne en bedre behandling eller forebygge sykdom slik at pasienter i dag, og kommende generasjoner, får den bestebehandlingen. Forskning og innovasjon er også en forutsetning for videre kunnskapsutvikling i sektoren, sa Lofthus.

Tre prosjekter fra Helse Midt-Norge

Helse Midt-Norge er representert ved flere forskningspresentasjoner:

«Genetikk og kunstig intelligens skal bedre overlevelsen av sepsis». Prosjektledere: overlege og forskningsleder i intensivmedisin Erik Solligård og overlege/professor i infeksjonsmedisin Jan Kristian Damås ved St. Olavs hospital HF. Les saken her

«Kronisk nyresvikt og hjerte/karsykdom». Prosjektledere: Stein Hallan og Solfrid Romundstad. Samarbeidsprosjekt mellom (Sykehuset Levanger) Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs hospital HF, Helse Midt-Norge RHF, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Helse Midt-Norge RHF delfinansierer forskningsprosjektene gjennom helseforetakene. Les saken her

«Koppler – et nytt instrument for skjøting av tarm etter tarmkreftoperasjon». Lars Cato Rekstad og Brynjulf Ystgaard, St. Olavs hospital HF. Les saken her