Kvernmo om utviklingsplaner: - Kan ikke bare fortsette å springe raskere

Vi føder stadig færre barn og lever mye lenger. Så hvordan skal vi unngå at halvparten av oss snart må jobbe i helsesektoren for å kunne passe på den andre halvparten som er syke?

- Helsesektoren står foran en betydelig endring de neste årene. Selv om vi hadde hatt penger nok og politisk vilje til å fortsette som før, så har vi rett og slett ikke hender nok til å fortsette slik vi gjør i dag, sier Nils Kvernmo.

Portrettbilde av Nils Kvernmo

- Veldig mye av sykdomsbyrden som kommer skyldes livsstil. I Midt-Norge alene er tilleggskostnadene i spesialisthelsetjenesten knyttet til fedme på 350–400 millioner i året. Foto: Terje Visnes

Varig endring

Den tidligere St. Olavs-direktøren tok tidligere i år over jobben som direktør for eierstyring i Helse Midt-Norge. En av de første oppgavene han tok fatt på var å ferdigstille et høringsutkast til regional utviklingsplan for perioden fram mot 2035. Analysen viser fram en rekke utfordringer vi står overfor i årene som kommer.

- Den store utfordringen, som vi ikke klarer å ta helt inn over oss, er at vi ser en varig endring i demografi. Vi lever mye lenger enn tidligere og antallet barn som fødes går ned. Det vil si at vi får langt flere eldre, samtidig som den yrkesaktive andelen av befolkningen minker ganske betydelig. Og dette er ikke noe som går over, sier han.

Høringsfrist for regional utviklingsplan er 15. oktober. Les høringsutkastet, gi innspill og les mer om hva regional utviklingsplan er her

Må endre måten vi jobber på

Siden andre verdenskrig har kostnadene til spesialisthelsetjenesten blitt doblet hvert tiende år, og de utfordringene som har dukket opp har stort sett blitt møtt med politisk vilje til å bevilge mer penger. Det har, sammen med stort fokus på forskning og utdanning, sendt Norge i verdenstoppen når det gjelder helsetjenester. Men det har også bidratt til en befolkning med høye krav og forventinger.

- Ambisjonen vår er fremragende helsetjeneste, og det betyr at vi fortsatt skal yte behandling i verdensklasse for absolutt alt og for alle. Dette er det bred politisk enighet om. Men når vi blir stadig færre til å gjøre jobben er vi nødt til å utnytte ressursene bedre, og det har det ikke vært snakket så mye om i debatten så langt, sier Kvernmo, og legger til:

- Til nå har det vært få strukturendringer i helsesektoren. I stedet har folk hele tiden måttet springe raskere. Det kan vi ikke fortsette med. Skal vi opprettholde ambisjonsnivået må vi finne nye måter å jobbe på.

- Men må vi belage oss på å springe like raskt som i dag?

- Ja, det tror jeg. Det er nok en del av prisen vi betaler for levestandarden vi har. Det merkes også i samfunnet for øvrig med et stadig større arbeidspress i alle typer bransjer, påpeker han.

Digital pasientjournal

Helseplattformen blir et sentralt verktøy for å utvikle og endre helsetjenesten framover. Det nye digitale journalsystemet skal sørge for en mer helhetlig og effektiv helsetjeneste.

- Undersøkelser viser at noe av det pasientene er minst fornøyd med er at de ikke føler at de er del av et sammenhengende system. Helseplattformen er viktig nettopp fordi den gir oss mulighet til å samhandle bedre, blant annet gjennom informasjonsdeling mellom spesialist og fastlege. I tillegg gir den pasienten et helt annet innsyn i egen journal enn det vi har i dag og vil bli tidsbesparende for ansatte, sier Kvernmo.

Flere pakkeforløp på vei

«Standardisering» er et annet begrep som vil dukke opp stadig oftere når vi snakker om helsesektoren framover, og da gjerne hånd i hånd med «pakkeforløp». Helt konkret handler det om å unngå uønsket variasjon gjennom å få på plass felles retningslinjer for diagnostisering og behandling.

- Vi har uforklarlig mye variasjon på enkelte behandlinger og sykdomsforløp. Vi ser for eksempel at det noen steder i landet gjøres langt flere menisk- eller mandeloperasjoner enn andre steder, uten at det er noen klar årsak til det, forteller han.

Et pakkeforløp inneholder tydelige frister og beskriver hvordan oppfølgingen videre skal være for ulike sykdommer eller behandlinger. Dette er allerede etablert for kreftpasienter, og de positive erfaringene derfra gjør at flere standardiserte forløp er på vei, blant annet innen psykisk helse og rusfeltet.

- Erfaringene med pakkeforløp for kreft er at pasientene er mer fornøyde. Vi har fått ned ventetidene og opp ressursutnyttelsen. I tillegg legger det til rette for et mer helhetlig løp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, og det setter pasientene pris på, sier helselederen.

Strategi 2030 gir føringer for utvikling og prioriteringer i Helse Midt-Norge, og skal sørge for at vi skaper en fremragende helsetjeneste. Les mer om strategien her

Samler fagkompetanse

Et annet sentralt tema i helsedebatten har vært hvor mange sykehus vi skal ha, hvor de skal ligge og hva de skal inneholde. Denne debatten blir heller ikke mindre aktuell i årene framover, og Kvernmo peker spesielt på utfordringene i det å skulle ha en desentralisert sykehusstruktur samtidig som vi skal opprettholde spesialiserte fagmiljø.

- En stor del av de gode resultatene vi har oppnådd skyldes at vi har en veldig spesialisering av kunnskap. Skal vi kunne kombinere dette med et ønske om en desentralisert sykehusstruktur må vi ha en mer nettverksorientert funksjonsfordeling, sier han og kommer med eksempler på hvordan dette kan organiseres framover:

- Vi jobber allerede med å få på plass en felles klinikk for bildediagnostikk i Trøndelag. Det betyr at vi kan ha eksperter på forskjellige felter innen radiologi som sitter på ulike steder i regionen, men med en felles ledelse. På sikt kan vi kanskje også få det samme for laboratorievirksomhet og patologi.

Forebygging blir avgjørende

Mye kan effektiviseres gjennom digitalisering og nye måter å organisere seg på, men skal vi fortsatt ha en helsetjeneste i verdensklasse, må vi som befolkning også brette opp ermene – og ta i et tak.

- Veldig mye av sykdomsbyrden som kommer skyldes livsstil og er knyttet til overvekt, rus og røyking. De faktorene forklarer veldig mye. Hvis vi ser på BMI for eksempel, så har den økt dramatisk de siste 30 årene. I spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge alene er tilleggskostnadene knyttet til fedme på 350-400 millioner i året.

- Betyr det at vi i framtiden er nødt til å ta større ansvar for egen helse?

- Ja. Det betyr ikke at du ikke skal få behandling for livsstilsrelaterte helseplager og sykdommer, men at vi må jobbe enda mer med å dempe behovene gjennom forebygging. Det er både et politisk og et individuelt ansvar, sier han.

At helsetjenesten står foran en periode med store endringer er udiskutabelt, og selv om knappere økonomiske og menneskelige ressurser kan tegne et litt dystert bilde, er det grunn til å minne om at det aldri har vært bedre å være pasient enn det er i dag.

- Totalbildet er veldig positivt. For eksempel så er dødeligheten av hjerteinfarkt halvert siden 1990, og kreft, som tidligere var en dødsdom, har 70 prosent overlevelse. I tillegg skjer det veldig mye innen forskning og ny teknologi som gjør at de medisinske mulighetene vokser raskere enn noen gang, avslutter Kvernmo.

Profil: Nils Kvernmo

  • Direktør for eierstyring i Helse Midt-Norge
  • Utdannet sykepleier og har hatt en rekke lederstillinger i helsesektoren, blant annet som administrerende direktør St. Olavs hospital fra 2009-2018

Fakta: Regional utviklingsplan

  • Alle helseforetak skal ha utviklingsplaner som skal peke på ønsket utviklingsretning for sykehusene i helseforetaket.
  • Det er gitt nasjonale og regionale føringer for dette arbeidet.
  • Helse Midt-Norge RHF har utarbeidet en samlet plan for vår region som er lagt ut til høring.
  • Høringsfrist er 15. oktober 2018. Høringen er åpen for alle og innspill vil publiseres på nett.
Saken er hentet fra magasinet HELSE som utgis i midten av oktober.

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge én gang i uka? Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev