Hva snakker vi om når døden kommer tett på livet?

En prest, en humanist og en muslimsk kulturkonsulent.
Som ansatte i preste- og samtaletjenesten ved St. Olav hospital er sorg og død en naturlig del av jobben, men selv mener de at de først og fremst jobber tett på livet.


Foto

Humanisten, muslimen og presten. Fra venstre: Cathrine Bang Hellum, Matri Abroud og Øyvind Taraldset Sørensen.

Vi samlet hovedprest Øyvind Taraldset Sørensen, sykehushumanist
Cathrine Bang Hellum og kulturkonsulent Matri Abroud til en samtale om
tro, tvil og det å være menneske – og medmenneske – i møtet med alvorlig
sykdom og død.


Hvorfor er det så vanskelig å snakke om døden?

Cathrine: Jeg mener det er viktig at vi har et rom og språk til å snakke om
døden. Ikke bare i møtet med nært forestående død, men også i hverdagen.
Jeg tenker at det er et tema vi bør sjekke av på samtalelista med våre
nærmeste slik at ingenting skal være usagt om det. Det behøver ikke være
farlig, men det behøver å bli satt på agendaen.

Øyvind: Det er vanskelig å snakke om døden, det er det også for meg som
prest. Det er litt enklere når pasienten selv forteller at han eller hun kommer til å dø. Da er det gitt en slags tillatelse til å snakke om døden og adressere det temaet slik at du spørre om hvilke tanker og følelser personen har. Da kan det være spennende å høre hva som kommer.

Matri: En ting er å snakke om døden med en som har vært syk lenge og som har akseptert at han kommer til å dø, men det er klart at det er vanskeligere når det er snakk om brå død og ulykker. Da snakker jeg om livet og troen, og om at vi alle skal dø og at ingen av oss vet når. Gud bestemmer når vi fødes og når vi dør. Da handler det om å få den som skal dø til å akseptere at sånn er det.

LES OGSÅ: 4 av 5 ungdommer snakker ikke om årsaken til at de har det vondt i møtet med psykisk helsevern

Hva vil folk snakke om når de vet de skal dø?

Cathrine: Et av de viktigste temaene som kommer opp, og et av de første
som ofte kommer, er hvem er du når du ikke er her? Det er godt for pasienten å ikke bare være pasient, men også å få snakke om hvem de har vært før, om sin livshistorie og kjernen i hvem de egentlig er som mennesker.

Matri: Når en pasient nærmer seg døden er det en sterk anbefaling i
islam at han informerer sine venner og pårørende og bruker muligheten til å gjøre opp regnskap. Det kan være at han skylder noe eller vil si unnskyld, eller andre veien – at noen har noe de vil gjøre opp med han. Det å få gjort opp regnskap er viktig for å kunne dø i fred, og det betyr også mye for det neste livet.

Øyvind: Det kan være forskjellig hva folk ønsker å snakke om, uavhengig av om de er troende eller ikke. Den som skal dø er kanskje opptatt av å ikke få følge barnebarna videre i livet og sorgen over det. De gruer seg for å ta farvel med mennesker de er glade. Noen er redd for smerter, andre for at det skal ta lang tid og at de skal bli hjelpetrengende. Det som er viktig er at vi stiller åpne spørsmål som hva tenker du på nå eller er det noe du er redd for?

Foto

Litteraturhuset i Trondheim

Hva kan vi si til noen som er i sorg eller i alvorlig krise?

Cathrine: Jeg husker en av de første gangene jeg som sykehushumanist
ble tilkalt og skulle bistå en familie ved en plutselig ulykke. Det var et ungt
menneske som ville dø i løpet av få timer og der skal jeg komme og gjøre
en forskjell. Jeg hadde en god kollega med meg og lærte at noen ganger
er det riktigste å si at jeg faktisk ikke har ord som jeg kan bruke for å vise
den omsorgen jeg føler for deg i den situasjonen du er i nå.

Øyvind: Noen sørgende opplever at folk unngår dem. Det kan være at
folk ser dem på gata og så skifter de plutselig side. Hvorfor det er slik kan
vi undre oss over, men det er viktig å være til stede.

Cathrine: Det handler om å ha mot til å lytte til historien om livet på sitt
aller vanskeligste. Og det motet viser du om du ikke krysser gata, men tør
å se og møte dem som er i sorg.

Øyvind: Det kan være nyttig å tenke over hva du selv ville sette pris på.
Hvordan vil jeg at andre skal møte meg når jeg har stor sorg eller om jeg
hadde fått beskjed om at jeg skal dø? Vi trenger ikke være så redde for
å snakke om døden med en som skal dø, for er det noe den personen
tenker på, så er det at han skal dø. Og sånn er det med sorg også. Det
vi ofte er redde for er våre egne følelser og for at vi skal begynne å gråte
fordi det er så trist.

Matri: I muslimsk tradisjon bruker vi mye tid på å snakke om tålmodighet og det å sette pris på det vi har igjen. Om en far med fire barn dør, så ber jeg enken huske på at hun har fire barn å være takknemlig for. Og til den eldste sønnen sier jeg at nå må du ta ansvar. Din far er død, du må akseptere det og starte på nytt. Du kan gråte eller bli sint, men han kommer ikke tilbake.

LES OGSÅ: Overlegen, fastlegen og sykepleierne er skjønt enige: Helseplattformen blir et etterlengtet evolusjonært sprang – både for ansatte og for pasientene


Er det vanlig å bli sint på Gud?

Øyvind: Ja, det er en veldig vanlig og vanskelig følelse. Sinne er jo ofte
utrykk for maktesløshet eller at man føler seg veldig dårlig behandlet, for
eksempel av Gud. Jeg mener det er viktig å ta i mot sinnet og formidle at
det er rimelig: Det er rimelig å bli sint når en ulykke rammer. Det er rimelig
å anklage Gud, og du er ikke den første som gjør det. Det er bare å lese
Jobs bok der Job forbanner den dagen han blir født og beklager at han ikke ligger i jorda med dem som er død. Det ligger en veldig kraft i det å være sint og fortvilet, det var Jesus også da hanhang på korset, så den som er sint på Gud er i god tradisjon.


Blir troen viktigere for mennesker når det nærmer seg slutten?

Matri: Ikke alle muslimer har Gud like sterkt til stede i sin praktiske hverdag, men når de bli syke eller nærmer seg døden så blir Gud viktigere. Da vil de ofte snakke med imamen eller de kan henvende seg direkte til Gud for å få råd og svar på spørsmål i en vanskelig situasjon.

Øyvind: Jeg opplever at troen ofte er noe hemmelig hos mange, kanskje fordi de er redd den ikke skal holde mål, at den ikke skal være bra nok. «Jeg har ikke vært noen kirkegjenger da, men jeg har nå barnetroen ...», hører jeg ofte. Så kommer det kanskje fram at vedkommende har bedt fadervår hver kveld uten at noen vet om det, ikke en gang kona. Barnetroen sitter dypt forankret og er veldig bærekraftig, og det er viktig å anerkjenne den.

Cathrine: Forskere har funnet ut at mestringsopplevelsen ved alvorlig
sykdom og i møtet med døden er høy for alle de som har en sterk
overbevisning, også for ateister eller humanister. Det handler altså ikke om hva du tror, men hvor mye du tror. Styrken i overbevisningen og livssynet ditt er styrken til å møte det som kommer kastet på deg.

Hvordan trøste en som er redd for å dø?

Cathrine: Redsel er en følelse, og den må en sette ord på. Så start gjerne
med å sette ord på den frykten og hvor den kommer fra. I den fortellingen
opplever jeg ofte at det ligger spor av mestring og av det som er viktig for
deg. De kan være nyttige å bruke for å legge bort det som handler om redsel og heller hente fram det som kan være bærende for deg. Å få satt ord på det som er vanskelig er ofte starten på hvordan en kan løsne opp i den frykten.

Hva er den gode død?
Øyvind: Det er et ganske spennende spørsmål. Er det å dø på sykehus
eller å dø hjemme? Er det å dø fort eller langsomt? Forberedt eller ikke?
Frans av Assisi skrev en solsang som er gjendiktet i salmeboka. Et av
versene går slik: «Takk gode Gud for søster død, den siste hjelper i vår
nød. Hun kjører vognen stille frem, når det er kveld og vi skal hjem».
Å dø gammel og mett av dage er den gode død, slik jeg ser det. Og det
tror jeg også er en allmenn erfaring.

Cathrine: Mot slutten skjer et taktskifte fra kampen om å redde et liv til å
redde verdigheten til et menneske som skal avslutte livet. Da er det viktig
å prioritere hvor en legger energien sin, og det er ikke alltid så lett. For oss
handler det da om å få hjelpe folk å finne det som er meningsfullt mot slutten.Til å finne frem til kjernen i hva som er viktig akkurat nå og bruke



Om preste- og samtaletjenesten

livsynsåpen samtaletjeneste som er tilgjengelig for alle pasienter og pårørende ved sykehuset.

Filmer fra Litteraturhuset i Trondheim

Film nr. 1: Hva kan vi si til noen som er i sorg eller er i alvorlig krise?
Cathrine Bang Hellum sykehushumanist ved St.Olavs hospital

 


Film nr. 2: Hvordan skal vi snakke med folk i sorg? Hovedprest ved St.Olavs hospital Øyvind Taraldset Sørensen

 



Film nr. 3: Hva snakker vi om når døden kommer tett på livet?Kulturkonsulent og muslim  Matri Abroud ved St.Olavs hospital

 


Filn nr. 4: Noen sørgende opplever at folk unngår dem. Hvorfor er det slik?

 


Saken er hentet fra magasinet HELSE som utgis i midten av oktober. Magasinet er også tilgjengelig på web.

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge én gang i uka? Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev