Helsetjenestene: Bedre kvalitet, men fortsatt for store forskjeller

Helsetjenestene i Norge gir stadig mer og bedre behandling, men det er for store forskjeller i kvaliteten. Forskjellene må reduseres for å gi pasientene et bedre tilbud.

Bildet viser en jente som er til doktoren.
 
Variasjonene gjelder både omfanget av tjenester, behandlingspraksis, ventetider og ressursutnyttelse. Dette går frem av resultatene fra nasjonale kvalitetsindikatorer som publiseres torsdag.

Tallene fra undersøkelsen viser at de norske helsetjenestene gir stadig mer og bedre behandling, samtidig som det er store variasjoner både geografisk og mellom ulike tjenesteområder i helsetjenesten.

- Vi jobber kontinuerlig med kvalitetsforbedring. For å være ledende i verden og gi pasientene et bedre tilbud, må vi redusere forskjellene. Denne rapporten gir oss mulighet til å følge utviklingen nøye og gå dypere inn i vårt kvalitetsarbeid i samarbeid med helseforetakene, sier Henrik Sandbu, fagdirektør i Helse Midt-Norge.
Henrik Sandbu.jpg
Fagdirektør i Helse Midt-Norge Henrik Sandbu.

Se alle resultatene på helsenorge.no

-Bekymringsfull utvikling

Helsedirektør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog sier det kan være ulike årsaker til forskjellene.

- Men vi ser på trendene over tid at det er en bekymringsfull utvikling på en del indikatorer. For eksempel vet vi at det kan ha betydning for overlevelse at hofteproteser blir operert innen en viss tid. Vi ønsker også at flere pasienter skal få hjemmedialyse, og antakelig bør enda flere få trombolytisk behandling tidligere ved hjerneslag, sier Guldvog.

Bjorn-Guldvog_Rebecca-Ravneberg.jpg
Helsedirektør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog. Foto: Rebecca Ravneberg

- Dette er først og fremst viktig for pasientene, og vi ser hvor stor betydning det har at ledere jobber med forbedringer. Når noen sykehus oppnår gode resultater, må det være noe å lære for andre, sier helsedirektøren.

Resultater for 91 av 174 indikatorer som måler kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene ble publisert i dag torsdag. Her er noen av hovedfunnene:

Flere pasienter i pakkeforløp for kreft

Antall pasienter som kan behandles i pakkeforløp for kreft har økt fra 74 prosent i 2016 til 77 prosent i 2017. Samtidig har alle helseforetakene nådd målsetningen om at 70 prosent av de pasientene som kan, behandles i et pakkeforløp. Når det gjelder gjennomføringen av pakkeforløpene, kommer 69 prosent av pasientene gjennom pakkeforløpene på anbefalt tid. Dette er rett under målet (70 prosent).

I 2017 ble 16.495 av 24.047 pakkeforløp for kreftbehandling, fordelt på 26 ulike pakkeforløp. I Helse Midt-Norge RHF var andelen over målet på 70 prosent.

Ventetid går ned, fristbrudd øker noe

Den gjennomsnittlige ventetiden i somatisk helsetjeneste fortsetter å gå ned. Landsnittet for 2017 var 58 dager mot 61 dager i 2016. Andelen brudd på vurderingsgarantien har sunket fra 2,8 prosent til 2,5 prosent fra 2016 til 2017.

Økningen i andelen fristbrudd gjelder både for pasienter på venteliste og pasienter som har startet helsehjelp innen somatisk helsetjeneste. Andelen fristbrudd for pasienter på venteliste økte fra 0,6 prosent i 2016 til 1 prosent i 2017. Økning i andelen fristbrudd for pasienter som har startet helsehjelp økte fra 1,4 prosent i 2016 til 2,1 prosent i 2017. Det er store regionale forskjeller.

På landsbasis i 2017 ble 60,7 prosent av hoftebrudd operert innen 24 timer og 88,7 prosent innen 48 timer. Helse Midt-Norge RHF hadde høyest andel hoftebrudd operert innen 24 timer med 66,2 prosent.

På landsbasis i 2017 ble 5,4 prosent av planlagte operasjoner utsatt. Her hadde Helse Midt-Norge RHF høyest andel med 6,4 prosent, mot Helse Vest RHF som hadde lavest andel, 5,3 prosent.

På landsbasis i 2017 ble det rapportert 1,5 prosent korridorpasienter. I 2016 var andelen rapporterte korridorpasienter på 1,3 prosent. Helse Midt-Norge RHF hadde lavest andel med 0,9 prosent. Helse Nord RHF hadde høyest andel med 4,7 prosent.

Ungdomsgarantien nær innfridd

Barne- og ungdomsgarantien innebærer at barn og unge i psykisk helsevern skal ha startet helsehjelp innen 65 dager. Dette er nær innfridd i alle helseregioner, med gjennomsnitt på 98,1 prosent av alle med henvisning som er vurdert innen 10 dager og 99,2 prosent for alle barn og unge med henvisning som har startet helsehjelpen innen 65 dager. For Helse Midt-Norge RHFs del gjaldt dette 98,2 prosent.

Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern for barn og unge fra mottatt henvisning til helsehjelp er påbegynt var 49 dager i 2017. Det er én dag mindre enn i 2016. Det er variasjoner mellom helseforetakene.

Mindre bruk av antibiotika på sykehus

Det er et mål å redusere bruken av bredspektret antibiotika med 30 prosent på nasjonalt nivå i 2020 sammenlignet med 2012. I 2012 var det 18,9 antall definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn i norske sykehus. Målet er at det i 2020 kun skal brukes 13,2 DDD per 100 liggedøgn.

På landsbasis i 2017 ble det brukt 17,2 antall DDD per 100 liggedøgn, som er en reduksjon på 9 prosent i perioden fra 2012 til utgangen av 2017. Helse Midt-Norge RHF hadde høyest antall definerte døgndoser (DDD) på 18,4.

Disse kvalitetsindikatorene er nye og publiseres for første gang 26. april:

  • Dype og organ-/hulromsinfeksjoner etter inngrep i tykktarm
  • Postoperative infeksjoner etter inngrep i tykktarm
  • Brystbevarende operasjon for kvinner diagnostisert med brystkreft

I alt publiseres resultater for 91 indikatorer nå. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem omfatter i alt 174 indikatorer.

Vil du vite mer om kvalitet i Helse Midt-Norge finner du det her.

Du kan lese mer om de ulike funnene på Helsedirektoratets sider.