De unge snakker ikke om det aller vondeste

4 av 5 ungdommer snakker ikke om årsaken til at de har det vondt i møtet med psykisk helsevern. Det vil Christina (20) og Silje (20) gjøre noe med – sammen med hundrevis av andre «PsykiskhelseProffer».

Christina og Silje har begge egne erfaringer fra psykisk helsevern for barn og unge.

Gjennom Forandringsfabrikken og fagutviklingsarbeidet Mitt Liv har trønderne Christina (20) og Silje (20), sammen med flere hundre barn og ungdommer fra hele landet, bidratt med sine erfaringer og råd for å utvikle god praksis innen psykisk helsevern for barn og unge.

Etterlyser forståelse før diagnoser

Christina og Silje har begge egne erfaringer fra psykisk helsevern for barn og unge.

- Det er vi som er i systemet her og nå som vet hvordan det faktisk er. Det er vi som føler om hjelpen er nyttig eller ikke. Slik systemet er nå er de ofte opptatt av helt andre ting enn det vi synes er viktig, blant annet å sette diagnoser, sier Silje.

Et av de viktigste spørsmålene i arbeidet har vært hva som skal til for at behandlingen skal handle om det de unge selv synes er viktig, og ikke bare det å gi «merkelapper» og symptombehandling. I dag er behandleren forpliktet til å sette en foreløpig diagnose allerede i første time.

Det klare rådet fra PsykiskhelseProffene er at behandlere må bli kjent med barnet først. Og enda viktigere at de må endre fokus – de må være mer opptatt av årsakene bak, enn av symptomer og skjema.

- Man blir sliten av at de «leter» etter diagnoser, og det blir lett å tenke «skal du også finne feil med meg liksom?», sier Silje.

- Vi føler oss fort som problembarn, og at alt kan bortforklares eller skyldes på diagnosen vår. Hvis noen for eksempel blir sint eller utagerer så blir det feid bort med «han har jo ADHD». Men ingen spør hva som er årsaken bak, sier Christina.

Portrett av Silje og Christina fra Forandringsfabrikken.

Silje og Christina er «PsykiskhelseProffer» i Forandringsfabrikken og etterlyser forståelse før diagnoser i møtet med psykisk helsevern. Foto: Terje Visnes

Opptatt av symptomer

I Forandringsfabrikkens undersøkelser er det svært mange som trekker frem at oppmerksomheten på diagnoser ikke kjennes nyttig. Hele 4 av 5 har svart at de aldri har snakket om årsaken til at de har det vondt i samtaler med behandleren sin. Og det til tross for at nesten alle oppga at de visste hva de ønsket hjelp til.

- Min følelse er at de voksne ikke er modige nok til å bli ordentlig kjent med oss. I stedet fokuserer de mye på smerteutrykkene våre, altså symptomer. Det føles som de er mer opptatt av hvordan symptomene våre påvirker de rundt oss enn hva de faktisk handler om for oss. Og de virker heller ikke interesserte i hvorfor vi reagerer som vi gjør, sier Christina.

- Jeg tror ikke det handler om vond vilje, men kanskje at de er redde for å finne ut hva som ligger bak, at de er redde for å se. De er veldig opptatt av skjema og må sette foreløpig diagnose veldig kjapt, og da fokuserer de bare på det, sier Silje.

LES OGSÅ: Kvernmo om utviklingsplaner: - Kan ikke bare fortsette å springe raskere

Vanlige barn – med ekstra bagasje

Mange av PsykiskhelseProffene har opplevd å få diagnose raskt, og uten at behandlerne visste hvordan livet til den det gjaldt egentlig var. Diagnosene får følger for behandling og oppfølging i lang tid.

- Den diagnosen jeg fikk tidlig har hatt store konsekvenser for meg. Den bestemte hvordan andre så på meg, og gjorde mye med hvordan jeg forstod meg selv. De hadde satt diagnosen uten å vite nok om meg, og da ble veldig mye feil, forteller Silje.

- Det som er farlig med å fokusere på diagnose tidlig er at de fleste ikke kjenner seg trygge nok til å fortelle om det som er vondt eller strevsomt til noen de ikke kjenner. Vi må svare raskt på spørsmål som kan være veldig vanskelige og sårbare. Behandlere er for eksempel pålagt å spørre om du har selvmordstanker allerede i første time. Hvordan skal jeg kunne svare på det til noen jeg ikke kjenner, spør Christina.

- Hvordan får det dere til å føle dere?

- Det får meg til å føle meg liten, sier Silje.

- Det føles vondt og utrygt. Du føler deg ikke som menneske på lik linje med behandleren, sier Christina.

- Det er som med venner. Det er tryggere å åpne seg til noen en kjenner litt. Og slik bør det være med en behandler også, de bør tørre å åpne seg litt. Jeg pleier å si at de bør møte oss som de ville møtt tantebarnet sitt. Vi er vanlige barn, men med litt ekstra bagasje, sier Silje.

Et bursdagskort og en klem

PsykiskhelseProffene er opptatt av å løfte frem det som må forandres i dagens system, men også hva som er bra. Og ikke minst – hvor stor betydning det kan ha at én enkelt behandler viser at han eller hun virkelig bryr seg.

- Jeg hadde en behandler som ga meg et kort på bursdagen min, da ble jeg overlykkelig. En annen behandler har gjort det hyggelig på kontoret sitt slik at det blir lettere for meg å trives og å ha gode samtaler der. Hun kan gi meg en klem og har gitt meg privatnummeret sitt fordi det er «bedre at du ringer enn at du gjør noe dumt», som hun sier. Når behandlere gjør slike ting da vet jeg at jeg kan stole på dem, sier Silje.

- Det er fint når behandlere spør: Var det noe jeg gjorde i dag som ikke var bra, noe som burde vært gjort annerledes? Det viser at de virkelig har lyst til å vite, og at de tåler å høre det. Det synes jeg er trygt, sier Christina.

Forandringsfabrikken i ryggen

Som PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken har de snakket både med og for en rekke fagfolk og studenter innenfor psykisk helse-feltet, og begge er optimistiske på vegne av de barna og ungdommene som kommer etter dem.

- Ja, det er jeg. Mange fagfolk og studenter vi møter tar erfaringene og rådene fra barn og unge på stort alvor. I Mitt Liv-arbeidet har fagfolk vist at de kan og vil forandre på hvordan de jobber. Studenter vi møter sier at de vil gjøre ting annerledes når de blir behandlere. Det føles godt, sier Christina.

- Å kunne være med og forandre gir meg mye styrke og kraft fordi jeg vet det vil hjelpe så mange som kommer etter i systemet. Alle som er i psykisk helsevern for barn og unge nå, eller har vært det for kort tid siden, kan være med som Proff i Forandringsfabrikken. Vi er et lag som jobber sammen, som det er godt å være en del av. For meg har det betydd mye, sier Silje.

- Kan ikke ignorere anbefalingene

Ledere for psykisk helsevern ved ti sykehus har i to år samarbeidet med ungdommene i Forandringsfabrikken om å utvikle anbefalinger til god praksis. En av disse lederne er John Andre Aasen ved St. Olavs Hospital.

- Møtene med ungdommene har gjort et veldig positivt inntrykk på oss. Det er utrolig modige og sterke historier vi får høre, og vi kan ikke ignorere de anbefalingene som kommer, sier Aasen som er seksjonsleder ved utrednings- og behandlingsenheten ved BUP Lian.

Viktig med involvering

Selv om han understreker at de alltid har tatt brukernes stemme på alvor, så er han glad for at det nå settes enda større fokus på involvering.

- Det er alltid nyttig med ærlige tilbakemeldinger fra de som faktisk bruker tjenesten vår og som tør å utfordre rutinene våre. Som organisasjon kan vi ikke stå på stedet hvil, vi må se på vår egen struktur og hvordan vi jobber, sier han.

Anbefalingene ble overlevert til ledere for Statens Helsetilsyn, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og helsepolitikere på Stortinget tidligere i år, men allerede nå har arbeidet fått konsekvenser for hvordan de jobber lokalt ved BUP Lian.

- Her vi jobber prøver vi gradvis ut noen av de forslagene som er kommet. I tillegg skal vi nå utvikle en handlingsplan for implementering av Mitt-Livprosjektet her hos oss, sier Aasen.

Forandringsfabrikken

  • Forandringsfabrikken er et kunnskapssenter som forandrer hjelpesystemene og skole i samarbeid med barn og unge.
  • Siden 2013 har mer enn 500 unge med erfaring fra psykisk helsehjelp gitt svar i Forandringsfabrikkens undersøkelser.
  • Løfter frem barn og unge som «proffer», fordi de er proffe på systemene de har erfaring fra.
  • Rundt 300 unge er aktive i Forandringsfabrikken som BarnevernProffer, PsykiskhelseProffer eller SkoleProffer rundt i Norge.

Mitt Liv

  • PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken og ledere for psykisk helsevern ved ti sykehus har samarbeidet om å utvikle anbefalinger til god praksis.
  • Målet er å skape et psykisk helsevern som kjennes trygt og nyttig for de barna som kommer dit.
  • Anbefalingene er et forslag til Norge fra fagfolk og unge med erfaring fra psykisk helsevern. Målgrupper er alle som jobber på feltet, nasjonale myndigheter, tilsynsmyndighetene og studenter.

Psykisk helsevern for barn og unge

  • Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) tilbyr utredning og behandling ved psykiske lidelser til barn, unge og deres familier.
  • Oppfølging skjer oftest gjennom konsultasjon og poliklinisk behandling. Ved behov for et mer omfattende tilbud, kan BUP henvise til dag- eller døgnbehandling.
  • De regionale helseforetakene inngår avtaler med privatpraktiserende psykologspesialister og psykiatere. Privatpraktiserende mottar pasienter etter henvisning fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten.
Saken er hentet fra magasinet HELSE som utgis i midten av oktober. Magasinet er også tilgjengelig på web

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge én gang i uka? Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev