- Vil bety bedre behandling til flere

Helse Nord-Trøndelag er en pioner innen pakkeforløp i psykiatrien. Standardisering gir trygghet til fagfolkene og myndiggjør pasientene i mye større grad, mener Kathinka Meirik.

Portrett av Meirik.
Kathinka Meirik tror pakkeforløp innen psykisk helse og rus vil fange opp enda flere. Foto: Terje Visnes

Lenge før de nasjonale forløpene kom, utviklet Klinikk for psykisk helse og rus i Levanger sine egne standardiserte pasientforløp.

Inspirert av de danske forløpene laget de pakkeforløp for psykose, bipolar lidelse og ADHD, før de la arbeidet på is i påvente av det nasjonale arbeidet.

- Vi jobbet mye med standardisering etter at vi ble ISO-sertifisert i 2005. Vi hadde ikke et ord for det, men laget det som i dag kalles standardisert pasientforløp. Vi så for oss at det var en fin måte å systematisere enda bedre det vi holdt på med, sier klinikkleder Kathinka Meirik, som også har vært med på å lage et av de nasjonale forløpene.

Hun forteller om en artig prosess med stor grad av engasjement der både pasientene og kommunene har vært delaktige. Meirik tror standardisering vil være til stor hjelp for pasientene, og at det vil bli enklere å gi riktig tilbud.

Rammer gir trygghet

- Vi er veldig positivt innstilt. Standardisering vil gi mulighet til å gi bedre behandling til flere. Det vil myndiggjøre pasienter i mye større grad når de vet hva som er rimelig å forvente. Fagfolkene blir tvunget til å ta opp også de vanskelige tingene i evalueringen, det tror jeg er bra, sier Meirik.

Da klinikken ble ISO-sertifisert i 2005, var det en stor omstilling, forteller hun. Enkelte mente at «nå forsvinner kunsten, nå blir vi som en bilfabrikk». Meirik var fersk LIS-lege og innså snart at de nye rammene var til stor hjelp for henne.

- Det ble mye tydeligere hva som var forventet av meg. Jeg jobbet i et ålreit miljø, men hadde en million spørsmål. Da jeg ble tryggere på hva jeg skulle gjøre, ble jeg også en bedre terapeut for pasientene mine. Det er en utfordring at faget er så fritt, at man kan velge så mange ulike metoder. Å få all den friheten når du ikke aksler det, det er ingen gave, det, sier hun.

Da hun ble mer erfaren, og etter hvert overlege, så hun også fordelene med å ha klare standarder.

- Det ble lettere å utøve kunsten i faget fordi jeg visste at grunnplanken var på plass. Faget er komplisert, det er tusen ting å huske. At jeg fikk hjelp til grunnleggende struktur, frigjorde mental kapasitet til det som må være individualisert. Ikke minst er det til hjelp når man skal veilede andre.

Vil passe 90 prosent

Meirik tror en standard utredningspakke vil passe om lag 90 prosent av pasientene. For dem den ikke passer til er det laget en utvidet utredningspakke med flere verktøy som leter i flere retninger.

- Jeg tror vi vil fange opp enda flere, selv om det fortsatt vil være noen der man ikke kommer til målet. Men det vil være tydeligere på et tidlig tidspunkt hvem som trenger ekstra utredning. Man har muligheten til å tenke ut av boksen med de få. I dag kan de veldig spesielle pasientene flagge under en annen diagnose ganske lenge, og dermed kaste bort både sin og vår tid med en behandling som ikke adresserer det som er kjerneproblemet, sier Meirik.

LES OGSÅ:

Kristian Onarheim: - Forbereder oss på å møte den digitale fremtiden

Snorre Ness: - Viktig å ta vare på gullkundene

Jorun Bøyum: - Hever kvaliteten på kreftomsorgen

Vibeke Veie-Rosvoll: - Fint med en felles verktøykasse

Det har også vært rettet kritikk mot pakkeforløpene i psykiatrien, og da spesielt fra to hold: Fra fagfolk som mener det reduserer deres autonomi, at det er en del av en new public management-tankegang som vil ta kunsten ut av faget. Og fra pasienter med traumebakgrunn som mener de vil havne på samlebånd og bli behandlet som en diagnose heller enn en person, med for stramme og korte behandlingstilbud.

Venter på Helseplattformen

Mye av kritikken handler om måten pakkene var designet på i Danmark, tror Meirik.

- Pakkene åpnet ikke for noen fleksibilitet. Hadde man fått en pakke på 12 timer, ble det 12 timer uansett om det viste seg at problemene var større eller annerledes enn slik en hadde trodde da en startet opp. Det psykoterapeutiske var for dårlig utbygd og det var for mange som bare fikk medisin. Det kommer ikke til å bli slik her. De fleste bruker intervjumalen som en huskeliste, noe som gir trygge terapeuter.

For å lykkes med standardiseringsprosjektet er spesialisthelsetjensten avhengig av god samhandling med kommunene.

- Vi samarbeider med mange kommuner og opplever god vilje, men også de er presset på økonomi. Kommunene vi samarbeider med er stort sett veldig små til middels store, og de blir veldig avhengig av enkeltpersonene de har. Ulike datasystemer gjør det også utfordrende å bruke forløpene, derfor venter vi spent på Helseplattformen som forhåpentligvis skal komme og løse dette, sier Kathinka Meirik.

Saken er hentet fra magasinet HELSE. Du kan lese hele magasinet på pdf her.

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge én gang i uka? Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev