- Forbereder oss på å møte den digitale fremtiden

Standardiserte pakkeforløp gir bedre pasientsikkerhet og likeverdig behandling av høy kvalitet, sier Kristian Onarheim. Ikke minst forbereder det oss på digitaliseringen av helsesektoren.

Portrett av Kristian Onarheim

- Økt standardisering er en forutsetning for å lykkes med og å hente ut gevinstene i Helseplattformen, sier Kristian Onarheim. Foto: Terje Visnes

Siden implementeringen av de første pakkeforløpene i 2015 har ordningen vært en suksess både nasjonalt og regionalt.

- Pakkeforløp er utvilsomt den beste måten å sikre likeverdig behandling av pasienter med kreft i regionen, mener Kristian Onarheim, assisterende fagdirektør i Helse Midt-Norge og faglig ansvarlig for prosjektgruppa for standardisering.

- Det har vært lagt ned et godt arbeid med standardiserte pasientforløp både lokalt på sykehusene og regionalt, med fokus på kontinuerlig å forbedre hvordan vi jobber. Nå har vi en satsing på digitalisering av helsesektoren som stiller noen krav til hvordan vi beskriver forløpene slik at de snakker «journalsk», sier han.

Bakteppet for standardiseringsarbeidet er de utfordringene norsk helsevesen står overfor i årene som kommer, med en befolkning som blir eldre og en urbaniseringstrend som er blitt sterkere. Mens de unge flytter til byen, blir de eldre igjen i kommunene. Hvis helsetjenesten drives som i dag i 2035, trenger vi 25 prosent flere årsverk enn i dag, noe som ikke er bærekraftig. Teknologi og tjenesteinnovasjon kan redusere kostnader og behovet for flere ansatte.

Gir økt fleksibilitet

Standardisering vil gi muligheter til å få teknologi til å understøtte det som oppfattes som beste praksis i regionen, sier Onarheim.

- Dette er en laginnsats både mellom klinikere, de som forstår seg på teknologi og virksomhetsarkitektur og de som utøver andre funksjoner i helsetjenesten. Noe av suksessen med digitalisering avhenger av hvordan vi som organisasjon klarer dette sammen. Forløpsarbeidet må evne å treffe teknologien vi trenger for at vi skal kunne bli et digitalt helsevesen.

LES OGSÅ:

Kathinka Meirik: - Vil bety bedre behandling til flere

Snorre Ness: - Viktig å ta vare på gullkundene

Jorun Bøyum: - Hever kvaliteten på kreftomsorgen

Vibeke Veie-Rosvoll: - Fint med en felles verktøykasse

Onarheim understreker at standardisering er et vidt begrep og kan brukes til å beskrive både forløpet og behandlingen som gis, men også enkeltelementer i et slikt forløp. Det er heller ikke alt som skal standardiseres.

- Klinisk behandling må tilpasses etter behovet til den enkelte pasient. Grunnlaget for å kunne være fleksibel legges ved at vi har standardisert det som trengs for å få bedre tid til det som er viktig, sier han.

Forutsetning for Helseplattformen

Økt standardisering er en forutsetning for å lykkes med og å hente ut gevinstene i Helseplattformen. Fremover vil det være behov for å jobbe med utgangspunkt i forløpene og se på hvilke prosesser som kan trenge standardisering for å oppnå mest mulig verdi for pasienten.

- I tiden fram mot at vi skal ta i bruk Helseplattformen må vi prioritere det som gir mest nytte for de ansatte som skal bruke systemet. Helseplattformen står igjen med én leverandør som vi er trygg på kan gi oss den tekniske løsningen. Vi vil jobbe tett opp mot organisasjonene for å sikre at det blir en så god løsning som mulig for dem som skal bruke den. Helseplattformens behov vil være førende for framdriften, sier Onarheim.

Hva som er beste praksis i regionen avgjøres til dels av nasjonale retningslinjer og god praksis basert på kunnskapsoppsummeringer. Utover det ser fagfolk i organisasjonen på hva som finnes av tilgjengelig fagkunnskap og avgjør hva som er beste kunnskapsbaserte praksis.

- Det er vesentlig at de som kan faget er med på å bestemme. Det vil være områder der det ikke er mulig å enes om en kunnskapsbasert praksis. Gjennom å jobbe aktivt med fagledernettverk og støtte opp om det lokale arbeidet vil vi likevel jobbe med å komme fram til beste praksis i Helse Midt-Norge, sier Onarheim.

Alle sykehusene i regionen tilbyr i dag standardiserte pakkeforløp innen en rekke ulike diagnoser. Bare innen kreftbehandling finnes det flere titalls nasjonale pakkeforløp. I høst implementeres de sju første av til sammen 22 pakkeforløp for psykisk helse og rus. Og flere er på vei.

Vil kreve tilpasning

Onarheim sier alle ansatte som yter helsehjelp må være innstilt på at det å ta i bruk ny teknologi og Helseplattformen vil kreve tilpasning i måten man jobber på. Standardiseringsprosjektet er et viktig bidrag for å forberede oss på et nytt journalsystem.

- Det er helt avgjørende at vi får beskrevet måten vi jobber på i dag slik at det lar seg omsette til den arbeidshverdagen vi kommer til å få når Helseplattformen blir innført. I en fase må alle bidra inn i standardiseringsarbeidet gjennom sin ekspertise på helsehjelp. Da vil overgangen være med på å bidra til å løse problemene man har i dag, heller enn å være en stor omveltning, sier han.

For pasientens del skal Helse Midt-Norge fortsatt kunne tilby fremragende helsetjenester som skal være tilgjengelige, likeverdige og ansvarlige.

- Vi mener forutsetningene for å få til dette er at vi har god oversikt over hvordan vi driver, slik at vi kan fortsette å forbedre oss. Standardisering for pasientene er garantien for å få beste tilgjengelige helsehjelp, uavhengig av hvor og hvordan du møter helsetjenesten.

Sterke miljøer i Midt-Norge

Standardisering har vært en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med å få til bærekraftig helsetjeneste både i USA og hos de helsetjenestene i Europa som ligger i front på forskning og utnyttelse av store datamengder, forteller Onarheim. Han nevner Mayo Clinic i USA som eksempel.

- Vi er i startgropa med å bygge en helhet for dette og vil gjennom samarbeid med dyktige organisasjoner dra nytte av deres erfaringer. I Midt-Norge har vi sterke miljøer innen dette på NTNU, men også bedrifter som Kongsberggruppen, Telenor og Sintef innehar relevant kompetanse for helsetjenesten. Standardisering og digitalisering vil danne et utmerket utgangspunkt for innovasjoner, og gjøre oss til en attraktiv samarbeidspartner.

Onarheim er enig i at ord som «standardisering» og «pakkeforløp» kan ha en litt negativ klang. Han understreker at det ikke er pasienten som er pakken; pasienten kommer inn i et standardisert pasientforløp, et pakkeforløp.

God utnyttelse av helsekronene

- Vi gjør mye av gammel vane i helsetjenesten i dag, uten at det nødvendigvis gir noe ekstra verdi for pasientene. Vi ønsker å sette fokus på pasientens reise gjennom helsetjenesten, i samarbeid med våre fremste klinikere, for å kunne standardisere de tingene som er viktigst: Pasientsikkerhet, kvalitet og at vi benytter helsekronene på en best mulig måte.

Alle skal heller ikke inn i et standardisert forløp, understreker Onarheim. Forløpet skal tilpasses hver enkelt, men det skal finnes definerte standarder som man vet gir god kvalitet og som sikrer at helsehjelpen blir som forventet. Det gir de ansatte større forutsigbarhet og sikrer pasienten et likeverdig tilbud.

- Standardiseringsprosjektet handler primært om hva vi er nødt til å kunne gjøre i spesialisthelsetjenesten for å kunne ta i bruk ny teknologi, sier Onarheim.

- For pasientene vil det gi en mer helhetlig helsetjeneste. Det arbeidet vi nå fortsetter skal være med på å forsterke harmoniseringen av prosedyrer i regionen, samtidig som det skal danne grunnlaget for de endringene som må ligge til grunn for å kunne ta i bruk ny teknologi, og etter hvert Helseplattformen.

Pakkeforløp:

  • Pakkeforløp er standardiserte pasientforløp som skal bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.
  • Formålet med pakkeforløpene er at pasientene skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering.
  • I pakkeforløpene er det definert hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta, hvor lang tid det bør gå fra du møter på sykehuset første gang og til mistanken om sykdom er bekreftet eller avkreftet, og når en eventuell behandling skal starte.
  • Det legges stor vekt på at pasienten skal få god informasjon og mulighet til brukermedvirkning.
  • Det finnes i dag standardiserte pakkeforløp for en rekke ulike diagnoser, og det kommer stadig nye. I høst implementeres de sju første pakkeforløpene for psykisk helse og rus.
  • Pakkeforløpene for kreft trådte i kraft 1. januar 2015, og i dag finnes det 30 nasjonale pakkeforløp for kreft.

Kilder:

Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Pakkeforløp for kreft, Helsenorge.no

https://helsenorge.no/sykdom/kreft/pakkeforlop-for-kreft

Helseplattformen

  • Helseplattformen skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister ved sykehus og kommuner i hele  Midt-Norge.
  • Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet «Én innbygger - én journal». 
  • Journalen setter pasienten i sentrum på alle nivå i helsetjenesten.

Kilde:

Helseplattformen.no

Saken er hentet fra magasinet HELSE. Du kan lese hele magasinet på pdf her.

Vil du motta nyheter fra Helse Midt-Norge én gang i uka? Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev