Pasientsikkerhet og kvalitet i regionen

19 pasientsikkerhetsprosjekter i regionen fikk midler fra Helse Midt-Norge RHF i år.
Her kan du lese mer om dem.


 
Prosjektene med mål om regional samhandling ble prioritert og samtlige prosjekter har oppstart høsten 2017. Pasientsikkerhetsprosjektene dekker hele regionen og er viktig for å sikre god og lik kvalitet i pasientbehandlingen.
 
Har du spørsmål rundt pasientsikkerhet?
Ta gjerne kontakt med rådgiver i helsefagavdelingen i Helse Midt-Norge RHF.
 
Tildeling av midler til pasientsikkerhetsarbeid

Pasientsikkerhetsprosjektene

Tidlig identifisering og behandling av sepsis på barn og ungdom

Prosjekteier: Barne- og ungdomsklinikken (BUK) St. Olavs Hospital.

Statens helsetilsyn startet et omfattende tilsyn ved flere sykehus med hensyn på behandlingsrutiner ved sepsis i akuttmottakene (4). Tilsynet så langt har vist at sykehusene ikke makter å yte behandling tidlig nok ved denne alvorlige tilstanden. Tilsynet ble ikke gjennomført i barneavdelinger. Vi har imidlertid selv erkjent at vi har en utfordring at identifisering av sepsis tidlig hos barn. Dette er svært utfordrende, da barn i ulike aldre viser ulike tegn og har ulike kriterier for sepsis. Vi har behov for mer standardiserte metoder for å identifisere tilstanden tidligst mulig og dermed bedre prognosen og vil derfor utvikle digital opplæring for systematisk tilnærming og identifisering.
Målsetning: riktig diagnostikk og behandling av sepsis, riktig antibiotika bruk og effektiv bruk av understøttende behandling, inkludert opplæring i bruk av intravenøs nål for å sikre rask IV tilgang. Med endepunkt: bedre overlevelse og færre komplikasjoner ved sepsis hos barn.

Antibiotikastyring i Helse Møre og Romsdal: Nå må forbruket ned!

Prosjekteier: Smittevernoverlege Jørn Åge Longva, Fagavdelinga/Medisinsk avdeling Ålesund og Infeksjonsoverlege Pascal Brügger-Synnes, Medisinsk avdeling Ålesund.

Folkehelseinstituttet har formulert en konkret målsetting om reduksjon av antibiotikaforbruk med 30% fra 2015 og frem til 2020. I løpet av det første året etter at denne målsettingen ble presentert fra Folkehelseinstituttet har antibiotikaforbruket  ikke gått ned, men faktisk gått opp.
Vi har nå satt oss som mål å snu trenden og prøve å nærme oss målsettingen som er gitt fra Folkehelseinstituttet. For å få til dette må det legges ned et betydelig arbeid i opplæring og undervisning, strukturert oppfølging og retrospektiv evaluering av klinikerens behandlingspraksis.
Planen er å lage en undervisningsplattform som kan brukes i hele Helse Møre og Romsdal. Dette kan da deles med de andre foretakene i regionen. Noe av arbeidet vil være nettbasert, noe vil foregå i form av møtevirksomhet, enten lokalt eller via nettbaserte møter. Det satses også på større samarbeid med St. Olavs hospital og deres pågående arbeid med antibiotikastyring.

Neonatal transisjonsstøtte – optimal hjelp i overgangen fra intra- til ekstrauterint liv

Prosjekteier: Helse Møre og Romsdal HF, Klinikk for kvinner, barn og ungdom (KKBU) Elisabeth Sæther, fagjordmor, Seksjon Føde-/ barsel, Ålesund og Friedrich van Gülpen, overlege, Nyfødtintensiv seksjon, Ålsund.

Gjennom prosjektet ønsker vi å utvikle og implementere en ny metode for transisjonsstøtte til nyfødte som fremmer den naturlige overgangen fra intra- til ekstrauterint liv gjennom minst mulig og individuelt tilpasset intervensjon. På denne måten håper vi å redusere behovet for intensiv behandling knyttet til respirasjon og sirkulasjon, samt redusere sjansen for skade knyttet til resuscitering og intensiv behandling både for fullbårne (1) og premature (2) nyfødte. Vi håper også at prosjektet vil bidra til å etablere robuste, tverrfaglige samarbeidsstrukturer som kan komme alle nyfødte i helseforetaket til gode.
Oppsummert forskning rundt avnavling av nyfødte (3,4) har vist at både fullbårne og premature nyfødte profitterer på sen avnavling, dvs at navlesnoren holdes intakt inntil den har sluttet å pulsere og er hvit og slapp. Tidlig avnavling betyr at de nyfødte går glipp av mellom 30 og 50% av sin optimale blodmengde, avhengig av gestasjonsalder. Å vente med avnavling er vist å gi bedre kardio-respiratorisk tilpasning, bedre blodtrykk, perfusjon og oksygenstransport til kroppens vitale organer, flere stamceller og bedre jernstatus (mindre anemi).
Med nytt utstyr (Lifestart), god planlegging og tverrfaglig tilnærming vil vi forsøke å implementere transisjonsstøtte / resuscitering med intakt, pulserende navlesnor for å gi våre sårbare nyfødte en best mulig start på livet. Ved å flytte nødvendig utstyr til barnet, istedenfor omvendt, kan alle nødvendige hjelpetiltak iverksettes mens barnet ligger hos / er i nærheten av moren.

Bedre bildekvalitet og lågre stråledose

Prosjekteier: Klinikk for diagnostikk, HMR v/Jenni-Mari Hildre Dimmen, medisinsk fysikar

Optimalisering av protokollar på tvers i Helse Midt-Norge for å få best mogeleg bildekvalitet til lågast mogeleg stråledose til pasient. Dette vil kunne gje sikrare og raskare diagnostisering, og ein vil kunne redusere risiko for seinskadar som følgje av ioniserande stråling. Optimalisering blir også gjort i dag, men då i mindre skala og berre på separate modalitetar. Sectra DoseTrack skal tas i bruk. Dette verktøyet vil skaffe statistikk over stråledosen til alle protokollar på alle strålegivande modalitetar i HMN. Ta ut statistikk på stråledose for en gitt undersøkelse. Bruke dette datamaterialet til å optimalisere protokollar i samarbeid med fagradiografar og radiologar. Breidde dei nye protokollane og ta ut ny statistikk og kontrollere at dosen er redusert, samtidig som radiologar verifiserer at bildekvaliteten er like god eller betre. Målet er ein reduksjon i dose på minimum 20%.
Dette kan i stor grad nyttast på tvers. Ein vil kunne identifisere den mest ideelle protokollen og breidde denne til dei andre sjukehusa, slik at ein får best mogelege bildediagnostiske undersøkingar, med tanke på stråledose og bildekvalitet. Det vil også i større grad gi lik kvalitet på undersøkingane i regionen.

Forprosjekt Intensivtransport – Ambulansetjenesten

Prosjekteier: Klinikk for Akutt og mottaksmedisin, St.Olavs hospital

Formålet med prosjektet er å øke pasientsikkerheten og behandlingskvaliteten til de aller sykeste pasientene i Midt-Norge som blir transportert mellom sykehusene og mellom sykehus og flyplass. Intensivpasienter er en sårbar pasientgruppe som trenger kompetent og godt trent personell. Disse pasientene har pågående avansert medisinsk behandling, for eksempel respirator, og trenger følgepersonell (lege/sykepleier) i tillegg til ordinært ambulansepersonell. Det etableres en dedikert intensivambulanse som skal tas i bruk høsten 2017. I bilen vil det være en tilpasset båre og avansert medisinsk utstyr utover det man har i en ordinær bilambulanse. Målet er også å bygge varige strukturer i forhold til opplæring og undervisningsopplegg av ambulanse- og følgepersonell

Pasientdagbok, et verktøy for informasjon og pasientmedvirkning

Prosjekteier: Birger Endreseth, Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital og Kvinneklinikken St.Olavs hospital

Pasientdagboken er en videreutvikling av «Bare spør! -heftet». Pasientdagboken utarbeides på Kirurgisk klinikk gjennom tverrfaglig samarbeid med Kvinneklinikken og med involvering av brukerrepresentanter. Pasientdagboken planlegges implementert høsten 2017 som en del av et forbedringsprosjekt. Pasientdagboken er ment som et konkret verktøy for styrke mulighet til pasientmedvirkning .Pasienten skal vite hva som vanligvis skjer dag for dag, bli oppfordret til å stille spørsmål og være aktive og deltakende i behandlingen gjennom å registrere i pasientdagboken. Pasientdagboken sendes sammen med innkallelsesbrev til forberedende dag før operasjon. På denne måten gis pasienten mulighet til å forberede seg på det som skal skje. Pasientdagboken skal gi generell og kunnskapsbasert informasjon om for eksempel forberedelser til innleggelse, ernæringsstatus, fallfare, mobilisering, medikamenter, smertebehandling og symptomkartlegging.
Prosjektet skal se på:
- Hvordan brukermedvirkningen er i dag?
- Hva slags informasjon som blir gitt når det kommer til pasientsikkerhet?
- Hvordan vi kan øke brukermedvirkningen, og hvordan man kan få pasienter til å delta aktivt i pasientbehandlingen?

Forebygging av sykehusinfeksjoner: risikokateter og UVI

Prosjekteier: Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge, Fagavdelingen St. Olavs hospital

Helse Midt Norge (HMN) skal etablere varige strukturer for systematisk opplæring og innenfor pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder. Etter ønske fra fagmiljøet om å utvikle opplæringsverktøy er det 
besluttet å gå i gang med et pilotprosjekt for området risikokateter og UVI. Prosjektet skal ha et sterkt fokus på innsikt og analyse som fundament for utarbeidelse av idé og konsept og dernest produksjon av digitale løsninger og strukturer til en pilot som skal bidra til atferdsendring på fokusområdet ”forebygging av urinveisinfeksjon ved kateterbruk”.

Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis i akuttmottak.

Prosjekteier: Carl Platou og Tina Eilertsen

Formålet med forsterket innsats er å redusere tid til antibiotika for pasienter med sepsis i akuttmottak. Pasientsikkerhet i sepsis er avhengig av at antibiotika gis innen en time etter at pasienten legges inn med sepsis. Prosessmålinger som er gjort (vår 2017) viser at tid til antibiotika fremdeles er en ustabil prosess. Bare 40% av pasienter får antibiotika innen ønsket tid.
Problemstillingen er om tverrfaglig simulering og bruk av forbedringstavle kan stabilisere prosessen på ønsket kvalitet i pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområde tidlig oppdagelse sepsis. Universitetet Nord sin simuleringsavdeling benyttes til tverrfaglig simulering og trening i behandling av sepsispasienter. Sykepleiere, turnusleger og LIS leger deltar på simuleringen. Det læres opp tre sykepleiere til bruk av forbedringstavle for sepsis i avdelingen. Forbedringstavla brukes i vaktskifter for å øke fokuset på rask antibiotika-administrasjon for disse pasientene.

Kvalitetsprosjekt: perifere Intravenøse Katetre (PVK)

Prosjekteier: St.Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag

Formålet med prosjektet er å forbedre kvalitet på stell og bruk av PVK gjennom å validere et skjema for kvalitetskontroll og oppfølging av PVK. I tillegg vil det måles forekomst av avvik mht. bruk av PVK og gjennomføre opplæringstiltak rettet mot PVK-bruk i prehospitale tjenester og i sykehus.
Dagens praksis vedrørende PVK har ikke god nok kvalitet med blant annet for høy forekomst av flebitt, tilsmussede bandasjer, PVK uten indikasjon for bruk. Opptil 80 % av sykehuspasienter krever intravenøs terapi og basert på pasientstatistikk blir det benyttet ca. 1,8 mill. PVK årlig i Norge. En PVK kan være inngangsport for infeksjoner, blant annet postoperative sårinfeksjoner og blodstrøms infeksjoner.

E-læring: håndtering av sentrale venekatetre (SVK)

Prosjekteier: Anestesiavdelingen St Olavs Hospital og Helse Møre og Romsdal

St Olavs innsatsgruppe for reduksjon av infeksjoner ved sentrale venekatetre laget for flere år siden et e-læringsprogram i stell og bruk av sentrale venekatetre i forbindelse med pasientsikkerhetsprosjektet. Dette programmet brukes både internt på St.Olavs Hospital og i andre sykehus i vår helseregion. Fra 2017 har vi fått gjennomslag for gjennomføring av kompetansekrav til alt helsepersonell som håndterer sentrale venekatetre på St Olav og e-læringsprogrammet inngår som en del av dette kompetansekravet. E-læringsprogrammet er nå i ferd med å bli utdatert, og trenger en revisjon både med tanke på faglig innhold og layout. Det vil også være behov for å lage nye instruksjon filmer som en del av dette e-læringsprogrammet.
En forbedring av dette E-læringsprogrammet vil:
1: Kunne bidra til bedre håndtering av sentrale venekatetre og derved redusere forekomsten av
sykehusinfeksjoner.
2: Kunne bidra til spredning av tiltakspakken som omhandler reduksjon av infeksjoner ved sentrale
venekatetre i Pasientsikkerhetsprogrammet.
3: Bidra til kunnskapsoverføring til andre HF.

Stopp Sepsis - sykepleier videreføring av e-læringsprogram

Prosjekteier: Klinikk for Medisin og rehabilitering Helse Nord-Trøndelag, medisinsk avdeling Sykehuset Levanger v/ Lise Tuset Gustad

Formålet er å styrke spredning av den nye tiltakspakken for sepsis (identifisering og tidlig behandling).
Prosjektdeltagerne har definert 3 hovedområder for ønsket innhold i e-læringen:
1) Identifisering av sepsis
2) Tverrfaglig kommunikasjon om tidlig identifisering av sepsis og forverret sykdom
3) Behandling av sepsis.
Alle områdene (1-3) vil bli e-læringsmoduler tilgjengelig via Helse Midt-Norge sin kompetanseportal. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom HNT, St.Olav hospital, Nord Universitet og HEMIT. Dette prosjektet har vunnet Forbedringsprisen 2016 og Kvalitetsprisen i 2017.

ISBAR, kirurgiske pasienter fra operasjon til postoperativ til sengepost.

Prosjekteier: St. Olavs Hospital: Klinikk for Anestesi- og Intensivmedisin og Kirurgisk klinikk

«Overleveringer» er svært sårbare hendelser i et pasientforløp og mange pasientskader skjer relatert til den situasjonen. Våre avdelinger er involvert i svært mange overleveringer daglig. Målet med prosjektet er å bedre kvaliteten på informasjonen som blir muntlig formidlet når pasienten blir overlevert mellom flere avdelinger/enheter. Som ved overlevering av kirurgiske pasienter fra operasjonsstuene på Gastrosenteret og Akutt- og Hjerte-Lunge-senteret (AHL), til Postoperativ enhet på AHL. Det samme gjelder for informasjonen ved overlevering av pasienter fra Postoperativ til sengepost.  Dette er et tverrfaglig prosjekt hvor to klinikker ved St. Olavs Hospital er involvert; Kirurgisk klinikk og Klinikk for Anestesi og Intensivmedisin. For å nå dette målet ønsker vi å benytte et verktøy som heter ISBAR. ISBAR er et verktøy (sjekkliste) for strukturert muntlig kommunikasjon, og står for Identifikasjon – Situasjon – Bakgrunn – Aktuelle vurderinger – Råd/anbefalinger. Metoden kommer opprinnelig fra det amerikanske US Navy, er tilpasset helsevesenet av Institute of Healthcare Improvement og anbefalt av WHO. Verktøyet benyttes ved flere sykehus rundt om i verden. I Norge er vi kjent med at OUS tok verktøyet i bruk i 2015. Vi ønsker å kunne måle at dette har effekt. Del 2 må være etablering av verktøyet ved alle operasjon- anestesi og recoveryenheter. Del 3 bør være implementering på de øvrige avdelingene på sykehuset.

E Læring: Trygg bruk av warfarin

Prosjekteier: Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital v/Rune Wiseth, klinikksjef, Klinikk for hjertemedisin

Warfarin (Marevan ®) brukes av over 60 000 mennesker i Norge. Risikoen for bivirkninger og
interaksjoner er stor og warfarinbehandling kan føre til alvorlige cerebrale- eller gastrointestinale
blødninger. Warfarin er det medikamentet som har det høyeste antallet rapporterte alvorlige
bivirkninger og flest meldte dødsfall i Norge. En av hovedutfordringene er etterlevelse hos
pasientene(compliance).Trygg og riktig bruk av warfarin er svært viktig i et pasientsikkerhetsperspektiv, og både for lave og for høye verdier av INR kan altså medføre alvorlige hendelser, inkludert dødsfall for pasienter. Det er
derfor svært viktig at pasienter har god kjennskap til hva som påvirker effekten av warfarin, og
viktigheten av riktig bruk. Helsepersonell har et stort ansvar for å følge opp pasientene og gi god
informasjon slik at det fører til bedre etterlevelse ved rådgiving. Mangelfull kunnskap blant
helsepersonell kan imidlertid føre til dårlig rådgiving og gi alvorlige medisinske konsekvenser for
pasientene. Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til å redusere antallet pasientskader som skyldes alvorlige og fatale bivirkninger av warfarin. Gjennom prosjektet ønsker vi å utvikle et e-læringsprogram om bruk av warfarin. Programmet skal øke kunnskapen om trygg bruk av Warfarin hos helsepersonell (sykepleiere/leger), og gjennom dette bidra til bedre rådgivning og veiledning av pasienter som står på warfarin.

Fast track brystsmerter -optimalt pasientforløp fra akuttmottak.

Prosjekteier: Klinikksjef Sindre Mellesmo, Klinikk for akutt- og mottaksmedisin, St. Olavs Hospital

Brystsmerter er ett av de vanligste problemstillingene i akuttmottaket ved St. Olavs Hospital. Omtrent syv pasienter ankommer i gjennomsnitt akuttmottaket daglig med denne problemstillingen. De fleste blir innlagt i sykehuset, men omtrent 40 % av pasientene får diagnosen upesifikke brystsmerter. Etablering av spesifikke pasientforløp for denne pasientgruppen - som har vært etablert internasjonalt, har medført reduksjon i liggetid uten økt risiko for morbiditet eller mortalitet. Målet er derfor å etablere og teste ut et effektivt pasientforløp for selekterte pasienter som identifiseres med lav risiko brystsmerter. Prosjektet vil kunne kategoriseres under det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammets ”Tidlig oppdagelse av forverret tilstand” hos pasienter som presenterer til akuttmottaket med en potensiell livstruende hjertemedisinsk tilstand. Prosjektets algoritme/sløyfe fokuserer på å (1) avklare pasienten raskt kardiologisk og (2) redusere og effektivisere liggetiden i sykehuset. Målet er å etablere og teste ut et pasientforløp (”Fast Track”) for lav risiko brystsmertepasienter som legger til rette for optimal logistikk og behandling. Selektering av pasienter ved bruk av validert kliniskbeslutningsverktøy er en viktig del av risikostratifiseringen av akuttmottakets brystsmertepasienter,men det er avgjørende med tilgjengelig kardiologisk kompetanse i front for å sikre høy faglig forankring, beslutningskompetanse et et grunnlag for ønsket effektivisering.

Pred-dose prosjekt: nedtrapping av prednisolon for revmatiske pasienter pasienter

Prosjekteier: Erik Rødevand, St.Olavs hospital

Beregning av prednisolonforbruk for tilstander som krever langvarig behandling med nedtrappende dosering over to til tre år og effektevaluering av digital verktøy for dosering av prednisolon. Flere revmatologiske tilstander krever langvarig behandling med prednisolon der man begynner med en høy dose som skal gradvis trappes ned over to år eller enda lengre. For raskt nedtrapping fører erfaringsmessig til hyppig tilbakefall/oppbluss av sykdommen, mens manglende nedtrapping fører til en rekke alvorlige bivirkninger som utvikling/forverring av sukkersyke, benskjørhet, overhyppighet av infeksjoner/sepsis, vektøkning, øyeskade, hudforandringer og muskelsvakhet. Det er nærmest daglig erfaring at nedtrapping IKKE foregår som planlagt av ulike grunner og ett av grunnene er at pasienten glemmer eller misforstår at og når han/hun skal trappe ned. Ikke sjeldent trappes ikke ned i det hele tatt og pasienten blir stående på en alt for høy dose i månedsvis. I dette prosjekt er det nå planlagt å lage en applikasjon for mobil som skal vise/minne pasienten daglig om den aktuelle dosen. Appen skal kunne loggføre forbruket over hele behandlingen. For effektevaluering er det imidlertid avgjørende å vite om mer om forbruket av prednisolon under dagens behandlingspraksis.

Økt fokus på trykksår

Prosjekteier: Medisin H, medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger v/Kari Auran Sjølyst

Formålet med prosjektet er å øke fokuset rundt forebygging og behandling av trykksår i avdelingen og slik redusere andel trykksår. Trykksår gir mange uheldige konsekvenser, inkludert en fordyret sykehusbehandling på grunn av behov for økt liggetid, disse pasientene får flere infeksjoner og har større fare for sepsis enn pasienter som ikke har trykksår. I tillegg kommer det at trykksår innebærer store smerter og psykisk belastning for pasienter.
Andel pasienter som legges inn på avdelingen med trykksår er økende. Det er viktig at disse personene får en rask og kunnskapsbasert behandling av sine trykksår, slik at tryggsårene gror og ovennevnte konsekvenser unngås. Fokuset ønskes styrket gjennom opplæring av tre ressurspersoner i avdelingen. Disse tre ressurspersonene vil etter opplæring få ansvar for å spre kunnskapen til alle ansatte gjennom jevnlig fokus på pasientsikkerhetsområdet trykksår. Ressurspersonene kan også brukes for hele medisinsk avdeling for å spre kunnskap om innsatsområdet på faglunsjer, nytilsatte dager, obligatoriske fagdager

Økt fokus på urinveisinfeksjon

Prosjekteier: Medisin A, medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger

Formålet med prosjektet er å øke fokuset rundt forebygging og behandling av helseassosiert urinveisinfeksjon i avdelingen ved opplæring av ressurssykepleiere og bruk av disse på tavlemøter og avdelingsmøter. Helseassosiert urinveisinfeksjon gir mange uheldige konsekvenser, inkludert en fordyret sykehusbehandling på grunn av behov for økt liggetid, disse pasientene får flere infeksjoner og har større fare for sepsis enn pasienter som ikke får urinveisinfeksjon. I tillegg kommer det at urinveisinfeksjon innebærer smerter og ubehag for pasienter.
Helseassosiert urinveisinfeksjon (HAUVI) kommer hyppigst av urinkateterinnleggelse. Det å bare legge inn kateter ved behov samt ivareta hygieniske prinsipper ved kateterinnleggelse og kateterstell er derfor god klinisk praksis. Vi opplever at prosedyre for urinveiskateter etterleves i for liten grad, og at det derfor er en risiko for at pasientene kan få HAUVI . Ved forrige prevalens hadde ingen urinveiskateter indikasjon på kurve og bare ett kateter hadde daglig legevurdering. Vi vil derfor øke kunnskap om forebygging av UVI i avdelingen.

Regional anskaffelse av e læring i HHLR og AHLR, 3 år

En regional anskaffelse av e-læringspakker på HHLR og AHLR som legges i Læringsportalen. Opplæringspakkene vil være tilgjengelig i hele regionen.

MedSim Norge

Det er gitt støtte til å arrangere en nasjonal nettverkskonferanse MedSim Norge