Ny spesialistutdanning - nye muligheter

1. mars 2017 startet den største reformen innen legenes spesialistutdanning i nyere tid. En kvalitets- og ansvarsreform med store endringer i ansvar, roller og oppgaver i utdanningen. 

​Det tverregionale samarbeidet 

For å få til en nasjonalt samordnet utdanning helt fra starten, har de fire regionale helseforetakene etablert et tverregionalt prosjekt, koordinert av Helse Sør-Øst RHF. Prosjektet vil bestå inntil de fire regionale utdanningssentrene (RegUt) er i full drift, og den nye modellen kan følges opp i ordinær styringslinje i alle helseforetak/sykehus.

Prosjektet eies av de fire administrerende direktørene i RHFene. Ellers er de fire regionale fagdirektørene, HR-direktørene, RegUt-lederne, leger i spesialisering (LIS), fagpersoner, kliniske ledere, konserntillitsvalgte, brukere, universitetene, Helsedirektoratet, Legeforeningen og andre involvert i arbeidet. For å spre informasjon og åpenhet om innføringen av ny modell, er det etablert en nettside www.lis-utdanning.info, som også kan følges på facebook.

Arbeidsgruppene i prosjektet har utført oppgaver innen finansiering, avtaleinngåelser, felles IKT-system, etablering av RegUT, læringsaktiviteter, veiledning, simulering, e-læring, overgangsordninger og koordinering av utdanningsløp. Hovedfokus til nå har vært å støtte helseforetakene/sykehusene i oppstart av del 1 i september 2017 og del 2/3 i mars 2019. 

Læringsmål

I ny spesialitetsforskrift er det læringsmålene som er førende for fremdriften i utdanningen, ikke tid og sted. Det er ikke nok, som i dag, å signere at en oppgave er utført; den skal kunnes. Læringsmålene skal beskrive hva en LIS skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Helseforetaket/sykehuset har ansvar for å vurdere om læringsmål er oppnådd, og må sørge for at det er gode systemer for dette. Oppgaven kan delegeres, og vil i praksis utføres av veileder og supervisør, med signering/godkjenning av nærmeste leder. 

Læringsaktiviteter

Utdanningsvirksomheten skal legge til rette for læringsaktiviteter som er nødvendig for at LIS skal nå læringsmålene. Kandidaten har ansvar for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen og delta i læringsaktiviteter. Den viktigste læringsaktiviteten for LIS er klinisk praksis under supervisjon. I tillegg vil det legges opp til digital læring, gruppeveiledning, internundervisning (minimum 70 timer per år), kurs, refleksjonsnotater, selvstudium, simulering og ferdighetstrening. Helseforetakene anbefales å videreføre aktiviteter som fungerer godt og koble eksisterende og nye læringsaktiviteter til vedtatte læringsmål.

Et midlertidig nasjonalt fagråd for del 1 har vurdert behovet for å stille interne krav om obligatoriske læringsaktiviteter. Det ble ikke ansett som nødvendig for del 1 både fordi læringsmålene og de anbefalte læringsaktivitetene ble vurdert som førende nok, og fordi del 1 skal være lokalt forankret, slik turnustjenesten er i dag. Det ble imidlertid foreslått å bistå foretakene med veilederkurs, kommunikasjonskurs og oppsett av introkurs. Dette følges opp av RegUtene. Påmeldingene til kurs for veiledere (overleger og erfarne LIS som skal veilede LIS1) har vært overveldende.

Regionalt utdanningssenter

RegUt skal legge til rette for læringsaktiviteter helseforetakene ikke kan ivareta selv (kurs, teoretisk undervisning, simuleringstrening med mer). De skal også legge til rette for at LIS kan oppnå læringsmål som bare kan nås ved universitetssykehusene og for samarbeid med universitet, Legeforeningen, kommunene mfl. RegUt vil i løpet av 2017 gradvis overta prosjektets ansvar for å koordinere utdanningen nasjonalt og for å videreføre, videreutvikle og fornye kurs, simulering og e-læring. Den koordinerende rollen vil ivaretas av RegUt i Helse Vest frem til 1. februar 2019. 

Felles IKT-løsning

LISenes kompetanse skal dokumenteres i et felles IKT-system. Systemet vil erstatte den papirbaserte dokumentasjonen som underskrifter, kursbevis etc. I det nye IKT-systemet kan LIS få dokumentert gjennomførte læringsaktiviteter (supervisjon, veiledning/gruppeveiledning, kurs, simulering/ ferdighetstrening), som grunnlag for vurderingen av oppnåelse av læringsmål. IKT-løsningen gir også mulighet for enkel signering via mobil-App. Verktøyet vil være ferdig utviklet og klar til bruk i alle sykehus innen høsten 2017. 

Oppstart del 1

De første legene begynner i del 1 i september 2017. Da skal for eksempel Sykehuset Innlandet og Sørlandet sykehus, som har henholdsvis 48 og 26 turnuskandidater hvert halvår, legge til rette for ny LIS-utdanning for alle disse. Det vil bli krevende. I løpet av de første 12 månedene i sykehus skal hver LIS1 oppnå 38 kliniske læringsmål (16 læringsmål i tillegg for de som har psykiatri) og 24 læringsmål innen de felles kompetansemodulene. Felles kompetansemoduler (FKM) skal gi breddekompetanse innen etikk, kommunikasjon, pasient- og brukermedvirkning, kvalitet og pasientsikkerhet med mer.

Mange av læringsmålene har omfattende krav om at LIS må kunne utføre viktige elementer i en klinisk prosess (vurdering, utredning, diagnostisering, behandling, oppfølging osv). FKM-læringsmålene skal i tillegg integreres i denne prosessen. Sykehusene må derfor planlegge nøye hvor og hvordan læringsmålene kan oppnås (utdanningsplan), styrke kompetansen innen veiledning og supervisjon og lage arbeidsplaner for å sikre tid til læringsaktivitetene. Det nye IKT-systemet for oppfølging av hver LIS1 skal også tas i bruk.

Både den nye spesialistforskriften og læringsmålene for del1 er utarbeidet etter omfattende høringsprosesser. I ettertid har det vært uttrykt bekymring for den nye spesialistutdanningen. Innspill er viktig for å få til en god utdanning, og bør inn i de pågående prosessene for ny modell. Samtidig er det viktig at fremdriften ikke stopper opp. Helseforetakene tar oppgaven med ny utdanning på største alvor og er godt i gang med tilretteleggingen for del 1. Helsedirektoratet har likevel åpnet for en viss justering av læringsmål for del 1, dersom dette er avgjørende for faglig innhold eller gjennomføringen av del 1. Forslag om større endringer krever ny høringsrunde og må følges opp etter oppstart av del 1. 

Del 2 og 3

Så snart læringsmålene for del 2 og 3 er forskriftsfestet, vil helseforetakene begynne planleggingen av utdanningsløp for hver enkelt spesialitet. Det må avklares hvilke læringsmål som ikke kan oppfylles i eget foretak og hvor mange LIS som må til et annet HF/privat for å oppnå spesielle læringsmål. Det må lages arbeidsplaner for veiledning og supervisjon, og ekstra kostnader/ressurser må legges i budsjettet.

Kvalitet i utdanningen

Utdanningen kvalitetssikres blant annet ved at helseforetakenes utdanningsplaner for hver spesialitet må godkjennes av Helsedirektoratet. Her kan spesialitetskomiteene bistå Helsedirektoratet i vurderingen av om kravene til utdanningsvirksomheten er gjennomført (spesialitetsforskriftens § 23).  I tillegg arbeider det tverregionale LIS-prosjektet med å få på plass system for evaluering av del 1 og følgeforskning av hele LIS-utdanningen.

Det er arbeidsgivers ansvar til enhver tid å sikre faglig forsvarlighet, også overfor de 40 % av legene som til enhver tid er under utdanning. Læringsmålene vil styrke pasientsikkerheten ved at oppnåelse av læringsmål bekrefter at LIS virkelig kan utføre en aktivitet på en forsvarlig måte.

For nærmere beskrivelse av arbeidet med ny modell vises til artikkel i Legetidsskriftet nr.10-2016  og kronikk i Dagens medisin 1. mars 2017.